Burzynski-klinikken i Texas, USA, selger virkningsløs kreftbehandling til millionbeløp. De har holdt på i over 30 år uten å påvise effekt. Likevel beskrives behandlingen som "ny og eksperimentell".

Er det riktig å advare kreftsyke mot svindel?

Burzynski-klinikken i USA hevder de har en vidunderkur mot kreft. Den koster millionbeløp og har ingen dokumentert virkning. Bør man fortelle om slikt?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.01.2012 kl 11:31

Stanislaw Burzynski er opprinnelig fra Polen, men har siden 1977 drevet alternativ kreftbehandling ved sitt "Burzynski Research Institute" i Houston, Texas. Burzynski har funnet opp et stoff som han kaller "antineoplaston" som han mener kan kurere kreft.

Det finnes ingen støtte for at stoffet har noen som helst effekt på kreft. Påstanden om at antineoplaston har effekt mot kreft anses av legevitenskapen som fullstendig motbevist. Burzynski selv publiserer stadig "forskning" som sier stoffet har effekt, men disse resultatene har aldri blitt bekreftet av uavhengige forskere. Burzynski sitter også på pasientjournaler og kliniske data fra over 30 års praksis som han nekter å frigi til uavhengig forskning.

For å bygge opp sin sak bruker Burzynski egen "forskning" samt at han trekker fram håndplukkede anekdoter - en kjent strategi blant alternative behandlere. Det er også laget en velprodusert film om Burzynski-klinikken som prøver å skape inntrykk av at kreftbehandlingen hans er effektiv og trygg.

Døende mennesker vil prøve alt

Er man rammet av livstruende kreft, er man ikke overraskende villig til å ofre det meste for en mulighet til å berge livet. Burzynski-klinikken tjener derfor godt med penger. Verden er full av kreftsyke mennesker som er desperate nok, og har penger nok, til å teste ut Burzynskis lovnader.

Mer hjemlige eksempler på det samme er Ryke Geerd Hamers "nye germanske medisin" samt den danske Humlegårdens mistelteinterapi som mange dødssyke nordmenn har brukt penger på i de siste månedene av livet sitt, og som så langt ikke har vist dokumentert effekt på mennesker.

Samler inn millioner til Burzynski

Kreftbehandling hos Burzynski er svært kostbart. En behandling koster gjerne flere millioner kroner. Jevnlig setter venner og familie igang innsamlingsaksjoner for å finansiere behandling for sine kjære.

Ett eksempel er den britiske aksjonen "Hope for Laura", der kjæresten til kreftrammede Laura (25) samler inn penger slik at hun skal få behandling hos Burzynski. Dette vil koste henne rundt 900.000 kroner i året, og behandlingen må pågå i minst tre år. Samtidig får Laura også konvensjonell kreftbehandling som har effekt (noe som kan være årsaken til at hun for tiden tror Burzynskis behandling hjelper)

Et annet eksempel er fire år gamle Billie Bainbridge som er rammet av en svært alvorlig hjernesvulst. Nå har onkelen hennes Luke Bainbridge satt i gang en innsamlingsaksjon for å skaffe de to millioner kronene som Burzynski krever for å gi lille Billie behandling.

For Bainbridge var valget lett. I The Guardian skriver han som følger: "Når du får et slikt valg, hva kan du gjøre? Det blir som monopolpenger, og vi fant ut av vi bare fikk skaffe dem, selv om det bare er en liten mulighet for at behandlingen vil virke. Det kan redde livet hennes, og da må vi prøve".

Luke Bainbridge har blant annet fått bandet Radiohead til å donere en signert gitar for å få sendt fireåringen til Burzynski.

Kreftsyke Espen Steen er et norsk eksempel. Han døde høsten 2010, til tross for behandlingen har fikk hos Burzynski i 2009. Flere historier finner du her.

Trusler mot 17 åring

De siste månedene har Burzynski-klinikken kommet i søkelyset på grunn av trusler om å saksøke kritikere for injurier. Det fikk den 17 år gamle britiske bloggeren Rhys Morgan oppleve. Etter at han fikk høre om "Hope for Laura"-kampanjen, klikket han litt rundt på nettet på jakt etter ting som støtter Burzynskis påstander. Han fant ingenting.

– Jeg ble sint av tanken på at desperate mennesker flyr jorda rundt i det som kan være de siste dagene av deres liv for å bruke sparepengene sine på udokumentert behandling. Så jeg skrev en bloggpost om det, sier han til The Guardian.

Etter en stund fikk Rhys Morgan en e-post fra Marc Stevens fra Burzynski-klinikken. Her ble han anklaget for injurier og truet med rettssak. Rhys Morgan fortalte foreldrene sine og noen venner om saken, og bekymret seg en smule for hva som kunne skje hvis han tapte en injuriesak mot den pengesterke klinikken.

Senere sendte Marc Stevens fra Burzynski-klinikken satellittbilder av huset der Rhys Morgan og foreldrene bor.

– Det var veldig rart. Det var som om de sa "Vi vet hvor du bor", sier Morgan.

Etter en korrespondanse der Rhys Morgan gjorde flere mislykkede forsøk på å få Marc Stevens til å presisere hvilke uttalelser Burzynski-klinikken reagerte på, bestemte blogeren seg for å ta opp kampen, og la ut hele korrespondansen han hadde hatt med Burzynski-representanten på bloggen sin.

Han stilte også spørsmål ved den juridiske kompetanseen til Burzynskis representant. Da slo Burzynski-klinikken kontra og beklaget truslene, spesielt at det hadde blitt sendt et bilde av huset der Rhys Morgan og foreldrene bor. De opplyste at også Marc Stevens "ikke lenger hadde noen tilknytning til Burzynski-klinikken".

Klinikken fastholdt likevel at 17 åringen hadde publisert "feilaktige og hetsende" opplysninger på bloggen sin, og prøvde å underbygge dette ved å vise til en rekke "forskningsresultater". Disse er kommentert og tilbakevist i den skotske skepsisbloggen 21st Floor.

Også Alex Lewis' blogg The Quackometer har blitt truet av Marc Stevens fra Burzynski-klinikken. Også her ble det krevd at "injurierende bloggposter slettes umiddelbart". Lewis svarer at Burzynski heller umiddelbart bør slutte å kreve store pengesummer for virkningsløs kreftbehandling. Du kan lese hele korrespondansen mellom Lewis og Stevens her.

Etisk dilemma

Hva man skal si til dødssyke mennesker som øyner et lite håp i Burzynskis antineoplastonbehandling? Den norske bloggeren Gunnar Tjomlid skrev om dette etiske dilemmaet sist helg, etter at han hadde kommet over et blogginnlegg fra en 25 år gammel kreftsyk kvinne fra Stavanger som sier at hun har øynet nytt håp om at hun kan overleve kreften etter å ha hørt om Burzynski.

Tjomlid veide lenge for og imot, men bestemte seg til slutt for å skrive et innlegg der han uttrykker sterk sympati med hennes fortvilte livssituasjon, men samtidig advarer henne om at Burzynskis kreftbehandling kanskje ikke er så effektiv som hun later til å tro.

– Den diagnosen du har fått må være veldig vanskelig å få, og det er forståelig at du vil forsøke alt. Likevel kan jeg ikke la være å be deg tenke deg om to ganger hva gjelder Stanislaw Burzynski. Fakta er at mens andre nye kreftbehandlinger som regel klarer å fremlegge interessante data som viser effekt etter bare å ha behandlet noen få pasienter, så har Burzynski holdt på i over 30 år, behandlet tusenvis av pasienter, og ennå ikke klart å produsere noe som helst data som tyder på at antineoplastonene har en terapeutisk effekt på kreft, skriver Tjomlid til 25-åringen.

Han spør deretter leserne sine om det var riktig av ham å skrive dette til en kreftsyk ung jente.

– Hvem er vel jeg til å overprøve hennes valg i kampen for sitt eget liv? På den annen side, hadde Burzynskis behandling vært gratis eller i det minste rimelig, så hadde det kanskje vært forståelig at det var verdt et forsøk. Men behandlingen er så dyr, og man risikerer å etterlate familien med gjeld og unødvendige problemer. Derfor synes jeg en advarsel er på sin plass. Eller er det det? Burde man heller holde kjeft i respekt for kvinnens egne valg? spør han.

Du kan lese kommentarene Tjomlid fikk her.

En del personer med tro på alternativ behandling har reagert meget sterkt på at Tjomlid, slik de ser det, tar håpet fra den unge kreftsyke jenta.

– La folk få de alternativer som finnes og tenke samt velge selv. Tjomlid viser en typisk skepsisarroganse og selvgodhet, hvor han opphøyer seg selv til å vite best hva som er best for andre, skriver en debattant på Facebook.

Tjomlid spør hvor respektfullt det egentlig er å holde informasjon unna folk som er dødssyke av kreft.

– Viser man en syk person respekt ved å betrakte dem som ikke lenger i stand til å vurdere informasjon kritisk, og at de derfor må skjermes for alt som kan gå i mot deres synspunkter? Er ikke dette det nøyaktig motsatte av respekt? Er det ikke usedvanlig respektløst å frata et individ retten til å tenke selv fordi de er syke? spør han.

Den skotske skepsisbloggen 21st Floor har også tatt opp dette etiske dilemmaet.

Tjomlid har tidligere gått kritisk gjennom en del av påstandene som fremmes i filmen om Burzynski. De kan du lese her.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...