Folk har ulike syn på hva som skjer etter døden, men de fleste vår vikar snakket med på gata i Oslo hadde hørt om Humanistisk gravferd. Foto: Ane Maus Sandvig

Gravferd uten gud?

Onsdag denne uka sendte NRK2 et program om Humanistisk gravferd. Vi tok turen på gata i Oslo og spurte hva folk tenker om en gravferd uten gud.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.11.2012 kl 11:57

Human-Etisk Forbund har lenge tilbudt Humanistisk gravferd. I en slik gravferd vektlegges den avdødes liv og person og man minnes den døde, uten at et løfte om evig liv eller andre religiøse forstillinger er inkludert. Hvert år gravlegges det om lag 700 mennesker humanistisk, mens det store flertallet velger en kristelig gravferd. Er dette fordi det humanistiske alternativet er så lite kjent eller finnes det andre grunner?

Jeg bestemte meg for å finne ut hva folk på gata tenker om gravferd, hva de tror om et liv etter døden og om de har noen tanker om humanistisk gravferd.

Alle ble stilt disse fem spørsmålene:

1. Hva forbinder du med gravferd?
2. Har du hørt om humanistisk gravferd?
3. Hva tenker du om hva som skjer etter døden?
4. Hvorfor tror du at mange som selv ikke er religiøse allikevel gravlegges kristelig?
5. Tror du at tro er viktig ved tapet av noen – er det nødvendig?

Både troende og ikke-troende på gata

Marit Willhelmsen, en eldre dame jeg møtte på vei nedover Karl Johan, har sterke meninger om både gravferd og livssyn. Med gravferd forbinder hun sorg, død og veien videre til et neste liv, i himmelen. Hun har hørt om Humanistisk gravferd, men sier at det absolutt ikke er noe for henne fordi hun mener det er vranglære. Det strider med hennes tro og syn på døden. Hun er kristen og sier hun har sterk tro på et liv etter døden, en himmel og et helvete. Hun tror mange velger en kristelig gravferd, selv om de ikke er religiøse fordi det er tradisjon. Dessuten mener hun troen har stor betydning ved tapet av kjære. Den kan gi en støtte og svar på mange spørsmål. Uten troen tror hun man vil mangle noe ved tap av kjære. Man vil stå igjen med en angst og en usikkerhet.

Morten Møller møter jeg et stykke lengre nedover og han har noen ganske andre tanker. Han forbinder også kirker og kirkegårder med gravferd, selv om han sier at han ikke er kristen. Han sier han er medlem av statskirken, men ikke religiøs. Han ser heller på seg selv som human-etiker. Humanistisk gravferd har han hørt om. Han vet at det er et alternativ, men har ingen erfaringer til det. Hovedgrunnen til at mange velger gravferd i kirken er nok tradisjon, sier han, og legger til at for ham er ikke så viktig hvordan han selv gravlegges når den tid kommer. «Etter døden er det ikke noe mer, tror jeg. For å si det sånn, jeg kan ikke huske noe fra før jeg ble født og tror ikke det finnes noe etter livet heller.» Dersom hans etterlatte hadde funnet en støtte og en trøst i å bruke kirken ved hans gravferd så hadde han godtatt det, fordi han ikke tror han vil eksistere mer, så hvorfor skulle det spille noen rolle for ham? Han ser at mange finner en trøst i å tro på noe mer ved tapet av sine kjære, men mener ikke religiøs tro er nødvendig ved tap, kun som en støtte for noen.

Jorunn på 34 sier at det hun først og fremst forbinder begravelser med er sorg og tristhet. Hun vet at Humanistisk gravferd er et alternativ, men sier hun vet lite om det. Personlig er hun ikke religiøs, men sier hun likevel tror det finnes noe mer etter døden. Ikke et konkret etterliv som i himmelen, men kanskje at man går over i en annen form, for eksempel ved at man eksisterer videre som ren energi. Kristelig gravferd er trygt sier hun. Det er noe som vi alle kjenner til og vet hva er. Mange blir kanskje også mer religiøse nettopp når de mister noen som står dem nær og kanskje det også er litt av grunnen til at de velger kristelig gravferd. «Det kan være de stopper opp og stiller seg selv de store spørsmålene en gang til» sier hun. Hun mener også at troen kan hjelpe når noen nære går bort, men at den ikke er nødvendig.

Brage Lie Jor er 17 år. «Gravferd? Nei, sorte biler, gravfølger og kirkegårder og sånt.» svarer han på spørsmålet om hva han forbinder med gravferd. Humanistisk gravferd har han hørt om og vet at det er en begravelsesseremoni fri for religion. Han sier at han ikke vet hva som skjer etter døden. Det vet vel de færreste av oss, sier han, men tror ikke selv at det er noe mer. Han er ikke religiøs. Flertallet velger nok kirkelig gravferd fordi det er tradisjon og at de ikke har hørt om alternativene, tror han. Dessuten har alle vært i en kirkelig gravferd og er kjent med det. Det gjør det trygt. Når jeg spør om tro kan være viktig ved tap sier han «Kanskje er tro viktig ved tap av noen fordi tanken på at noen er borte for alltid blir umulig? Man ønsker rett og slett svar.» Men han legger til at han ikke mener tro er nødvendig. Å huske minnene og være glad for det livet som er levd er nok. Man trenger ikke en tro.

Mina Finstad Berg (23) er kristensosialist og sier hun tror på et liv etter døden, men ikke nødvendigvis en direkte himmel og i hvert fall ikke et helvete. Som de fleste andre av oss forbinder hun gravferd med død og kirker. Hun har hørt om Humanistisk gravferd og vet det er et alternativ for ikke-kristne. Hun husker at det for mange år siden var en sak ved Sørås kirke, rett ved der hun vokste opp. Det var en mann som hadde ønsket å bli humanistisk gravlagt i kirka. Mannen hadde vært medlem i Human-Etisk Forbund i mange år. Menighetsrådet tillot gravferden å ta sted i kirka, selv om det egentlig ikke er vanlig praksis. Ellers har hun ikke noe forhold til Humanistisk gravferd. «Mange velger nok kristen gravferd fordi det er tradisjon og det forventes. Av samme grunn som at mange gifter seg i kirka selv om de ikke er kristne» sier hun. Tro kan være viktig for mange ved tap og kriser mener hun, men legger til at det kommer helt an på hvilket livssyn man har. Noen kan finne støtte i tro, mens andre ikke gjør det. «Jeg vet for eksempel at tro var viktig for mange etter 22.07 i fjor»

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...