Hvis man finner liv på Mars er det ikke lenger mulig å si at livet på jorda er unikt. Da må man konkludere med at liv i universet er svært vanlig. Men så langt har man ikke funnet noe. Bildet er fra Mars-ekspedisjonen i 1997. Foto: Nasa

- Langt unna å påvise liv på Mars

Hans E.F. Amundsen tester utstyr som skal brukes i framtidige Mars-ekspedisjoner. Det skjer i Mars-lignende tilstander på Svalbard.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.03.2009 kl 14:46

Livets opprinnelse stod på agendaen for Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo i dag.

Hans E.F. Amundsen var invitert til å snakke om det alltid fengende temaet "finnes det liv i verdensrommet".

Amundsen er geolog ved Senter for geologiske prosessers fysikk ved UiO. Han jobber for tiden med å teste ut utstyr som skal brukes på en Mars-ekspedisjon i 2011. Uttestingen skjer i Sverrefjell ved Bockfjorden på Svalbard.

Målet med 2011-ekspedisjonen er nok en gang å lete etter liv på Mars. Dette er et mål som, tross stadige optimistiske oppslag i tabloidpressen, langt fra er nådd, skal vi tro Amundsen.

- Det er funnet en rekke tegn som tyder på at det kan ha eksistert liv der, men tilsvarende tegn har vi funnet også på Svalbard, på steder der det overhodet ikke eksisterer organisk liv, sa han.

Ingen bevis

Forskerne er for eksempel enige om at det har eksistert vann på Mars, og at det sannsynligvis gjør det fortsatt, i form av is. Det later også til å være både nitrogen og karbonforbindelser der, noe som også blir sett på som en forutsetning for organisk liv.

Men alt dette kan altså være tilstede, selv om det aldri har eksistert organisk liv. Dermed er man like langt. Organisk liv er ingen nødvendig forutsetning for det man har funnet på Mars så langt, fortalte Amundsen.

Under dagens foredrag på Blindern fikk vi blant annet høre om en Mars-meteoritt som ble funnet i Antarktis i 1996. Mikroskopiske formasjoner som ble funnet i denne, og som lenge ble sett på som tegn på liv, har også blitt funnet på Svalbard i miljøer uten organisk liv. Så det er ingen tvil om at "liv-lignende" ting kan dannes selv om det ikke har vært reelt organisk liv involvert, understreket Amundsen.

Ny Mars-ekspedisjon i 2011

Derfor må man fortsette å lete. I 2011 sender Nasa opp en ny sonde til Mars. Hans E.F. Amundsen og forskningsteamet hans tester nå ut utstyr som skal være med på denne ferden.

Utstyret blir mer avansert denne gangen, og selve farkosten som skal kjøre rundt på Mars, roveren, blir langt større enn tidligere. Den blir omtrent på størrelse med en personbil. Dette for å kunne kjøre lengre og undersøke større områder, fortalte Amundsen.

Et viktig spørsmål i dette arbeidet, er når man skal kunne si at man har funnet bevis for at det har eksistert, eller fortsatt eksisterer, organisk liv. Amundsen hadde noen tanker om hva dette kunne bli.

- Hvis vi finner et fossilt skjelett, er jo all tvil blåst av banen. Men jeg mener det også holder hvis vi klarer å påvise rester av klorofyll eller biter av DNA. Det er ingen annen forklaring på dette enn organisk liv. Det samme gjelder hvis vi finner enkelte proteiner, deler av cellevegger eller noe sånt, sier han.

- Hva er det sterkeste indikasjonen på utenomjordisk liv vi kjenner i dag?

- Det tror jeg må være en del stromatolitt-lignende steiner man har funnet på Mars. Stromatolitter er sedimentære bergarter som her på jorda forteller oss hvordan alger og bakterier vokste i en svært tidlig fase av jordas utvikling. Men heller ikke dette er noe sikkert "bevis" for at det har vært organisk liv på Mars. Det kan finnes andre, ikke-organiske forklaringer på dette også, forteller han.

Les mer om Amundsens prosjekt i denne Aftenposten-artikkelen

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

GMO del 4:

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

– Oppsummert tyder forskningen på at de GMO-ene vi har sett så langt, inkludert de fra Monsanto, ikke er farlige, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...