Konfirmantene blir idømt straff i rollespillet «Your Choice». Foto: Steinar Ågotnes

Ideelt for etisk refleksjon:

Lager egne rollespill til Humanistisk konfirmasjon

Et menneskerettighetsbrytende fengselsopphold, 20 timer i en diktaturstat og en verden der de fleste er utslettet av virus. Det er utgangspunktet for tre egenutviklede rollespill brukt i Humanistisk konfirmasjon i år. Oppdragsgiverne og utviklerne er skjønt enige om rollespillets mulighet til å få ungdommen til å reflektere rundt etiske spørsmål.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.06.2018 kl 10:12

Humanistisk konfirmasjon har som formål å styrke ungdommenes evne til selvstendig tenkning og etisk handling. Derfor tar konfirmasjonskursene opp mange ulike tema til diskusjon – for at ungdommene sammen skal kunne reflektere rundt spørsmål om rett og galt. Rollespill om flyktninger har vært et viktig supplement til kurset i flere år. En stund deltok omkring halvparten alle konfirmantene enten i Røde Kors’ «På flukt» eller rollespillet til Camp Refugee. Men nå er begge nedlagt, henholdsvis på ubestemt tid og permanent.

Det betyr derimot ikke at rollespill ikke lenger er del av Humanistisk konfirmasjon. Tvert imot har det skjedd mye nybrottsarbeid på området, på initiativ fra frivillige i ulike lokallag i Human-Etisk Forbund.

Måtte lage alternativt opplegg

Tidligere leder i Stavanger lokallag, Kjetil Nordbø.



I Stavanger har Kjetil Nordbø, som da var leder i lokallaget, stått i spissen for utviklingen av rollespillet «For nasjonen» – som i år er det største rollespillet i Human-Etisk Forbund. Alle lokallag i Aust- og Vest-Agder, samt alle lokallag i Rogaland, med unntak av Haugalandet, Indre Ryfylket og Jæren, har sine konfirmanter med. Bakgrunnen forklarer han slik:

– Våre konfirmanter deltok i mange år på «Camp Refugee», men økonomi og reisetid ble etter hvert utfordrende faktorer. Som lokallagsleder regnet jeg ut at det kostet nesten 1700 kroner per konfirmant i utgifter til rollespilleverandøren, busser til over 350 konfirmanter, ferjebilletter, lokalleie, mat og mer, forteller Nordbø som i dag er organisasjonssekretær i Agder-fylkene.

I 2015 måtte lokallaget på kort varsel laget et alternativt opplegg til rollespill-helgen, da uvær forhindret konfirmantene fra de sørlige lokallagene i Rogaland å reise over fjorden for å delta på «Camp Refugee» nord i fylket. Sammen med flere faktorer ble det kroken på døra for videre bruk av flyktningerollespillet, men lokallaget ville gjerne fortsette å bruke rollespill i konfirmasjonsundervisningen.

Så kom noen med ideen om å lage sitt eget.

– Etter hvert kom jeg i kontakt med Nina Tunge-Kvamme som også er humanist og har lang erfaring fra rollespill, forteller Nybø.

Fiktiv diktaturstat

I rollespillet «For nasjonen» får ungdommene får føle på kroppen hvordan det er å leve i en stat hvor individet ikke betyr noe og hvor menneskerettighetene stadig brytes. Foto: Kjetil Nordbø




Det førte til samarbeid med en gruppe erfarne spill-arrangør. I starten ble ulike ideer vurdert, også flyktningetematikk, men til slutt ble fokus lagt mer overordnet på menneskerettigheter og etiske valg. Resultatet er «For Nasjonen», et rollespill satt i en fiktiv diktaturstat, inspirert både av George Orwells 1984, filmene «V for Vendetta» og «The Wave» og realityserien «Diktaturet», som var ledet av Leo Ajkic og gikk på NRK. Ungdommene får føle på kroppen i 20 timer hvordan det er å leve i en stat hvor individet ikke betyr noe, hvor deres menneskeverd er avhengig av hvilken nytteverdi de har i samfunnet og hvor menneskerettighetene brytes hele veien.

Det er firmaet Rekkevidde AS som tar seg av produksjonen, slik at det ikke hviler på de frivillige konfirmasjonsarrangørene i Human-Etisk Forbund.

Ville dekke flere behov

Konfirmasjonsansvarlig i Haugalandet lokallag, Harriet Hove.


Et annet lokallag som på omtrent samme bakgrunn fått utviklet eget rollespill, er Haugaland lokallag lenger nord i Rogaland. Harriet Ramstad Hove er kursleder og leder for konfirmasjonsutvalget. I år gjennomførte lokallaget for andre år på rad rollespillet «Your Choice», for i underkant av 200 konfirmanter.

«Your Choice» setter ungdommene i roller som personer med kriminelt rulleblad og kaster dem inn i en situasjon der de blir pågrepet av politiet, fengsles, framstilles for retten og blir dømt til samfunnsstraff. Alt foregår på engelsk for at de lettere skal distansere seg fra seg selv og spille en rolle.

– Tidligere har vi hatt besøk i fengsel som en del av konfirmasjonskurset, noe som har vært veldig vellykket. Men fordi antall konfirmanter har økt så sterkt de seinere årene, er vi blitt for mange til at vi kan gjennomføre fengselsbesøk, sier Hove.

Møte med virkeligheten

– Vi tok kontakt med eventfirmaet Yes Man og spurte om de kunne samarbeide med oss og utarbeide et rollespill, der vi også fikk med oss tematikken fra fengselsbesøket. De tente på ideen.

På bakgrunn av faktiske personer som sitter med fengselsdommer ble det utarbeidet roller til rollespillet. Rett etter at rollespillet er gjennomført, får ungdommene møte en av de virkelige personene som rollene er basert på, som forteller om sitt liv og deltar i et måltidet sammen med dem. Det pleier å gjøre inntrykk og er givende – både for konfirmanter og mennesket bak en av rollene.

– «Your Choice» skal få konfirmantene til å reflektere over hvor lite som skal til for å havne feil ut i livet, sier Hove.

Fokus på valg

I rollespillet «Your Choice» får ungdommene roller som personer med kriminelt rulleblad og blir kastet inn i en situasjon der de pågripes av politi og til slutt dømmes til samfunnsstraff.


Målsettingen for rollespillet er å dra inn flere av temaene berøres i konfirmasjonskurset.

– Vi har lagt inn brudd på menneskerettighetene i spillet nettopp for å kunne bruke det i gruppediskusjon seinere, sier hun.

Noe av det viktigste er likevel fokus på valg:

– «Hva kan vi velge? Hvordan velger vi? Kan vi endre mening?» Det var noe vi ønsket å ha med inn i rollespillet.

Uten å gå i detalj på hva ungdommene gjennomgår i rollespillet, kan vi avsløre at det å miste kontroll over tiden og over inntak av mat, er inkludert som element i spillet.

– Ungdommene forteller i etterkant at vanlig brød aldri har smakt så godt som når de spiser frokost morgenen etter at spillet begynte. Da tror de at de har gått minst et døgn uten mat.

I fjor spiste 160 konfirmanter brød beregnet til 200 stykker.

Kurslederne bruker en kurskveld til forarbeid til rollespillet. Deretter brukes det aktivt i konfirmasjonskurset i etterkant. Hvor mye er opp til hver kursleder.

– Vi har et direkte etterarbeid med en intervjurunde hvor vi går gjennom rollespillet. Vi spør hva de tenkte i forhold til de ulike delene og har en diskusjonsrunde. Det er litt for å høre hva de tenker om det og hva de fikk ut av det og sånt. Det vi ser er jo at diskusjonen går hett. Når de har deltatt i rollespillet diskuterer de temaene på en helt annen måte og er mye mer engasjerte i diskusjonen, forteller hun.

– Enklere å sette seg inn

Hove mener tematikken i «Your Choice» er enklere å relatere seg til for ungdommene enn det å være flyktning.

– Vi merker at det er enklere for alle å sette seg inn i rollene, ikke bare de som er vant til rollespill og teater, fordi det er så nært. En del kjenner noen som sitter i fengsel også.

Hun understreker at de har beredskap i forhold til dem det blir for nært for, og selvsagt «nødstopp»-mulighet for de som trenger det under rollespillet.

En annen dystopisk framtid

Rollespill-utvikler Martin Nielsen i Alibier.


Lenger nord var det første helg i mars «urframføring» på et nytt rollespill for konfirmanter. Martin Nielsen i Alibier AS er utdannet statsviter, har mange års erfaring fra laiv rollespill og har jobbet med utvikling av rollespill i læringssituasjoner siden 2013. Han er en av to prosjektledere fra Alibier som i samarbeid med Human-Etisk Forbunds lokallag i Trondheim har utviklet rollespillet. Bestillingen var et ønske om fokus på det å ta stilling til etiske dilemma. Resultatet er «Utposten», som foregår i et postapokalyptisk scenario satt til nær fremtid. Et virus har utslettet de fleste mennesker, og de som er igjen lever under vanskelige kår. Deltagerne blir stilt overfor en rekke etiske dilemma – små og store.

– I spillet prøver vi å gi deltagerne valg. Noen valg er veldig synlige, for eksempel at de må gjennomføre en folkeavstemning med to konkrete valgmuligheter for hva de skal gjøre. Men underveis blir deltagere også satt i ulike situasjoner i kraft av sin rolle, der de må ta valg. Det er ikke sikkert alle skjønner at de står i etiske dilemma. Men det er noe vi håper demrer i etterarbeidet. For å være på sikre siden har vi altså lagt inn helt tydelige valg som vi vet alle vil få med seg, forteller han.

Men ingen av dilemmaene ungdommene presenteres for har tydelige svar. Her er det ingen fasit.

Velegnet læringsmetode

Rollespillet «Utposten» foregår et postapokalyptisk scenario satt til nær fremtid, hvor et virus har utslettet de fleste mennesker. Foto: Alibier/Ingrid G. Aune Nilsen


Samarbeidet med Trondheim lokallag har bestått i at lokallaget har kommet med ønsker til Alibier, som så har jobbet fram noen forslag i tråd med det. I tillegg har Alibier og representanter fra lokallaget møttes til workshops.

– De har kommet med målsettingene, så har vi kommet med forslag. Så har vi diskutert hvordan vi kan gjøre det.

Nielsen mener at det som gjør rollespillet velegnet som læringsmetode er at omstendighetene gir et «alibi», en «sosial kamuflasje» som gjør en i stand til å utforske nye perspektiver.

– Da kan det gi rom for å prøve ut andre perspektiver og å gjøre ting som deltagerne ellers ikke ville ha gjort – uten at det medfører konsekvenser. Det å ha med seg en opplevelse «under huden», at man selv tok del, kan gjøre det enklere å forholde seg til en situasjon eller problemstilling.

Det er i prinsippet samme sak som å «tenke seg» en gitt situasjon, bare at rollespillet er mer virkningsfylt gjennom kostymer, rekvisitter og andre mennesker som er med og «later som».

– Man kan se verden gjennom andre briller, og derfor er det et godt utgangspunkt for refleksjoner.

Refleksjon over valgene

Rollespillentusiasten mener rollespill har stort potensial som verktøy for å fremme forståelse, utforske ulike handlingsalternativer og åpne dører til ny innsikt, når det brukes riktig.

– Mye av refleksjonen skjer etter selve rollespillet, når man setter seg ned og kan strukturere tankene sine, og man snakker om hvorfor man gjorde de valgene man gjorde. For eksempel kan man snakke om pliktetikk og konsekvensetikk og hekte det på de konkrete situasjonene de opplevde i rollespillet.

Selve rollespillet varer i omkring fire timer, men i forkant skal det brukes minst tre timer på forberedelser. Da skal deltagerne gjøres trygge på selve spillsituasjonen, slik at de ikke er redd for å gjøre feil.

– De må gjerne være bekymret for det som handler om virus eller andre deler av fiksjonen i rollespillet, men de skal være så trygge som mulig på selve rollespillsituasjonen og hva som forventes av dem.


I rollespillet «Utposten» lever menneskene som er igjen under vanskelige kår, og deltagerne stilles overfor en rekke etiske dilemma. Foto: Alibier/Ingrid G. Aune Nilsen



Nielsen forteller at det umiddelbart etter at rollespillet er avsluttet gjennomføres en times tid med bearbeiding og etterarbeid. Det er mest for at deltagerne skal få «lande» og for å forsikre seg om at alle har det bra.

– Mange har gjerne behov for spontant å dele erfaringer rett etterpå etter å ha hatt rollespill-fokus i flere timer. Men det viktigste skjer i undervisningen seinere. Vi lager kursmateriell som kan brukes av kursledere etterpå.

Fri tanke var i kontakt med Nielsen før rollespillet hadde urpremiere, men etter at utviklerne hadde hatt gjennomgang av det med Trondheim lokallags lokale konfirmasjonskursledere.

– Jeg er sikker på at kurslederne kommer til å gjennomføre et solid etterarbeid. På første kurskveld etter rollespillet skal det arbeides med gjenhenting av rollespill-opplevelsen, og deretter er det øvelser for å hjelpe konfirmantene til å reflektere over valgene de tok.

De konkrete øvelsene handler blant annet om det å diskutere ansvar. I «Utposten» er det mange som har sin del av skylden. Det aller viktigste er likevel å diskutere valgene som ble gjort. Med seg under gjennomføringen av rollespillet har Nielsen også psykolog, lege og flere med bakgrunn fra pedagogikk og formidling.

Godt fornøyd lokallag

Konfirmasjonsansvarlig i Trondheim lokallag, Ola Swang.


Konfirmasjonsansvarlig i Trondheim lokallag og selv kursleder for konfirmanter, Ola Swang, forteller at rollespillet stort sett svarte til forventningene.

– Det var en del å ta tak i etter første gjennomføringsdag, men når «barnesykdommene» ble rettet opp, ble det veldig, veldig bra, forteller han.

Som kursleder hadde han selv konfirmanter som deltok i rollespillet.

– Jeg opplever det som at alle konfirmanter har fått mye ut av det. Mine konfirmanter var med på første gjennomkjøring. I etterarbeidet har de vist at de fikk mye ut av deltagelsen, gjennom sine refleksjoner og deltagelse i diskusjonene vi har hatt.

Swang synes at rollespillet gir et nytt og litt annerledes grunnlag for å diskutere temaene i kurset.

– Jeg tror rollespillet bidrar til økt forståelse for de problemstillingene som rollespillet nettopp tar opp.

I år var det bare Trondheim lokallags konfirmanter som fikk delta i rollespillet, men de andre lokallagene i Trøndelagsområdet var invitert til å observere.

– Vi håper at de andre lokallagene i Trøndelag har lyst til å benytte seg av Utposten, og bistår gjerne med det vi kan i den sammenheng.

Avventende

Konfirmasjonsansvarlig i Seremoniavdelingen, Siri Sandberg.


Ingen av disse rollespillene er utviklet i samarbeid med Human-Etisk Forbunds Seremoniavdeling, som har ansvaret både for kurs og seremoni i Humanistisk konfirmasjon. Rådgiver for konfirmasjon, Siri Sandberg, er avventende til de nye rollespillene.

– Vi vet at de rollespillene som har vært brukt tidligere har hatt både styrker og svakheter, og det gjelder både innhold og det praktiske rundt. Det skaper en del engasjement fra frivillige – selve det å gjennomføre en slik happening – samtidig som det krever mye ressurser å gjennomføre. Nettopp fordi det er ressurskrevende og det er veldig ulikt fra lag til lag hva slags ressurser de har, og hva slags hensyn de må ta, ønsker vi ikke å pålegge rollespill heller, sier hun. Det er opp til lagene om de ønsker at rollespill skal være del av kursene de arrangerer.

For de som har rollespill, understreker hun at måten det forberedes på og bearbeides på i ettertid har mye å si for om rollespillet bidrar til å oppnå målsettingen for konfirmasjonskurset.

– Rollespill kan være veldig fin opplevelse i seg selv, men det blir en oppgave for kursleder å få det til å henge sammen med resten av kurset.

Hun er spent på hvordan erfaringene vil være når denne sesongen med nye eller nyere varianter av rollespill skal oppsummeres, og ikke minst hva ungdommene synes om det.

Om det er en ide for Human-Etisk Forbund å utvikle rollespill som kan brukes av alle lokallag, er hun usikker på.

– Akkurat i øyeblikket har vi to praktiske utfordringer som gjør at det ikke er aktuelt i nær framtid. Det ene er at forbundet har hatt en økonomisk situasjon der det å starte store utviklingsprosjekt ikke har vært aktuelt. Det andre er at det finnes ingen aktører å samarbeide med som kan ta på seg noe sånt i så stor skala som det er snakk om.

Sandberg er opptatt av å understreke at et konfirmasjonskurs uten noen form for tilleggsaktivitet også er et fullverdige kurs.

– Det at vi har gått fra at omtrent halvparten har hatt rollespill til at bare en liten andel konfirmanter har det, betyr ikke at kurset blir dårligere av den grunn, understreker hun.

Et kjempeløft

I Haugaland står lokallaget selv for det meste under gjennomføringen av rollespillet. Det tar på, særlig siden antall konfirmanter nesten har fordoblet seg på fem år – fra drøyt 100 til rett under 200 i år. På Haugalandet er det mange flinke frivillige, men de trenger enda flere for å ta unna. Likevel regner Harriet Hove med at det ikke er noen tvil om at de kommer til å videreføre rollespillet neste år.

Selv hadde hun tenkt å ta en pause fra konfirmasjon, men siden tilstrømmingen var så formidabel, kunne hun ikke gi seg nå.

– Det er givende og spennende arbeid! Jeg er selv mor til konfirmant, men jeg har på langt nær de samtalene med min sønn som jeg har med den konfirmantgruppa jeg leder. Jeg lærer utrolig mye av disse ungdommene.

En kortere versjon av denne saken stod tidligere på trykk i Fri tankes papirutgave.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...