Medlemmene i Motoffensiven støtter hverandre på nett, men det hender også at de møtes
i «RL». Blant medlemmene i gruppa er Lars Gule (t.v.) og Dan-Raoul Husebø Miranda. Daglig leder ved Oslo fylkeskontor, Sigurd Christoffer Lund, koordinerer fylkeslagets innsats på vegne av fylkesstyret. Foto: Arnfinn Pettersen

Frivillig i kampen mot netthatet

Liv Torill Evenrud er en av de frivillige i Human-Etisk Forbund. Men hun arrangerer ikke seremonier. Den sindige juristen er del av Human-Etisk Forbunds motoffensiv på nett.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.05.2014 kl 12:32

Når vi snakker om frivillige i Human- Etisk Forbund er det som regel personer som er engasjert i konfirmasjonskursundervisning, som navnefestarrangør, gravferdstaler eller tillitsvalgt i lokallag. Møt Liv Torill Evenrud – hun er også frivillig i Human-Etisk Forbund, men har ikke drevet med noe av dette.

Det hele startet i 2011.

Etter å ha vært passivt medlem i 27 år, gikk Evenrud for første gang på et arrangement i regi av forbundet i august dette året. I likhet med resten av befolkningen var hun lamslått etter terroren 22. juli. Da Oslo og Akershus fylkeslag arrangerte åpent møte i et forsøk på å forstå det uforståelige, møtte hun opp – og fikk et nytt syn på organisasjonen.

– Jeg følte at forbundet stilte de samme spørsmålene som meg, forteller hun.

Det at forbundet tok tak i spørsmålene med utgangspunkt i et humanistisk menneskesyn bygget på menneskerettighetene, fikk henne til å kjenne en tilhørighet til forbundet hun ikke hadde kjent tidligere. Før var hun bare medlem for å være med i noe annet enn kirken. Men for henne stoppet det ikke med dette møtet. Oppdagelsen av de ekstremistiske og rasistiske holdningene som rørte seg på internett, gjorde at hun tenkte «her må det flere til, her må det et nettverk til».

Tok initiativ til nettverksgruppe

Så hun tok kontakt med Oslo fylkeslag for å høre om det ikke var mulig å etablere noe med utgangspunkt i forbundet:

«Problemet er imidlertid at jeg tror man lett gir opp i kampen mot usaklige argumenter. Jeg stiller derfor spørsmål om det kan være en ide å etablere en nettverksgruppe her, som kanskje kan møtes noen ganger i året, og ellers brukes som en «ressurspool» hvor man kan hente inspirasjon når man «går tom» og også faglig påfyll. For meg virker det i hvert fall forholdsvis mer krevende å skulle konfrontere slike ekstreme synspunkter alene.», skrev hun til fylkeslaget.

Initiativet ble møtt med åpne armer, og i november 2011 arrangerte Human-Etisk Forbund kurskvelder om nettdebatt, der blant annet Lars Gule og nåværende rådgiver i Antirasistisk senter, Shoaib Sultan, innledet.

– Jeg hadde egentlig regnet med bare å få en takk for ideen, så jeg ble positivt overrasket over at fylkeslaget tok tak i det, smiler Evenrud.

– Hadde du vært engasjert i nettdebatter før 22. juli?

– Nei, jeg ble bevisst da. Etter å ha deltatt på kurset fylkeslaget arrangerte, begynte hun å engasjere seg i nettdebatter – først og fremst på sosiale medier som Facebook. Det er også på Facebook motoffensiven har sitt møtepunkt, gjennom en «bakgruppe» hvor medlemmene kan støtte hverandre. Her er det både HEF-medlemmer og andre.

Evenrud har ingen illusjoner om at det å delta i nettdebatt kan overbevise meningsmotstandere.

– Jeg har ikke tro på at de som er dypt inne i sine forestillingerendrer holdning, men at de som «sitter på gjerdet» og leser kan få motforestillinger. Jeg har fortsatt tro på at man kan begrense rekrutteringen til de ekstreme miljøene!

Hun forklarer motoffensiven først og fremst som et verktøy for ikke å være alene.

– Selv om de som uttrykker ekstreme meninger er små og marginale grupper, kan de virke veldig dominerende.

I debatter kan du begynne å lure på om det er deg det er noe galt med. Den støtten og tilbakemeldingen vi får av hverandre, er viktig. Dessuten fungerer nettverket også som et sted for faktasjekk når påstander slenges ut i diskusjoner.

Den sindige advokaten, som møter Fri tanke i jobbantrekk med matchende skjørt og blazerjakke, framtrer ikke akkurat slik man tenker seg en nettdebattant.

– Du hadde jo ingen erfaring fra nettdebatt fra før – hvordan var det egentlig å gå inn i den sfæren?

– SJOKK!

Evenrud ler.

– Det var sjokkartet på to områder. Det ene var hatet, men det var jeg vel egentlig forberedt på. Det andre, som jeg kanskje ikke var fullt så forberedt på, var den typen retorikk som ble brukt mot folk som er uenige med dem. Her var det rett på person og å henge ut folk som både det ene og det andre. Du får ofte ikke til noen debatt om sak; det går bare på å henge ut folk. Det som skremmer meg mest med det, er at du skal være ganske tøff for å orke å stå i det. Det gjør noe med hvem som vil være med i disse debattene.

– Det blir bare de mest hardhudede?

– Ja.

– Er du en av dem?

– Jeg er nok til dels det.

Å bli kalt «venstreekstrem» er for eksempel noe hun som engasjert sentrumspolitiker bare trekker på skuldrene av.

Andre personkarakteristikker er enda grovere.

Evenrud har engasjert seg i «motoffensiven» som følge av sitt medlemskap i Human-Etisk Forbund. Men føler hun seg som en frivillig i forbundet?

– Det er litt både og, men jeg føler meg absolutt som en HEFer i dette, fastslår hun. For det humanistiske livssynet innebærer også at man må ta et standpunkt i forhold til ekstremisme.

– Det går mange debatter om hva Human-Etisk Forbund skal og ikke skal engasjere seg i. Det vi egentlig kjemper for her, er menneskerettighetene og det grunnleggende menneskeverdet, som ekstremistene krenker. Da synes jeg det er viktig at forbundet har en sentral rolle i den kampen!

Støtte fra Oslo kommune

Også Oslo kommune har oppdaget motoffensiven Human-Etisk Forbund har engasjert seg i. Nå får forbundet støtte til arbeidet fra kommunen, slik at organisasjonen skal fungere som en koordinator mellom ulike personer, miljøer og organisasjoner som kjemper mot netthat og ekstremisme.

Evenrud håper det vil innebære enda mer kursing og etableringen av en ordentlig faktabase på nett, med kildesikret kunnskap – enten det er om tema som muslimer og islam, statistikk og menneskerettigheter.

Motoffensivens aktiviteter går rett inn i den pågående debatten om ytringsfrihetens grenser. Evenrud er blant dem som vil strekke seg langt for ytringsfriheten.

– Jeg mener vi må konfrontere motstanderne først og fremst med argumenter. Jeg tror ikke du får bort holdninger og meninger bare ved å fjerne dem fra nettet. Holdningene ligger der likevel. Jeg tror på konfrontasjon og argumentasjon. Men det fins selvsagt en grense, og for meg går den ved der noe sies bare for å sjikanere. Det synes jeg ikke skal være vernet av ytringsfriheten, sier hun.

Hun erkjenner at hennes liberale standpunkt i forhold til ytringsfrihet også må innebære å påta seg et ansvar for faktisk aktivt å konfrontere de avskyelige meningene hun mener må kunne ytres.

– For meg er begrunnelsen for ytringsfrihet å ha en fri meningsdebatt. Jeg trekker grensen omtrent der den juridisk går i dag: mellom når du sier noe som ledd i en politisk debatt og når du for eksempel skjeller ut noen i en taxi-kø. Eller kommer med usaklige beskyldninger på internett. Selv er hun – også som følge av sitt engasjement i motoffensiven – blitt direkte involvert i denne grensedragningen.

Evenrud er advokat for en som er blitt utsatt for ærekrenkende netthets og som har gått til søksmål mot netthetserne. Rettssaken er berammet i juni. Det gjør at hun for tida ikke engasjerer seg så direkte i nettdebatter.

Foreløpig er det et lite knippe medlemmer i Human-Etisk Forbund og andre nettdebatt-engasjerte som deltar i Motoffensiven, men Evenrud oppfordrer gjerne medlemmer til å engasjere seg i det som foregår på sosiale medier og til å henvende seg til nettverket. Det trengs flere motstemmer.

— Hva gjør at du orker å fortsette?

– Jeg føler at jeg er del av noe som forhåpentligvis også kan gi resultater, at vi kan være med å hindre videre utvikling av disse miljøene og spredning av ekstremistiske holdninger. Og så er jeg blitt mer sikker på at jeg er humanetiker. Jeg tror i bunn og grunn at det beste hadde vært hvis vi alle hadde vært opptatt av mennesket og menneskeverdet, uavhengig av religion og livssyn. Det føler jeg Human- Etisk Forbund er, sier Evenrud – før hun med et litt skjevt smil legger til «ja, selv om ikke alle er enige i det».

Intervjuet stod også på trykk i Fri tanke nr 1-2014.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...