Kronprins Haakon var der. Det var også stortingspresident Thorbjørn Jagland, tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og en rekke andre prominente gjester.

Anledningen var 60-årsjubileet for undertegnelsen av Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Temaene for markeringen fordelte seg på overskrifter som "hvor universelle er menneskerettighetene", "greier FN å beskytte menneskerettighetene" og "spiller menneskerettighetsaktivister en rolle".

Til slutt var det invitert til en paneldebatt med overskrift "Norge - flinkeste gutt i klassen?". I panelet satt Per Willy Amundsen (Frp), Arild Stokkan Grande (Ap), Bjørg Tørresdal (Krf) og Inga Marte Thorkildsen (SV). Debattleder var den politiske kommentatoren Aslak Bonde.

Alt dette ble gjennomført uten at Norges krenkelser på livssynsområdet ble nevnt med et ord.

Nils A. Butenschøn fra Senter for menneskerettigheter forklarer overfor Fritanke.no at dette nok kunne ha vært et tema, men at arrangørene heller valgte å fokusere på tvangsbehandling i psykiatrien og norsk asylpolitikk.

- Dette med tvangsbehandling har vært mye oppe i mediene i det siste, og Amnesty ville gjerne ta opp asylpolitikken. Dermed ble det dessverre ikke plass til å diskutere de menneskerettslige aspektene ved KRL/RLE-faget, formålsparagrafene og statskirkeprosessen, forklarer Butenschøn.

I tillegg til Amnesty og Senter for menneskerettigheter, ble konferansen "Human Rights - The vision and the Reality" arrangert av Norges Røde Kors, FN-sambandet, og Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

Kamp mot undertrykkelse = menneskerettigheter

- Menneskerettigrettighetene ble ikke laget for å ta oss til himmelen, men å berge oss fra helvete. De er minimumsstandarder som må tilfredsstilles for å skape et godt samfunn, sa stortingspresident Thorbjørn Jagland i sin åpningstale.

Han la vekt på at det viktigste man kan gjøre for å fremme menneskerettigheter er å bekjempe undertrykkelse.

- Undertrykkelse fører alltid til krig og menneskerettighetsbrudd. Derfor må frie folk alltid kjempe for å gjøre andre fri. Det er den viktigste forutsetningen for å skape et samfunn som overholder menneskerettighetene, understreket han.

- Et sekulært mirakel

Tore Lindholm og Berit Thorbjørnsrud var invitert for å diskutere i hvilken grad man kan si at menneskerettighetene er universelle - et tema som ofte taes opp i slike sammenhenger.

Lindholm, som er førsteamanuensis ved Senter for menneskerettigheter, listet opp sju ulike måter å forstå menneskerettighetenes universialitet på, men landet til slutt på definisjon én, nemlig at menneskerettighetene må gjelde alt og alle, hele tiden.

- Dette går fram i forordet og de to første artiklene i erklæringen. Men det er viktig å huske at dette er en normativ ide. Menneskerettighetserklæringen er dessverre ikke en nøyaktig beskrivelse av tingenes tilstand, understreket han.

Lindholm diskuterte disse forståelsesmåtene med utgangspunkt i boka Human Rights: Universality and Diversity av den nederlandske professoren Eva Brems.

Han minnet også om at erklæringen er en spesifikk reaksjon på nazistenes herjinger under andre verdenskrig.

- Det ville kanskje ha vært umulig å få vedtatt noe slikt noen år senere. Jeg ser på menneskerettighetene som et sekulært mirakel, konstaterte Lindholm.

- Ytringsfriheten skal ikke beskytte mobbing

Berit S. Thorbjørnsrud fra Universitetet i Oslo trakk i sin innledning fram at hun synes menneskerettighetsbegrepet blir misbrukt i Norge i dag.

- Jeg synes spesielt ytringsfriheten blir brukt til å bryte ned vanlig høflighet og respekt. Det er sjokkerende hvordan enkelte aktører i den norske debatten mangler grunnleggende forståelse for proporsjoner, sa Thorbjørnsrud.

Hun tenkte da spesielt på striden rundt Muhammed-karikaturene.

- Når jeg tenker på hvordan folk i andre land kjemper for ytringsfrihet, blir jeg sint. I Russland ble Anna Politkovskaja drept fordi hun våget å rapportere åpent om striden i Tsjetsjenia. Samtidig sitter folk her hjemme i sier at de er "villige til å dø" for retten til å fornærme muslimer. Dette er misbruk av ytringsfrihet, slo Thorbjørnsrud fast.

Hun sammenlignet det hele med mobbing i skolen.

- Skal man beskytte mobbere ved å vise til ytringsfriheten? Det synes jeg blir absurd, mente hun.

Thorbjørnsrud avdramatiserte påstander som ofte settes fram om at enkelte muslimer tilsynelatende "ikke vil ha menneskerettigheter".

- Jeg tror ikke det er så store ulikheter egentlig. Muslimer føler at de blir sett ned på. Derfor protesterer de. Men de vil jo også ha rettsstat og likeverd. Jeg tror mye av dette skyldes uklarheter rundt ord. Vi misforstår hverandre. Derfor er det en utfordring å utvikle et felles språk og en felles forståelse, slik at vi kan snakke om disse tingene, sa hun.

Kenyanske politikere tjener mer enn norske

Arrangørene hadde også invitert Maina Kiai fra Kenya. Han er leder for Kenyas nasjonale kommisjon for menneskerettigheter.

Kiai brukte drivstoffutgiftene til Kenyas president Mwai Kibaki som et eksempel på vanstyret i hans eget land.

- Nå er vi i Norge, ett av verdens rikeste land. Mitt hjemland er ett av verdens fattigste. Likevel tjener våre politikere mye mer enn norske politikere. Vi har for eksempel regnet på president Kibakis drivstoffbudsjett, og funnet ut at Kibaki kan kjøre 1120 kilometer hver eneste dag for disse pengene, med hver av bilene sine, understreket Kiai.

Han var invitert til å diskutere om menneskerettighetsaktivister gjør en forskjell, og til det svarte han et ubetinget ja. De utgjør den viktigste forskjellen, mente han. Det mente også de to andre innlederne på dette temaet, Jan Helgesen og Maria Dahle.

Norge - flinkeste gutt i klassen?

I den avsluttende bolken var det Norges forhold til menneskerettighetene som stod på agendaen. Debatten dreide seg om to tema; asylpolitikk og tvangsbehandling i psykiatrien.

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge holdt en innledning der han kritiserte norsk asylpolitikk for å bryte menneskerettighetene.

- Det er ikke mulig å komme til Norge på lovlig vis. Mange tvinges derfor til å benytte seg av menneskesmuglere, sa Egenæs.

Han kritiserte Norge for å overprøve rådene fra FNs høykommisær for flyktninger, samt den kontroversielle asylinnstrammingen som Stoltenberg-regjeringen gjennomførte nylig.

- Med alle de millionene av mennesker som er på flukt i verden i dag, mener dere at Norge tar sin andel med de 10.000 som årlig slippes inn i landet vårt? spurte han de frammøte politikerne.

Gro Hillestad Thune, som er jurist og i lang tid har arbeidet som dommer ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, holdt også en innledning. Den tok utgangspunkt i en bok hun nylig har gitt ut; "Overgrep. Søkelys på psykiatrien".

Hillestad Thune framholdt at Norge bruker alt for mye tvang i psykiatrien, og at dette skaper en rekke alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Alt for mye tvansbehandling

De frammøtte politikerne prøvde å svare for seg etter beste evne. Så nær som én innrømte de alle at Norge fortsatt bryter menneskerettighetene på en rekke områder, og at det er viktig å jobbe for å få en slutt på det.

Men Frps Per Willy Amundsen var ikke enig.

- Jeg synes ikke det er dekning for å si at vi i Norge har noen problemer med menneskerettighetene. Vi løser saker på en grei måte, det er jeg trygg på. Men jeg synes Norge tilslutter seg mye rart av internasjonale konvensjoner uten at vi har hatt en skikkelig debatt her hjemme. Andre land bruker dissenser og reservasjonsretten i langt større grad. Kanskje det er noe å tenke på for Norge også, mente Amundsen.

Bjørg Tørresdal fra Krf slo tilbake mot Amundsen i sedvanlig tv-debatt stil.

- Frp vil ha lukkede asylmottak. Dere vil sette folk i fengsel mens de venter på svar på asylsøknaden. Hvordan kan dere snakke om at Norge ikke bryter menneskerettighetene? spurte hun.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook