Madalyn Murray O'Hair (1919-1995) var en skarp og provoserende stemme i den amerikanske ateistbevegelsen fram til sin tragiske død i 1995. Hun utrettet mye, men skapte også høye bølger, motsetninger og raseri. I 1964 kalte Life magazine henne for "the most hated woman in America".

Historien begynner i 1963. Da skapte O'Hair amerikansk rettshistorie da hun fikk gjennomslag i Høyesterett for at sønnen Bill måtte slippe bibellesing i skolen. Hun mente at bibellesing var i strid med USAs grunnlov, og fikk medhold. Rettssaken satte presedens og førte til at bibellesing ble forbudt i amerikanske skoler. USA har et strengt grunnlovsfestet skille mellom stat og kirke.

Autoriær ledelse førte til splittelse

Etter seieren i rettssalen stiftet O'Hair organisasjonen American Atheists. Hensikten var å kjempe for ikke-troendes borgerrettigheter, forsvare skillet mellom stat og kirke og de grunnleggende menneskelige frihetene. De første 20 årene utviklet American Atheists seg som en vanlig medlemsorganisasjon med lokale avdelinger på ulike nivå.

Etterhvert ble det rom for å lønne en del ansatte. American Atheists solgte bøker, reiste rundt og holdt foredrag, debatterte i mediene og arrangerte konferanser. Madalyn Murray O'Hair fungerte i store trekk som ateismens ene stemme og ansikt i USA gjennom 60- og 70-tallet. Hun ble blant annet kjent gjennom en rekke søksmål mot den amerikanske staten for brudd på grunnlovens krav om å "ikke støtte noen form for religion".

O'Hair hadde en svært autoritær lederstil, noe som gjorde at det etterhvert bygde seg opp indre spenninger i organisasjonen. I 1982 holdt O'Hair en mye omtalt tale der hun listet opp en rekke "ateist-typer" som hun fant uakseptable, og som hun ikke ønsket i organisasjonen sin.

Videre utover på 80-tallet forverret det seg ytterligere, og i 1991 hadde organisasjonen fått nok. Da brøt mange av lokallagene ut og dannet Atheist Alliance International. En annen versjon av samme hendelse er at O'Hair selv sparket dem ut.

Uansett hvem som var den aktive parten; splittelsen var et faktum. American Atheists var nå redusert til O'Hair selv, sønnen Jon Garth, sønnedatteren Robin som hun hadde adoptert og noen få administrativt ansatte. Hele aktiviteten foregikk i O'Hairs hus i Austin, Texas.

Mor, sønn og barnebarn levde, arbeidet og ferierte sammen. På grunn av alle pengene American Atheists hadde bygget opp gjennom årene, samt omdømmet til organisasjonen og O'Hairs kjendisstatus, framstod likevel American Atheists som en slagkraftig organisasjonen, og ikke det rene familieforetagendet som det i realiteten hadde blitt.

Drept og partert

Madalyn Murray O'Hair og hennes to barn fikk et tragisk endelikt. Den 27. august 1995 forsvant de tre fra hjemmet sitt. Da politiet brøt seg inn i huset, stod fortsatt frokosten på bordet, og husets to hunder hadde blitt forlatt uten tilsyn.

I måneden som fulgte ringte O'Hair-familien til diverse venner og fortalte at de hadde reist avgårde på "forretninger", men de hadde ikke noen god forklaring på hvorfor de hadde reist. De hørtes også veldig rare og anstrengte ut, fortalte de som hadde snakket med dem. Etter den 27. september 1995 ble det imidlertid stille, og de tre ble meldt savnet.

Mange spekulerte i at de tre hadde stukket av med alle pengene til American Atheists og bosatt seg på et hemmelig sted. Men etter et år uten livstegn ble de tre erklært døde.

Etterforskningen pekte mot at de tre hadde blitt drept. Mistanken ble rettet mot David Roland Waters, en tidligere ansatt hos American Atheists. Waters var tidligere dømt for vold, og for å ha stjålet 54.000 dollar fra American Atheists mens han jobbet der.

Da Madalyn Murray O'Hair oppdaget tyveriet, altså før dommen, hengte hun ut Waters i American Atheists' internblad. Her beskyldte hun ham både for tyveriet samt at hun gjenga en rekke detaljer fra den voldsepisoden han tidligere hadde blitt dømt for. Dette førte til at Waters, ifølge hans kjæreste på den tiden, fikk et voldsom hat mot O'Hair. Han fantaserte om å torturere henne på de grusomste måter, skriver Robert Bryce i The Austin Chronicle.

Etterforskningen konkluderte med at Waters hadde truet Madalyn Murray O'Hair og de to barna hennes til å ta ut alt de eide fra banken. Deretter hadde han dratt på en gigantisk shoppingsrunde før han drepte de tre. Waters tilstod og ble dømt til 80 års fengsel i 2001.

I forkant av rettssaken fortalte Waters hvor han hadde gravlagt de tre. Da gravene ble åpnet, oppdaget man at Waters hadde mishandlet likene på det groveste. Restene etter de tre menneskene måtte identifiseres ved hjelp av dna-testing, tannanalyse, og i Madalyn Murray O'Hairs tilfelle, ved hjelp av hennes kunstige hoftebein. Waters slapp forøvrig å sone særlig lenge. To år etter dommen, i 2003, døde han selv av lungekreft.

O'Hairs sønn "abortert" i voksen alder

Selv om Madalyn Murray O'Hair i 1963 fikk gjennomslag i høyesterett for at sønnen Bill måtte slippe bibellesing i skoletida, klarte hun ikke å berge ham unna kristendommen. I Bill Murrays tilfelle faller nemlig eplet ned svært langt fra stammen.

I 1980 konverterte han til kristendommen. Han ble døpt i en baptistkirke i Dallas og begynte som predikant. Han hadde siden dette et svært problematisk forhold til sin mor. Murray har beskyldt henne for tyveri og svindel, i tillegg til at han har uttalt at hun er direkte ond og har et ekstremt kontrollbehov.

Utsagnene til Madalyn Murray O'Hair om sin sønn er ikke snauere. De sier også noe om hvorfor hun gjennom hele livet ble sett på som en kontroversiell og konfliktskapende person.

Dette var O'Hair reaksjon på da sønnen Bill konverterte til kristendommen, ifølge en bok om O'Hair av Ted Dracos:

- Du kan godt se på dette som en postnatal abort for min del. Jeg forakter ham fullstendig og ubegrenset fra nå og til evigheten. Han er hinsides menneskelig tilgivelse.

Kilder: Wikipedia og About.com

På grunn av Madalyn Murray O'Hairs eneveldige styre av American Atheists og det påfølgende bruddet i 1991, finnes det fortsatt to ateistorganisasjoner i USA, American Atheists (AA) og Atheist Alliance International (AAI).

Samarbeidsklimaet mellom de to er dårlig. I lang tid holdt de to organisasjonene sin årlige konferanse samme helg, på hver sin kant av landet.

American Atheists er nå er i ferd med å bygge seg opp igjen med en rekke lokale avdelinger og lokallag etter O'Hairs utrenskninger. Dette er også målet til Atheist Alliance International, men isteden for å samarbeide og eventuelt slå seg sammen, ser de to på hverandre som konkurrenter.

Klimaet er imidlertid i ferd med å bedres. I 2007 valgte de to organisasjonene for første gang på lenge å arrangere sine konferanser på ulike helger.

Det er også et tegn på bedre vær at American Atheists nåværende president Ellen Johnson var tilstede på Atheist Alliance Internationals konferanse i Washington DC i fjor høst (en konferanse også Fritanke.no deltok på).

Fiendskapet sitter likevel i. Da Johnson ble presentert på konferansen var det tendenser til buing. Hun var aldri på talerstolen og forlot konferansen etter kort tid.