I episoden The Assassin av BBC-serien The Experiments greier den britiske illusjonisten Derren Brown tilsynelatende å hypnotisere en mann til å begå et drap.

Kan man hypnotisere noen til å drepe?

I BBC-serien The Experiments greier Derren Brown tilsynelatende å hypnotisere noen til å begå et drap. Men er dette mulig i virkeligheten?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.11.2012 kl 15:44

I 1968 drepte Sirhan Bishara Sirhan den amerikanske senatoren Robert F. Kennedy. I rettssaken hevdet han ikke å huske noe av drapet. Sirhan påstod at han måtte ha begått drapet under hypnose. Dette ble avslått i retten og Sirhan ble dømt, blant annet på grunnlag av vitnemål fra psykologer som sa at det er umulig å hypnotisere noen til å gjøre noe som er i strid med deres moralfølelser.

Stemmer dette? Eller kan det vært mulig å hypnotisere noen til å drepe?

Det ville Derren Brown teste i BBC-serien The Experiments. Han satte gang en jakt på den riktige personen. I episoden «The Assassin» kan vi se hvordan Derren Brown går fram. Vi ser først hvordan Brown får en gruppe mennesker til å kaste noe de tror er etsende syre i ansiktet på et annet menneske - et første tegn på at det kanskje kan være mulig å få folk til å gjøre noe i strid med deres moral under hypnose.

Deretter står Brown igjen med to kandidater. Han hypnotiserer dem til å tro at en kar med isvann er varmt og behagelig, og det ser ut til å fungere. De hypnotiserte legger seg ned i isvannet og kjenner ikke den isende smerten før Derren Brown knipser med fingrene og bryter hypnosen.

Deretter kan vi følge Brown i det videre arbeidet med å forberede den utvalgte, Chris, til den endelige oppgaven – drapet på skuespilleren Stephen Fry.

Chris blir programmert til å trekke et våpen og fyre av når han får se et spesielt mønster med hvite prikker på mørkeblå bunn. Mens Chris sitter som publikum i et teater og Stephen Fry opptrer på scenen, kommer det inn en dame med en kjole som har nettopp dette mønsteret.

Chris går inn i en transe. Damen snur seg deretter mot ham, og sier at Stephen Fry er målet. Etter en stund åpner Chris kofferten han har fått med seg, tar ut våpenet og fyrer av. Heldigvis for Stephen Fry er ikke våpenet skarpladd.

Hypnose kan hindre smertefølelse

Er dette virkelig mulig, eller driver Derren Brown bare gjøn med oss? Er det virkelig mulig å oppnå slikt med hypnose? Og hva sier dette i så fall om hjernen og i hvilken grad vi kan styre våre egne handlinger og følelser?

Psykolog Gunnar Rosén har doktorgrad i hypnoseterapi fra Universitetet i Bergen. Han er leder i Norsk Forening for klinisk evidensbasert hypnose. Denne foreningen består av utdannede psykologer som forholder seg til hypnose, som navnet antyder, på en evidensbasert måte. Målet med klinisk hypnose er nettopp å bruke hypnose i smertelindring og andre ting som kan påvirkes med denne metoden.

Gunnar Rosén bekrefter overfor Fritanke.no fast at hjernene våre er høyst manipulerbare, og at det ikke er noe problem å hypnotisere et menneske til ikke å føle kulde, for eksempel, slik som i Derren Brown-programmet.

– Det er faglig enighet om at det er mulig å hypnotisere et menneske til ikke å føle kulde, så dette badekaret med isvann er sikkert reelt, sier Rosén.

Hypnose virker på den høyre hjernehalvdelen

Men når det gjelder muligheten til å hypnotisere et menneske til å begå drap, er han mer tvilende.

– Hypnose virker først og fremst på den høyre hjernehalvdelen. Vi kan påvirke reflekser, som for eksempel at man trekker til seg hånda ved smerte. Denne refleksen kan blokkeres ved hjelp av hypnose. Smertefølelsen kan altså påvirkes. Men de dype holdningene våre ligger ikke i høyre hjernehalvdel. De ligger i den venstre hjernehalvdelen, der også rasjonaliteten sitter. Den venstre halvdelen påvirkes ikke på samme måte under hypnose, forteller Rosén.

Var det Milgram-effekten?

Men hvordan greier Derren Brown tilsynelatende å hypnotisere noen til å drepe? Gunnar Rosén tror det kan ha med at testpersonen visste at dette var et tv-opptak og at det ville være trygt.

– Jeg tror ikke vi skal legge så veldig vekt på dette Derren Brown-programmet. Det er selvsagt ikke et vitenskapelig forsøk. Den vitenskapelige forskningen som er gjort på dette, er ganske klar på at de grunnleggende moralvurderingene våre består under hypnose. Og da synes jeg nok det er størst grunn til å stole på det, sier Rosén.

Han viser til det kjente Milgram-studiet der flertallet av testpersoner viste seg å være villig til å gi et annet menneske et dødelig elektrisk støt fordi de fikk beskjed om det fra testlederen, en professor i hvit frakk.

Gunnar Rosén mener Browns eksperiment kan ha likhetstrekk med dette.

– Derren Brown framstår som en autoritet som testpersonen kan stole på. Uten at jeg vet noe mer om hvordan det hele foregikk, kan det tenkes at det har vært noe slikt på ferde. Historien er full av eksempler på grusomheter mennesker har utført når de er under kommando. Det finnes ingen trygge strukturer i hjernen som sikrer oss mot slike ting, sier han.

Rosén legger til at en annen forklaring kan være at testpersonen stolte på at ingen ville bli drept i virkeligheten, siden dette skulle sendes på tv.

– Enhver ville jo i en slik situasjon forstå at tv-produsentene ikke kom til å tillate reelle dødsfall. Dermed kan testpersonen spille med i visshet om at det kommer til å gå bra, forteller Gunnar Rosén.

Se hele episoden "The Assassin" her

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...