Otto von Bissevofv er så lei av å bli tillagt menneskelige egenskaper. Foto: privat

Flekker tenner mot ”dyretolker”

Bulldogen Otto von Bissevofv er en varm støttespiller for Ingen liker å bli lurt-kampanjen mot overtro og lureri. Særlig er han indignert over ”dyretolker” som påstår å kunne snakke telepatisk med dyr. Overfor Fri tanke tar han nå bladet fra kjeften.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.04.2011 kl 10:12

Den engelske bulldogen Otto von Bissevofv er periodevis medarbeider i resepsjonen på Humanismens hus, der han ønsker besøkende velkommen med blide bjeff og muntre knurr. Men Fri tanke møter ham i hans hjem i Drammen, der han bor sammen med en annen ansatt i Human-Etisk Forbund, Sunniva Ferrada.

Årsaken er at von Bissevofv har markert seg som en sterk støttespiller for Ingen liker å bli lurt-kampanjen. Særlig ønsker han å markere sin skepsis mot noe som angår ham spesielt, nemlig ”dyretolker” som påstår å kunne kommunisere telepatisk med ham. Selv om han gjerne innrømmer at det finnes mennesker som er bedre på å forstå ham enn andre (og peker på matmor Ferrada som et foredøme), karakteriserer han påstander om telepati som ”kattepjatt”.

– Jeg har enda til gode å møte et menneske som virkelig forstår hva jeg sier. Påstanden om at disse ”hundetolkene” kan lese tankene mine er så latterlig at jeg mangler ord, fnyser von Bissevofv mens han flekker en truende tanngard.

Særlig reagerer von Bissevofv på hvordan folk som påstår å kunne snakke med ham, projiserer sin egen personlighet over på ham.

– Jeg er så lei av å bli tillagt menneskelige egenskaper. Mennesker er jo fulle av nevroser, enten fordi de ikke ble ”sett” da de var valper eller ikke har fin nok jobb eller noe sånt. Vi firfotinger har et fokus på de virkelige verdiene i livet, som mat, lek og en god lur, og er derfor ikke så utsatt for fremmedgjøring eller karrieremas, sier von Bissevofv, strekker på ryggraden og ser med ett meget avslappet ut.

Det er likevel ikke bare lett å være hund. von Bissevofv innrømmer gjerne at han er litt redd for trikker.

– Men ikke f… om jeg går til en eller annen mumbo-jumbo-terapeut for det.

von Bissevofv har trålet nettet etter informasjon om hundetolker, og forferdes særlig over prisnivået på tjenestene som tilbys.

– 300 kroner for 10 minutter med sprøyt? Nei, matmødre og -fedre som vurderer å ta med sine beste venner til en hundetolk bør heller bruke tiden på å gå litt lengre turer og pengene på å oppgradere hundematen de tilbyr.

von Bissevofv har lenge sittet på (eller rettere sagt under) livssynsgjerdet, men hans begeistring for Ingen liker å bli lurt-kampanjen har fått ham til å bli medlem (nr. 971651) i Human-Etisk Forbund, en avgjørelse han ikke angrer på. Men som mange medlemmer (hva annet kan man forvente i en fritenkerorganisasjon?) har han visse reservasjoner mot forbundets livssyn.

– Denne humanismen er grei nok, den, men den sliter dessverre med en latterlig idé om at det er noe spesielt med hårløse halvaper. Den må du lenger ut på landet med, sier von Bissevofv.

Selv foretrekker han å kalle seg hundmanist. Og benytter anledningen til å kaste ut en brannfakkel i debatten om hvorvidt Human-Etisk Forbund skal skifte navn.

– Det er klart forbundet skal hete Hundman-Etisk Forbund, slår von Bissevofv fast.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...