Thomas Hylland Eriksen tegnet og forklarte Jared Diamonds teorier om hvorfor verdensdelene har utviklet seg ulikt. Foto: Anniken Fleisje

Hvorfor ble Europa så dominerende?

Planter med store frø og orientering på en øst-vest akse er sentrale poeng i Jared Diamonds syn på hvorfor verdensdelene har utviklet seg så ulikt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Antropologen Thomas Hylland Eriksen presenterte en spennende teori under onsdagens fullsatte debattmøte på Humanismens hus.

Teorien er hentet fra Jared Diamonds populære bok «Guns, germs and steel», som forsøker å gi en forklaring på hvorfor menneskene har utviklet seg så enormt forskjellig på ulike kontinenter. Kort sagt framsetter Diamond en forklaring på hvorfor verden har blitt som den har blitt.

Hva er bakgrunnen for Diamonds teori?

– Diamond hadde jobbet med forskjellige prosjekter på Ny-Guinea, begynner Eriksen. – Der ble han kjent med en mann som het Yali.

– En dag stiller Yali et spørsmål til Diamond: «Hva kommer det av at den hvite mann har alt, mens den svarte mann nesten ikke har noen ting?»

Yali kjente flere hvite menn, og visste at det ikke var noen forskjell i intelligens mellom dem – det måtte være noe annet. Dette kunne ikke Diamond svare på. Så han satte seg ned og begynte å se nærmere på historien, og kom opp med sin forklaring. Som ikke er ukontroversiell.

Fra jakt til jordbruk

– Mange tenker at verdens urettferdighet og forskjeller mellom folkeslagene har å gjøre med koloniseringen på 14-1500-tallet, da Europa holdt strupetak på resten av verden, sier Eriksen. – Og det er ikke helt feil, for da skjedde det noen forskyvninger i maktbalansen i verden. Diamond hevder imidlertid at forklaringen går mye lenger tilbake i tid.

Ifølge Diamond, er jordbruksrevolusjonen en viktig del av forklaringen – den gradvise overgangen fra jeger- og sankersamfunn til jordbruk og husdyrhold. Dette skjedde først i området kalt «Den fruktbare halvmåne», som betegner et område fra dagens Egypt og Israel via Libanon, Syria de sørøstlige delene av Tyrkia, og nedover gjennom dagens Irak og elvene Eufrat og Tigris.

– Det var her man fikk de første bysivilisasjonene, de første skriftkulturene og de første statene, forteller Eriksen. – Alt dette skjedde for mellom 15 000 og 5-6000 år siden.

– Det er dette som gjør oss til mennesker

Hva kommer det av at jordbruksrevolusjonen først fant sted omkring Den fruktbare halvmåne? Hvorfor var ikke Afrika eller Australia først ute – som hadde vært befolket lenger?

– Diamonds forklaring er svært enkel, svarer Eriksen. – Det var i dette området man fikk råstoffene – bygg og hvete.

– Det fantes gressarter med store frø. Jegerne og sankerne fant fort ut at de kunne spise disse frøene og bli mette. De begynte å foredle dem – plukket ut de plantene med de største frøene, og sådde dem. Slik fikk man planter med stadig større frø i løpet av relativt kort tid. Som til slutt ble det vi kaller korn.

– Det er noe av dette som gjør oss til mennesker, mener Eriksen. – Vi fremskynder det naturlige utvalg.

I tillegg fikk man husdyr.

– Det vi i dag tenker på som typisk bondegårddyr, kommer fra Den fruktbare halvmåne, forteller Eriksen. – Disse som barn har plastleker av og leker med, ikke sant – sau, geit, gris og ku.

– Man fikk det komplette bondegårdsrepertoaret: trekkdyr, og dyr som kunne gi ull, melk og kjøtt. Dette ga grunnlaget for en veldig økning i befolkningen i løpet av noen få tusen år.

Det eurasiske klima

Jared Diamond tar han for seg det eurasiske kontinent, som omfatter det meste av Europa og Asia. Det var her man fikk størst befolkningstetthet, de mest komplekse statene og mest avansert teknologi.

Hva skyldes dette?

– Den enkle forklaringen, sier Eriksen, – er at det eurasiske kontinent er orientert langs en øst-vest-akse. Det betyr at du har den samme klimasonen over et veldig stort område. Med andre ord, kan du dyrke de samme tingene overalt.

– Dette er ikke tilfelle for Afrika og Amerika, som er orientert langs en nord-sør-akse.

Våpen, bakterier og metall

Diamonds bok bærer tittelen «Guns, germs and steel». På hvilken måte har disse stikkordene relevans for hans forklaring på verdens urettferdighet?

– Jordbruksrevolusjonen medførte en kompleks arbeidsdeling. Det oppstod en kritisk masse av mennesker som ikke trengte å produsere mat. Disse kunne drive med teknologiutvikling. Så da kom metallurgi, som ordet «steel» i Diamonds tittel indikerer.

– Dette ga grunnlaget for bedre våpen, fortsetter Eriksen, med hentydning til tittelens første ord.

Hva har så "germs" med saken å gjøre?

– Folk fra Den fruktbare halvmåne fikk en ganske allsidig bakterieflora gjennom samværet med husdyr. De hadde kommet til et punkt hvor meslinger og forkjølelser var noe man stort sett ikke døde av.

Når disse menneskene forflyttet seg til andre deler av verden, kom de i kontakt med folkegrupper som ikke var motstandsdyktige mot slike sykdommer. Dette fikk dødelige konsekvenser og førte til en enorm nedgang i befolkningen i blant annet Amerika.

– Øst-vest-aksen, gressarter med store frø, og dyr som lett kunne temmes. Kombinert med utviklingen av metallurgi, og resistens mot en del sykdommer som andre folk ikke var resistente mot.

Slik kan Jared Diamonds forklaring på menneskehetens kulturhistoriske utvikling de siste tusen årene oppsummeres, ifølge Thomas Hylland Eriksen.

– En ufullkommen teori

Eriksen beskriver Diamonds forklaringsmodell som god, men ufullkommen, ettersom den mangler en viktig komponent.

– Mellom 800 og 200 år før vår tidsregning skjedde det noe underlig. Det var dette som filosofen Karl Jaspers kalte «den aksiale tidsalder». Den var i denne perioden man fikk de første monoteistiske religionene og sekulær litteratur. Dette skjedde flere steder i omtrent samme periode – i Kina, Hellas og området rundt den østlige delen av Middelhavet.

– Det var også på denne tiden man fikk det vi kaller filosofisk tenkning. Abstrakt tenkning ble mulig, tankens flukt ble mulig. Dette er ekstremt viktig for å forstå kulturhistorien.

Europas forsprang

Spørsmålet om hva den ulike endringstakten mellom folkegrupper skyldes, er ifølge Eriksen noe av det mest interessante vi kan stille oss.

– Det minner om en modell av evolusjonen kalt punctuated equilibrium: Veldig lenge ser det ut til å skje ganske lite – det er få nye arter, lite som skjer – og plutselig er det en eksplosjon med endring.

– Jeg lurer på om vi ikke kan tenke sånn om historien også. Det som skjedde med Kina og i den muslimske verden på 1300-tallet, var at ting stoppet opp. Etter noen hundre år ble man kolonisert av europeere som i mellomtiden hadde beveget seg lynraskt.

Hva skyldes denne forskjellen?

– I Kina motsatte man seg en skriftrevolusjon som kunne gjøre det mulig for vanlige folk å lære å lese og skrive. Det har vært gjort mange forsøk på å lage et alfabet, men dette har blitt slått brutalt ned av keiseren. Fordi han har skjønt hva det ville innebære: Man ville få et selvstendig tenkende borgerskap.

– Dette er den vanligste forklaringen på hvorfor Europa fikk et forsprang. En annen forklaring er protestantismen.

– Andre mener det skyldes konkurranse mellom de europeiske statene. Du ser det i kulturlivet: «Franskmennene har Voltaire, men vi har Kant!»

Eriksen avslutter:

– Som historikeren Felipe Fernández-Armesto har påpekt: Hvis en marsboer hadde kommet til jorden i 1550, ville han aldri ha trodd at det var Europa som skulle dominere.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

GMO del 4:

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

– Oppsummert tyder forskningen på at de GMO-ene vi har sett så langt, inkludert de fra Monsanto, ikke er farlige, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...