Debattantene på rekke og rad: Anders B. Werp (H), Ulf Erik Knudsen (Frp), Per Olaf Lundteigen (Sp), Ulla Nordgarden (V), Martin Kolberg (Ap), Lena Reitan (SV) og Eva Høili (Krf).

Lundteigen ville ikke bli kalt "en anakronisme"

"Mangfold - trussel eller berikelse?" var overskriften da Human-Etisk Forbund i Buskerud arrangerte debattmøte i Drammen i går kveld.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.08.2009 kl 11:13

I går var det debattmøte i Drammen om stat og kirke, formålsparagraf i skole og barnehage, hva man legger i begrepet mangfold mm. Buskerud fylkeslag hadde invitert kandidater fra alle stortingspartiene.

Frisk, men saklig debatt

Fylkesleder Tom Hedalen innledet møtet med håp om en frisk, men saklig debatt. Hedalen ble neppe skuffet.

Ordstyrer og informasjonssjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, utfordret ved å hevde at Norge som nasjon er novise når det gjelder behandling av mangfold. Han poengterte at man for hundre år siden kunne risikere ikke å få jobb uten å være kristen. Han mente at det er langt igjen for det religiøse mangfoldet, når det for eksempel arrangeres kristne feltandakter i Forsvaret, kongen er nødt til å tilhøre en bestemt religion og man uansett religion begraves på kirkegårder.

- Også humanister har en lei tendens til å dø, påpekte Brun-Pedersen.

Like rettigheter og respekt

Like rettigheter, likeverd og gjensidig respekt stod ikke uventet sentralt i politikernes innledninger som skulle svare på hva de legger i begrepet mangfold. For øvrig hadde de sju kandidatene dels svært ulike perspektiver. Tre minutter fikk de hver, debattrekkefølgen forsøksvis etter partistørrelse.

Arbeiderpartis førstekandidat og tidligere partisekretær Martin Kolberg snakker etter eget utsagn "alltid lenge" og holdt således en seks minutters innledning. Kolberg vedgikk at Arbeiderpartiet har hatt en "pragmatisk innstilling" til statskirken, og sa at han er for å skape bred politisk enighet. Han mente at Human-Etisk Forbund bør være fornøyde med staskirkeforliket.

Fra innvandrere til medvandrere

Fremskrittspartiets Ulf Erik Knudsen framholdt at mangfold er positivt i forbindelse med skoler, klesstil og butikker, men at det er blitt et moteord som blant annet førte til fjorårets mangfoldår med "kenyanske tam-tam-trommer og tyrkisk folkedans".

I likhet med Knudsen, la Anders B. Werp fra Høyre vekt på valgfrihet som et sentralt politisk begrep og at man må akseptere at man velger forskjellig. Lena Reitan fra SV innrømmet at SV ikke er helt fornøyde med statskirkeforliket, men sa at politikk handler om kompromisser.

Eva Høili fra Kristelig Folkeparti mente at man i stedet for innvandrere bør snakke om medvandrere, om broer i stedet for murer.

Venstres Ulla Nordgarden ønsket seg et samfunn der alle typer mennesker ble inkludert, men mente at vi nå er langt derfra og at det i Norge er mange grupper som lever side om side.

Staskirkelig anakronisme?

Temperaturen steg da Per Olaf Lundteigen først ble glemt og siden oppfattet at ordstyrer Jens Brun-Pedersen kalte hans parti "en anakronisme".

Brun-Pedersen skyndte seg å si at det var statskirken han hadde betegnet som en anakronisme, ikke Lundteigens senterparti.

- Jeg hadde ikke ventet meg en debatt på "Hegnar-nivå", sukket Lundteigen.

Åpen og inkluderende kirke?

I den videre debatten om statskirken hevdet Ulla Nordgarden fra Venstre at statskirken slett ikke er åpen og inkluderende, at toleransen avhenger av den enkelte prest, men ikke finnes på noe generelt plan.

Kolberg fra Ap innvendte at statskirken står sterkt i den norske befolkningen og ikke er til noe hinder for Human-Etisk Forbund.

Knudsen fra Frp mente at Den norske kirke er venstrevridd, og sa at dette er en av grunnene til at Fremskrittspartiet ønsker et skille mellom kirke og stat. Knudsen sa at han hadde "stor sans for Gud, men ikke for mannskapet".

Eva Høili fra KrF understreket at hun ønsker å beholde statskirken.

- Men den kan rendyrkes slik at man får fjernet benkesliterne som ikke engang er benkeslitere, sa Høili.

Lundteigen oppfattet Høilis betegnelse "benkeslitere" som nedlatende:

- Toleransen er ikke til stede, mente han. Jeg trenger ikke utøve min tro på bestemte steder.

- Ikke antireligiøs!

De omkring 40 publikummerne hadde etter hvert blitt ivrige etter å komme med egne synspunkter og spørsmål. Olav Boye fikk åpne publikumsrunden:

- Religion er som en klam hånd, det er på tide å "rødde" opp!

Jens Brun-Pedersen presiserte at Human-Etisk Forbund aldri har vært noen "anti-religiøs" organisasjon, at organisasjonen kjemper for religionsfrihet som innebærer retten til å være kristen, muslim og så videre. Presiseringen vakte applaus i salen.

Videre ble det stilt spørsmål om hvor stor oppslutning statskirken egentlig har, om når man er integrert. Det ble svart med nøkkelordene respekt, inkludering og deltagelse i det norske samfunnet.

- Det er ikke jeg som skal definere når noen er integrert, mente Venstres Ulla Nordgarden.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...