HUMANISTISK SALONG: Den arrogante høhø-humringen bakerst i salen var hørbar helt til baren når Hans Stifoss-Hansen harpet videre på Blikket og Gud.

Salonganmelder: Jostein Sand Nilsen
Publisert: 21.5.2008

KIFO-sjef Hans Stifoss-Hansen prediket en postmodernistisk gudstro på debattmøtet Humanistisk salong i Oslo i går.

Han mente at mange ateister satt fast i modernismen, at de søkte en sannhet og ikke godtok den postmoderne erkjennelsen at alt kom an på Blikket. Gud er i Blikket, sa han. Og det trenger ikke bety at det finnes en transcendental Gud eller en objektivisert Gud, men at Gud er hos den enkelte.

Hø-hø-humring

For en skarve journalistsjel virket det som om han mente postmodernismen var bedre enn modernismen fordi den kom etter, og var en utvikling av denne. Men da sverger han jo paradoksalt nok til et modernistisk historiesyn; at alt blir stadig bedre og at det alltid er fremskritt. Men det vil han sikkert ikke gå med på med mindre postmodernismen også kan ta opp i seg modernistiske meninger og syn. Uten at det blir mindre postmodernistisk. Eller mer modernistisk. Ikke spør.

Den arrogante høhø-humringen bakerst i salen var hørbar helt til baren når Stifoss-Hansen harpet videre på Blikket og Gud, og at det ikke trengte å være transcendendentalt selv om det var Gud, fordi det var hos hver enkelt. Det var subjektivt og det var noe man kunne velge når det trengtes, mente KIFO-sjefen.

Humanister i flertall

Humringen var såpass hørbar fordi humanistene visste de var i flertall. Fordi det var Humanistisk salong, fordi spørsmålene i utgangspunktet var stilt fra et ateistisk eller i det minste et ikke-troende perspektiv.

Og selv om det var et spørsmål fra salen om hvorfor det i alle dager var så viktig for panelets ateist å vise at det ikke finnes en gud (ateist-Hessens svar var at det ikke er viktig, det er et spørsmål om rasjonalitet, ikke antipati), så var det nettopp panelets enslige (men gifte) ateist som hadde de klareste tankene og de beste innleggende, skal man tro summingen rundt bordene og baren i pausen. Hessen er forøvrig professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

Burde ikke være opptatt av å vinne

Salen var tidvis litt opptatt av å vinne diskusjonen fremfor å lære, og det er jo ikke det salonger bør dreie seg om. Stifoss-Hansens Blikk var kanskje bevisst uklart for å ikke kunne bli angrepet så hardt («Heller tåkefyrste enn dommedagspredikant,»), men når Stian Aarebrot snakket om at man sosialiseres inn i en tro, og at religiøse opplevelser er litt som å skåre mål i fotball, så var det noe ateister kan gripe fatt i og tenke rundt.

Og når panelets religiøse understreket troens irrasjonalitet, og fikk med seg Hessen på at all dogmatikk, også vitenskapelig, er dårlig, og at det ikke er mulig å vitenskapliggjøre alt som finnes på alle nivåer, så var det godt som utgangspunkt for en salong.

Lærte vi noe?

Men lærte man noe av denne salongen? Stian Aarebrot sa nei. Han er teolog, gitarist i goth-bandet The Crest og tilknyttet menigheten Subchurch.

Det er viktig å snakke om livssyn, og det er alltid hyggelig at man kan gjøre det på en sivilisert måte, men det kom ikke akkurat nye argumenter eller nye innsikter i løpet av kvelden.

Det virket som om alle hadde hørt hverandres argumenter før. Det var ikke en tabloid tv-debatt hvor deltakerne slo hverandre i hodet med slagord (takk og lov for det!), men det var heller ikke en debatt hvor deltagerne stilte hverandre enkle spørsmål for å skjønne den andre bedre og få nye innsikter.

Dag Hessen likte at de religiøse i panelet ikke var så nedsnødd og kortsynte som kreasjonister, og alle var enige om at det hadde vært en fin kveld. Men det er kanskje sant det som Hessen pleier å si om kreasjonistdebatter (og i forlengelsen religonsdebatter); Som haren løper fortere enn reven, forsvarer kreasjonister sine posisjoner med større uvikelighet: reven løper for middagen, haren løper for livet.

Et glass for mye - ingen unnskyldning
PS: Neste gang, når det er om Richard Dawkins og nyateisme, må det bli forbudt å påberope seg et glass for mye før man stiller spørsmål fra salen. Det ødelegger hele moroa for de som sitter og hører på.

Se også Den tvilsomme humanists oppsummering av kvelden.

Les Fritanke.no-intervju med Hans Stifoss-Hansen, sjef for KIFO (Stiftelsen kirkeforskning)