Inger-Lise Bredesen (22) hadde mammapermisjon og fikk epost fra Human-Etisk Forbund i Oppland som jaktet på kursledere til Humanistisk konfirmasjon. Selv hadde hun nettopp hatt navnefest og var godt fornøyd. Så hun tenkte, «det kan jo være greit å ha noe å gjøre i mammapermisjonen», og siden hun i tillegg utdanner seg til barneverns - pedagog og ønsker å jobbe med ungdom, var saken grei. I 2009 tok hun i mot sin første konfirmantgruppe.

- Det første møtet var veldig spennende. Jeg var ganske nervøs, men jeg hadde ei veldig pratsom gruppe, så det fløt veldig greit fra starten. Utfordringen ble å dempe, istedenfor å engasjere - for de var veldig engasjerte i utgangspunktet. Etter den første kvelden var jeg kjempefornøyd, vi hadde navneleker og lærte navn, snakket om deres forventninger og mine forventninger. Jeg var utrolig spent på hvordan opplegget mitt ville fungere, forteller Inger-Lise Bredesen.

Noen annen erfaring enn sin egen konfirmasjonserfaring hadde hun ikke, men sammen med fylket andre kursledere gjennomgikk hun et todagers helgekurs i november.

- På kurset lærte vi hvordan være kursledere, ble drillet i hva Human-Etisk Forbund står for og hørte mange gode foredrag.

- Hva var det viktigste du lærte?

- At vi skulle stille med et åpent sinn og legge lista på deres nivå - ikke på mitt nivå, og ikke ut fra hva jeg mener, men slik at de skulle sitte igjen med noe. Målet er ikke å prakke på dem alle slags teorier, men at de skal sitte igjen med litt ettertanke omkring ting de er opptatte av.

Bredesen synes kurset var veldig viktig og relevant å ha gjennomgått.

- Kurset bevisstgjorde meg i forhold til min rolle overfor konfirmantene, vi er ikke kompis, men vi skal heller ikke være foredragsholdere og messe for dem. Dessuten fikk jeg ikke minst en del veldig relevante tips om hvordan legge opp kurskvelder og ulike aktiviteter, som vi på kurset fikk prøve på oss selv. Jeg tror det er viktig at man får vært med på et slikt kurs hvert år. Det er også veldig nyttig å bli kjent med andre kursledere og få tips fra de som har gjort erfaringer tidligere. Og så er det ikke minst sosialt og inspirerende.

- Hva slags tips plukket du opp?

- For eksempel tips til ulike aktiviteter, hva de andre har opplevd har fungert og ikke. Enkle tips som at man må variere mellom å la ungdommene snakke høyt i plenum og skrive anonymt - eller finne andre måter som gjør at alle blir engasjert og alle får ytret seg.

I Gjøvik har alle gruppeledere en assistent med seg, som gjerne er førstegangskursleder og ung, kanskje selv nettopp konfirmant. Den ordningen synes Bredesen er veldig god og smart og fungerer avlastende for gruppeleder.

Engasjerte konfirmanter
- Hvor motivert var konfirmantene?

- Alle var så klart ikke like motiverte, men jevnt over var de veldig engasjerte. Ikke alltid i akkurat det vi drev med, men de hadde veldig mye å komme med, veldig mange innspill. Særlig den ene kvelden hvor vi hadde om ungdom og samliv - det var vel den kvelden som gjorde størst inntrykk på dem.

- Var du skuffet over at menneskerettigheter og etikk ikke satt sterkere igjen?

- Jeg skulle selvsagt ønsket at de var litt mer ettertenksomme, de var nok litt overfladiske. Det er de færreste 14-15 åringer som har reflektert mye over det på forhånd. Men samtidig var de mer ettertenksomme etterpå, enn til å begynne med, på etikk-kvelden.

Bredesen forteller at hun husker fra den gang hun selv var borgerlig konfirmant, at hun opplevde å vokse på det halvåret kurset gikk og at mye satt igjen.

- Og så er jeg jo engasjert i at flest mulig skal konfirmere seg humanistisk og har lyst til å bidra. Jeg synes det var veldig moro og hadde det kjempegøy.

- Lærte konfirmantene deg noe?

- Jeg lærte litt om hvordan det er å være 14-15 år, og jeg lærte en del om meg selv, hvordan jeg fungerer i en slik setting og hvordan jeg taklet å ha ansvaret for elleve ungdommer i sin mest kaklende og useriøse periode.

- Hva gjør konfirmasjonen annerledes enn skole?

- De temaene vi har gått gjennom har de om på skolen. Men vi har en annen form, hvor de kan lufte sine ideer og tanker uten karaktergivning. Målet er dialog hvor de får lov til å si hva de mener - og må forsvare og argumentere for det. Hvis de har en rasistisk holdning, må de forsøke å argumentere og forsvarere den. Ungdommene gir og vi styrer i en retning.

- Hvilke er etter din mening de viktigste temaene i et konfirmasjonskurs?

- Det viktigste synes jeg kanskje er etikken og rasisme, i tillegg til spørsmålet om rusmidler. For akkurat det er det mye av her, og ungdom er veldig åpne og har rosenrøde forestillinger om bruk av det. Når jeg hører at det er helt vanlig å drikke seg «dritings» på fest når du er 14-15 år, tenker jeg at det er enda viktigere å ha en temakveld om temaet.

- Er en konfirmansjonsgruppe en bedre instans for å få til refleksjon om dette?

- Ja, det tror jeg. I gruppa er du ofte ikke sammen med dem du er går i klasse eller på skole med, og da er man litt mer fri til å si sin mening.

- Hva var den beste konfirmantopplevelsen?

- Camp Refugee («På flukt» - rollespill hvor konfirmantene opplever hvordan det er å være flyktning) var veldig bra. Opplegget var bra, og det var veldig ålreit å se konfirmantene i en slik setting. Jeg tror helt klart at det satt igjen noe etter det, de satt igjen med en oppfatning av at det er vanskelig å være flyktning og at mange har det veldig vanskelig i verden.

- Kan hvem som helst bli kursleder for konfirmanter?

- Ikke hvem som helst, tror jeg. Du må jo for det første dele det humanistiske livssynet som ligger i bunnen. Og så må du ikke må være kjempeopptatt av å være bestevenn med alle, men tørre å ta den kjipe ordens-rollen innimellom. Så må man være litt på bølgelengde med ungdommen for å kunne skape dialog, men alt dette kommer jo helt an på personen - hva slags person man er. Og så må man jo like å være sammen med ungdommer - det er det jo ikke alle som gjør. Haha.

Intervjuet står også på trykk i Fri tanke nr. 3/2009 (pdf)