Hege Storhaug har sterke meninger. Så sterke meninger at nettleverandøren hennes nettopp sensurerte henne: leverandøren gikk inn og fjernet Muhammed-karikaturer Human Rights Services internettsider. Men Storhaug er nok klar til å hoppe opp på barrikadene for å bekjempe karikatursensur også denne gang.

Det var i et litt roligere øyeblikk Fri tanke besøkte Storhaug og den gamle, grå hunden hennes på kontoret til Human Rights Service. Nå er det vel aldri helt rolig når man har den katalogen av sterke meninger som Storhaug, og det er også det som får henne på på debattprogrammer og i avisspalter.

Hun sammenligner dagens islamisme med 30-årenes nazisme og 70-årenes kommunisme og mener at vi har et langt og stort og mørknende lerret å bleke i kampen for demokrati og menneskerettigheter. Hun har blitt kalt ekstrem og rasist, men også modig og ærlig - og viktig. Hege Storhaug må ha en stor lever.

Og så veldig smult var farvannet heller ikke denne dagen, siden Storhaug var i fyr og flamme over Staffs utspill om strafferabatt for æresdrap.

- Det er ganske hårreisende. Mener han da at om du som pakistansk nordmann skal få mindre straff enn om en etnisk norsk mann dreper sin kone? Likeverd er tross alt en essensiell verdi i Norge - og en slik forskjellsbehandling vil ikke være bra for noen.

- Du har brukt de siste 15 årene på å kjempe for slike saker og mot slike syn som Staffs. Hvilket livssyn...

- Vi burde gjøre som Danmark. I Ghazala Khan-saken i 2006 fikk de verdens første kollektivistiske dom: det var broren som drepte henne da hun giftet seg mot familiens vilje, men hele seks familiemedlemmer og tre bekjente av familien fikk lange fengselsstraffer for å ha medvirket til dette såkalte æresdrapet.

- Som sagt, du har kjempet og kjemper intenst for de sakene du tror på. Hvilken tro, eller hvilket livssyn, hvilket fundament...

- Æresdrap er forresten et håpøst begrep. Det handler ikke om ære. i Norge er ære noe ærefullt, det er skiløpere som vinner mesterskap og oppdagelsesreisende som krysser farefull natur. Det burde heller kalles fryktdrap: poenget er at mennene skal kontrollere kvinnene og utenforstående ved hjelp av frykt. At de skal true kvinnene til å holde seg inne på den rette sti ved å vise til hva som kan skje. De trenger jo ikke true direkte engang, man får det jo med seg at andre kvinner drepes.

- Hvilket livssyn...?

Hege Storhaug er ikke et utpreget uhøflig menneske. Hun smiler ofte, men raskt, siden ordene fort dreier inn på emner som ikke er latterlige. Hun hilser så hyggelig på den tamilske vaskemannen at han nesten virker beskjemmet. Og hunden, om man skal måle mennesker på deres dyr, er enten for gammel eller for snill til å være det minste aggressiv. Eller begge deler.

Det er ikke uhøflighet eller respektløshet som får henne til å snakke i munnen på seg selv. Heller er det et stort hjerte, ved siden av den store leveren, og et ønske om å få fram budskapet, det er viktig, det er på tide, noen må si fra. Og så videre. Det er ikke det at hun ikke vil snakke om sitt livssyn. Det er bare det at det er så mye som er mye viktigere. Men hold ut.

Pragmatiker uten dogmetro
- Mitt livssyn?

- Ja, hvorfor brenner du for det du brenner for? Hva kommer engasjementet fra?

- Hm. Jeg reagerer kraftig på urett. Jeg vil ha et så humant samfunn som mulig. Jeg vil at de som er gjort sårbare i menneskeskapte systemer, for eksempel barn og unge, skal beskyttes.

- Men under der igjen, hva grunnlegger du moralen din på? Gud, menneskerettigheter, magefølelsen?

- Jeg er en pragmatiker. Når jeg ser et problem, en urettferdighet, vil jeg prøve å finne en løsning på det. Men religion? Nei. Jeg klarer ikke å tro på sånne dogmer. Og alle de ulike tolkningene som finnes, alle konfliktene mellom konkurrerende syn! Men jeg mener at visse verdier er universelle, at det finnes visse moralske grunnprinsipper som burde gjelde for alle - og at disse prinsippene er nedfelt i menneskerettighetene.

- Menneskrettighetene er udiskutable, så å si nedfelt i stein, og gjelder alltid og overalt, uansett?

- Hoho, nei, det er konflikter der også. Det vil kanskje alltid kunne finnes to konvensjoner som er i krig med hverandre.

- Så hvordan velger man hvilke rettigheter som skal tillegges størst vekt? Hvordan velger man side om to forskjellige retter kriger?

- Om man vil ha et så humant samfunn som mulig, så velger man selvfølgelig å jobbe for de rettighetene som gjør samfunnet så humant som mulig. Visse verdier gjør verden godt: det er de jeg vil kjempe for. Kanskje den viktigste konflikten innen menneskerettighetene er mellom likestilling på den ene siden og påståtte religiøse rettigheter på den andre.

- Det finnes mange som prøver å begrunne sin religiøse undertrykking av kvinner ut fra menneskerettighetene, at de har rett til å utøve sin religion som de vil. Jeg mener at dette er feil: menneskerettighetserklæringen handler ikke så mye om rett til å utøve sin religion uansett, men om rett til å velge bort all religion. Og det er jo en helt annen ting.

Støtter Strasbourg så lenge hun er enig

- Med fare for å gjenta meg selv: hvorfor skal man ikke kunne tolke menneskerettighetserklæringen annerledes og si at likestilling er underordnet religiøs frihet?

- Aha, men her er Strasbourg enig med meg. I 2005 gikk en tyrkisk kvinne, Leyla Sahin, til sak mot staten for å ha rett til å bruke hijab på universitetet. Saken gikk helt til den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvor hun tapte. Tyrkia har lov til å forby hijab på universiteter. Med andre ord: å beskytte sekulariteten og "andres rettigheter og friheter" mot religiøs tvang står over religionsfriheten.

- Så den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er siste instans?

- Det stemmer.

- Betyr det at det i Asia, hvor det ikke er en menneskerettighetsdomstol, gjelder andre regler?

- Det stemmer nok også.

- Men vil du rette deg etter Strasbourg om de dømmer annerledes enn du hadde ønsket?

- Nei, ikke nødvendigvis. Som Trond Viggo synger: "Det er lov å tenke sjæl." Men da må man jo kunne sin jus til fingerspissene, eventuelt ha andre grunnleggende verdier i førersetet. Hvis Strasbourg for eksempel skulle gå mot det franske forbudet mot demonstrative religiøse og politiske symboler i skoleverket, ville jeg nok ikke blitt særlig fornøyd.

Om å fronte barrikadene

Noen ganger, når kritikken er som verst og beskyldningene om ekstremisme og inhumanitet hagler som tettest, stopper Hege Storhaug helt opp og går i seg selv. Tar hun virkelig så feil? Har hun virkelig oppfattet verden så galt? Er det virkelig så mange aspekter hun ikke tar hensyn til på riktig måte?

Men nei. Det er egentlig ikke det. Hittil har hun kommet ut av slike gåisegselv-sesjoner med styrket tro på egne argumenter. Islamisme er virkelig så viktig å kjempe mot. Og så går hun ut av seg selv, ut til fronten og opp på barrikadene igjen.

Ved fronten leter man ikke etter fiendens gode sider. På barrikadene tviler man ikke på egen sak. Da er man der ikke lenge.

- Vi har egentlig vært veldig heldige med Jesus. Han prekte nestekjærlighet og medmenneskelighet - og blandet ikke politikk og religion. Gi keiserens hva keiserens er, og Guds hva Guds er. Muhammed, derimot, drepte folk som hånte ham på rim. Han skapte et gjennomislamisert samfunn som konservative muslimer fremdeles mener er tidenes beste samfunn, et perfekt ideal også i våre dager. Muhammed var perfekt, og Koranen er ufeilbarlig, Guds ord direkte kopiert. Det er en stor utfordring.

- Kristendommen er bedre enn islam på alle mulige områder?

- Det var en kristen prest som tok meg i ørene på det en gang. Jeg holdt et foredrag, det var vel i 1996, og brukte litt tid på å vise hvordan islam er en patriarkalsk religion. Etterpå reiste det seg en dame i forsamlingen og sa "min kjære Storhaug, alle religioner fra Midtøsten er patriarkalske, ikke bare islam. For øvrig er jeg prest". Hoho, det var bra. Nei, selvfølgelig har kristendommen også sine sider. Men når det gjelder de sentrale dogmene, som å blande religion og politikk, er islam mye verre.

- Du ser ikke at du kan oppfattes som like urokkelig og ekstrem som de du kjemper mot?

- Jeg har blitt kalt ekstrem ja, men det er bare i mangel på saklige argumenter. Jeg er for frihet, det er ikke akkurat det samme som å påtvinge andre mindre frihet for å kontrollere dem. Når jeg er for et forbud mot hijab i det offentlige rom, er det paradoksalt nok fordi jeg er for frihet: det er viktig å beskytte friheten til de som tvinges til å bære slør.

- For eksempel kjenner jeg en marokkansk familie som kom hit for 30 år siden. Da gikk alle kvinnene kledd vestlig. Nå, derimot, går de med hijab. Hvorfor? Fordi det er så mange andre marokkanere og andre muslimer her nå, det er ikke lenger så akseptabelt å leve vestlig. Det er en myte at jo lenger de bor her, desto mer norske blir de.

Definisjonen på et humant samfunn

- Og norsk er bra?

- Menneskerettigheter er bra. De norske grunnverdiene er også grunnverdier i menneskerettighetene: likestilling, likeverd og så videre. Så det er bra i Norge, ja, men det vil ikke være bra så mye lenger om disse verdiene forvitrer noe særlig mer enn de allerede har gjort.

- Et siste spørsmål: Du sa menneskerettighetene er moralsk grunnleggende fordi de gir det mest humane samfunnet. Jeg skjønte ikke helt hva du mener menneskerettighetene bygger på, hva slags etikk - men for å ta det fra den andre kanten, hvordan kan man kjenne igjen et humant samfunn?

Hege Storhaug har en stor lever fordi hun snakker rett fra den hele tiden. Planen i denne artikkelen var å trekke det videre og si at leveren produserer galle, som antikken forbandt med sure mennesker, og at haien trolig har dyreverdens største lever. Hege Storhaug er en hai, liksom, et treffende bilde. Men jeg glemte at haier ikke har spesielt store hjerter. Eller hjerner, for den saks skyld. Jeg glemte at haier som alle rovdyr foretrekker å angripe de svakeste.

- Et land som oppfyller menneskerettighetene, er definitivt et langt mer humant samfunn enn et land som ikke gjør det. For meg er den beste målemetoden på hvor et humant samfunn er, hvordan barn og dyr behandles. Jo høyere status barn og dyr har, jo mer humanisme vil man finne generelt. Og humanisme, likeverd, like rettigheter, frihet - er de viktigste verdiene menneskeheten har.

Jeg krysset ut haimetaforen fra notatblokka og så bort på den gamle hunden som hadde sovnet borti kroken. Heldigvis hadde jeg klappet den da jeg kom inn.