Folk stimlet sammen for å ta en titt på Ida. Bildet er tatt noen minutter etter at dørene åpnet.

Ida fikk hilse på folket

Det var trengsel rundt det lille skjelettet da allmenheten for første gang fikk se verdens mest berømte fossil.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.06.2009 kl 09:16

Etter at museumsdirektør Arne Bjørlykke og Ida-pappa Jørn Hurum hadde sagt noen ord, og stortingsrepresentant Inge Lønning formelt hadde åpnet utstillingen, kunne folk strømme inn.

Utstillingslokalet var ikke så stort, og de fleste fant fort fram til utstillingens hovedattraksjon, fossilet Ida. Litt trengsel var det i starten, men ikke verre enn at alle fikk mulighet til et nærstudium av fossilet. Det gjaldt bare å vente på tur.

Vil ha Ida ut til folket

- Så langt er det bare forskere og pressefolk som har fått sett Ida. Det har hele tiden vært et premiss fra min side at Ida skulle ut til folket. Fossilet er kjøpt for offentlige midler, og da skulle de bare mangle om ikke folket skulle få se henne, sa Jørn Hurum i den korte åpningstalen sin.

Hurum har vært den ledende forskeren bak lanseringen av Ida. Fossilet er til og med kalt opp etter datteren hans.

Hurum har høstet en del kritikk for måten Ida har blitt solgt inn på. Formuleringer som "the link" og at funnet er "revolusjonerende" har ikke falt i god jord hos alle. Men det var det ingen som nevnte i åpningstalene. Her var det bare begeistring over det fantastiske fossilet som Universitetet i Oslo nå har det privilegum å stille ut.

Ida er forøvrig ikke ment å være hovedattraksjonen på utstillingen heller. Det er det Charles Darwin som er. Utstillingen, som egentlig heter "Kan vi tilgi Darwin?" markerer at det i år er 150 år siden Artenes opprinnelse kom ut.

Flaks at hun er så hel

Ida-fossilet ble funnet i Messel i Tyskland, rett sør for Frankfurt, i et område der det av naturlige årsaker er mange forhistoriske fossiler. Ida er det eldste og mest intakte fossilet som noengang er funnet der.

- Det var egentlig flaks at Ida ble så hel. Det er slett ingen selvfølge at man unngår å skade fossilene når man tar ut den skiferen som fossilene ligger i. Men i Idas tilfelle gikk det bare ut over den ene bakfoten, så hun er 95 prosent komplett, fortalte Hurum.

Hurum la til at Ida er støpt inn i lufttett polyester. Dette skjedde kort tid etter at hun ble funnet. Hvis man ikke hadde gjort dette, ville fossilet ha gått i oppløsning av seg selv.

- Hva vil skje med Ida nå framover?

- Hun skal ut en liten tur til Tyskland nå i sommer, men etterpå blir hun her på museet fram til jul ihvertfall. Så er det sikkert noen andre som kunne tenkt seg å stille henne ut andre steder, men det er det ikke bestemt noe om ennå, sier Hurum.

Universitetet i Oslo eier Ida, men Hurum vil ikke ut med hvor mye hun har kostet. Det er imidlertid kjent at Universitetet i Oslo skal ha bidratt med 2,3 millioner av de 4,5 millionene Naturhistorisk museum ba om i 2007 da fossilet ble kjøpt.

- Hun er en ape

Plansjer på utstillingen slår utvetydig fast at Ida er en 47 millioner gammel ape, og at hun således er stammoren til det som senere skulle bli mennesket.

Dette er det imidlertid faglig uenighet om. Flere biologer har ment at Ida er en halvape, og dermed befinner seg på en gren av utviklingen som mennesket ikke er en del av. Dermed er hun heller ikke vår "stammor" eller "the link" som fossilet har blitt markedsført som.

Hurum avviste kritikken overfor Fritanke.no.

- Vi mener jo at hun er en ape, og dermed vår "stammor". Vi har argumentert grundig for dette i den vitenskapelige artikkelen vi har publisert. Mitt inntrykk er at mange av de som kritiserer oss ikke har satt seg godt nok inn hvordan vi argumenterer, sa Hurum.

Les mer på Ida-fossilets nettsted: www.revealingthelink.com

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...