Vennligere tone: Filosof og selverklært «hedning» Julian Baggini (t.v.) mener nyateistene har gitt ateismen et for krast og karikert ansikt. Her sammen med pensjonert biskop av Oxford, Richard Harries. Foto: Hege Otterholm

Ønsker mer ydmyk ateisme

Filosof med hedningmanifest

Filosofen Julian Baggini mener fortsatt ateismen er på villspor. Det vil han endre ved heller å kalle seg hedning, og – ulikt Hedningsamfunnet – innta en mer ydmyk holdning til religion. Nå lanserer han sitt eget hedningmanifest. (26.3.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.03.2012 kl 18:25

LONDON: Da Julian Baggini kritiserte nyateismen i Fri tanke i 2009 (les den norske versjonen i pdf-utgaven) skapte det en ateiststorm på nett. Over det siste tiåret har de såkalte nyateistene med Richard Dawkins* i spissen dominert debatten om hva ateisme er og hvordan den skal forholde seg til religion. Filosof og religionsdebattant Julian Baggini har tatt til orde mot nyateismen før – i en kronikk i Fri tanke i 2007. Det skapte en ateiststorm på nett. Han har ikke endret mening siden den gang:

– «Nyateismen» – ikke engang Richard Dawkins, men en karikatur av Richard Dawkins – er blitt det offisielle bildet av ateismen. Alle debattene er blitt veldig kjedelige og handler alle om det samme, «Her er noen som er for religion, her er noen som er imot, ja-nei,» «Religion er roten til alt ondt, for eller imot,». Det er veldig polarisert og veldig tydelig, men samtidig veldig kjedelig. Jeg har lenge hatt lyst til å komme videre, sier Baggini, som også har skrevet [Ateisme – en kort introduksjon, utgitt på Humanist forlag i 2008.

Derfor har han nå skrevet et hedningmanifest – publisert på The Guardians nettsider – og sist lørdag stilte han opp på deres Open Weekend for å introdusere og debattere manifestet.

Som første punkt i hedningmanifestet går han inn for at ateister fra nå av heller skal kalle seg hedninger - «heathens» - en merkelapp som har langt færre konnotasjoner på engelsk enn den har på norsk. Storbritannia har ikke noen motsats til Norges Hedningsamfunnet.

Han mener også at ateismen må gjenfinne sin ydmykhet.

– Jeg sier gjenfinne, for på sitt beste har den alltid hatt ydmyket. Ydmykheten må ligge i at vi anerkjenner at vi ikke er de eneste som gjør vårt oppriktig beste for å forstå hvordan verden henger sammen og hvordan vi skal leve, at vi ikke er de eneste som baserer oss på fornuft og bevis når man skal konkludere, og at det finnes smarte folk som er uenige med oss, sier Baggini.

Biskop: «Et lettelsens sukk»

Bagginis nedtonede retorikk og invitasjon til dialog faller i god jord i hvert fall hos enkelte religiøse. Lord Richard Harries er pensjonert biskop av Oxford og nå i ferd med å ta sete i det britiske parlamentets overhus. Han er kjent som en liberal kristen, og er spesielt opptatt av nettopp dialog mellom forskjellige tros- og livssyn. Han var blant de som kommenterte Bagginis nye manifest:

– De fremtredende ateistene de siste årene har etter min oppfatning ikke vært seriøse ateister. Jeg kan ikke unngå å tenke på kontrasten mellom de vidunderlige debattene vi pleide å ha før i tiden og de forferdelige debattene vi har hatt over det siste tiåret. Så for å være ærlig møter jeg Julians manifest med et stort lettelsens sukk og sympatiserer med nesten alt han sier, uttaler Harries.

Han mener kristne burde forstå ateismen bedre enn ateistene selv gjør:

– Baggini sier det er åpenbart at det ikke finnes noen Gud, og det er noe sannhet i det. En kristen har blitt beskrevet som en detektiv i en krimroman: Alle bevis peker i en retning, men en god detektiv kan plukke opp et spor som andre ikke ser; noe som viser at alt ikke er som det ser ut til, sier Harries.

Med det mener han at selv om bevisene peker mot at det ikke finnes noe klokt og kjærlig formål bak universet, har den kristne et avgjørende spor som gir ham eller henne et annet perspektiv. Harries mener at man ikke kan bevise eller motbevise Guds eksistens fra et rasjonelt utgangspunkt, men at den eksistensielle ateistiske erfaringen – den «harde fraværenheten av en trøstende tilstedeværelse» som han kaller det – er noe som går igjen gjennom store deler av Bibelen.

Mener humanisme er dekkende begrep

Andrew Copson er generalsekretær i det britiske humanistforbundet BHA. Han er ikke like positiv som biskopen og synes Bagginis såkalte rebranding av ateismen er unødvendig:

– Det finnes allerede et ord, humanisme, som beskriver disse tingene, er Copsons innvending.

– Jeg synes ikke at den merkelappen er så farget eller utdatert at den trenger å erstattes. Humanistorganisasjoner og humanister arbeider allerede med religiøse grupper der slikt samarbeid er mulig. Jeg vet at BHA og andre humanistorganisasjoner rundt i verden gjør dette. Vi er grunnleggere av store, ekumeniske kampanjegrupper mot religiøse skoler som inkluderer buddhister, hinduister og alle slags folk og trosoppfatninger, sier Copson.

Han definerer humanisme som noe som begynner der ateismen slutter, som et utvidet og mer utviklet livssyn enn kun en enkel avvisning av Gud.

Nettopp det har Baggini faktisk innvendinger mot. Han ønsker seg en mer uavhengig merkelapp på livssynet:

– Kanskje hovedgrunnen til at jeg ikke brukte humanistmerkelappen er det at humanismen er en organisert bevegelse, og jeg kan ikke snakke på vegne av den. Jeg er enig med den på mange måter og uenig med noe. Jeg mener for eksempel at den kanskje har et for rosenrødt syn på den menneskelige tilstand. Men til en viss grad er jeg humanist selv. Dette er ikke noe forsøk på å starte en ny bevegelse, noe «britiske hedningforbund» og prøve å stjele medlemmer, ikke vær redd for det, sier Baggini henvendt til de britiske humanistene.

Han tror likevel at han er del av en større trend, der ikke-troende og troende nærmer seg hverandre for større forståelse gjennom en åpnere dialog enn man tradisjonelt har hatt.

Hedningmanifestet i et nøtteskall:

  • Hvorfor vi kaller oss hedninger (fordi «hedning» er et mindre selvhøytidelig navn enn «ateist» har blitt (på engelsk), ifølge Baggini).
  • Hedninger er naturalister, ikke bare «ikke-troende».
  • Vår fremste forpliktelse er overfor sannheten, ikke overfor de konklusjonene vi trekker om virkeligheten. Derfor må vi også være åpne for at vi tar feil.
  • Vi respekterer vitenskap, men ikke som dogme. Vitenskapen kan bare i begrenset grad bidra i vår forståelse av hvem vi er og hvordan vi skal leve våre liv, fordi den er stum når det gjelder mange av livets viktigste sider.
  • Vi anser fornuften som verdifull, men skjør. Ingen mennesker er fullkomne brukere av fornuften.
  • Vi er overbeviste, ikke dogmatiske.
  • Vi har ingen illusjoner om livet som hedning. Vi verdsetter sannheten, men det betyr ikke at livet blir meningsfylt og lykkelig.
  • Vi er for en sekulær stat, hvor også religion får lov til å eksistere.
  • Hedninger kan være religiøse (dersom religionen ikke innebærer overnaturlige vesener eller guddommelige tekster, at vitenskap trumfer dogmer, hvor den essensielle kjernen i religionen er verdiene og praksisen).
  • Religionen er ofte vår venn, når støtter verdier vi har felles.
  • Vi er religionskritiske når det er nødvendig.
  • Dette manifestet er mindre opptatt av å skille hedninger fra andre, enn av å forme bånd mellom oss og andre. Å finne felles grunn for å leve sivilisert sammen.

Les Bagginis manifest i sin helhet.

*) Det er forresten «nyateisten» Richard Dawkins fødselsdag i dag: gratulerer!

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...