I gitte situasjonar kan alle komme til å gjera det same som Lynndie England da ho var fangevoktar i Abu Ghraib-fengselet i Irak, meiner Dr. Phillip Zimbardo.

Ein kvar kan verte overgripar

#Korleis kan systematiske overgrep som dei vi var vitne til i Abu Ghraib finne stad? Dr. Phillip Zimbardo trur han har svaret. Tekst: Kristian Bjørke...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.03.2008 kl 09:13

Korleis kan systematiske overgrep som dei vi var vitne til i Abu Ghraib finne stad? Dr. Phillip Zimbardo trur han har svaret.

Tekst: Kristian Bjørkelo
Publisert: 4.3.2008

Bileta av amerikanske reservesoldatar som grovt mishandla irakiske fangar i Abu Ghraib vekte avsky og harme, og starta ein debatt om tortur som framleis er aktuell. Opinionen forlangte ei forklaring og nokon måtte få skulda. Ulike nivå i militæret og etteretninga vart peikt ut, og sjølv deler av staben i det Kvite Hus anklaga for å ha godkjend torturen.

Men med berre eitt unntak, var det berre dei menige soldatane som vart rettsforfulgt og dømd for sine gjerninger. For å forklare korleis dette kan ha skjedd, nytta forsvaret til ein av soldatane seg av Dr. Phillip Zimbardo som ekspertvitne. Han er professor emeritus ved universitetet i Stanford.

Han meinar at i gitte situasjoner og roller er vi alle i stand til å verte overgriparar, og at dette skjer langt lettare enn vi likar å tru. Dette veit han av eiga erfaring.

Frå Stanford til Abu Ghraib

I 1971 organiserte Dr. Zimbardo eit større eksperiment ved Universitetet i Stanford, der fleire frivillige vart delt inn i to tilfeldige grupper - fangar og fangevoktarar. Ein kjellar vart gjort om til fengsel med celler og avhøyrsrom.

Fangevoktarane var utrente og uførebudde, og fekk beskjed om å halde fangane under kontroll utan å bruke fysisk vald. Allereie etter kort tid byrja fangane å merke påkjenninga, og den andre dagen gjorde dei opprør. Fangevoktarane slo ned opprøret, og for å halde fangane i sjakk tok dei i bruk stadig verre metodar i dei neste dagane.

The Stanford Prison Experiment skulle vare i 14 dagar, men måtte avbrytast etter berre 6, då situasjonen vart uhaldbar. Den psykiske torturen av fangane inkluderte då seksuelt nedverdiggande situasjonar. Parallelen til det som fann stad i Abu Ghraib i 2003 var slåande.

Medan Washington og rettsapparatet var klare på at dette gjaldt eit fåtal av soldatar som var råtne, hevda Dr. Zimbardo, at ein heller må stille spørsmål ved miljøet og systemet som skaper slike overgrep. Ein tanke han utvider i fjorårets bok The Lucifer Effect: Understanding How Good People Turn Bad.

Han hevder her, basert på fengselseksperimentet og parallelen til Abu Ghraib, at det finnes bestemte kontekster der kven som helst kan utføre grusomme gjerninger, uavhengig av fortid og moral. Det er berre dei færraste som vågar å vere heltar og avvike frå situasjonen ved å protestere.

I Abu Ghraib var det berre ein enkelt soldat som protesterte mot sine medsoldatars ugjerninger. Det same skjedde i Dr. Zimbardos eksperiment i 1971.

Lucifer-effekten

Under overskrifta Will Evil Prevail? på konferansen TED 2008 oppsummerar han det han kallar Lucifer-effekten.

Etter Abu Ghraib spurde utanriksminister Donald Rumsfeld seg kven som var ansvarleg, og medan Dr. Zimbardo meiner at Rumsfeld faktisk er hovudansvarleg, understrekar han at eit betre spørsmål er kva var ansvarleg?

Zimbardo var meir opptatt av kva situasjonar og system som skapte overgrepa. Han fortel at det er særleg lett i nye og uvante omgjevnadar å la seg påverke, av situasjon og system, til å utføre onde gjerninger. Soldatane i Abu Ghraib var ikkje trent til kamp eller fengselsplikter, og fengselet var plassert i ei krigssone, i strid med amerikanske militærprotokollar og Genevekonvensjonen.

Ofte byrjer det med å ikkje tenkje gjennom dei små tingene ein vert bedt om å gjere, som etterkvart kan kulminere i meir alvorlege gjerninger. Blind lydnad overfor autoritetar er eit faremoment. Vage reglar og ansvarsforhold er eit anna. I Abu Ghraib vart soldatane bedt om å "mjuke opp" fangane for forhøyr, og vart gjett rimeleg lause tøyler for dette. Og dei ansvarlege myndighetane lot, ifølgje Dr. Zimbardo, vere å sjå kva som gjekk føre seg.

Gruppetenkjing og anonymisering av sjølvet er òg to viktige faktorar. Ved å ikle seg anonymiserande uniformer og å ukritisk handle som ein konform gruppe distanserar ein seg sjølv frå gjerningane. Vidare distanserar ein seg frå offeret ved å umenneskleggjere det, ved å fråta offeret identitet som eit medmenneske. Offeret vert representant for ei gruppe som må knekkjast.

I tillegg meiner Dr. Zimbardo at å stille seg passiv til ondskap er å bidra til den. Forelsinga var akkompagnert av ein tre-minutters video med bilete frå Abu Ghraib, som understreka bodskapen.

I eit intervju med Wired fortel Dr. Zimbardo at "situasjonar kan vere mektige nok til å undergrave empati, altruisme og moral, og få vanlege menneske, sjølv gode menneske, til å gjere verkeleg onde ting - men berre i den situasjonen."

Han trekk linjer frå hans eiga eksperiment og Abu Ghraib, til ugjerningane knytta til Nazi-Tyskland, Rwanda og Pol Pots Khmer Rouge. Han understreker likevel at mennesket sjølv er ansvarleg for det ein gjer, men det finnast formildande omstende; "Om eit drap kan provast som eit produkt av ein mektig situasjon i eit mektig system, så er det som om dei opplev nedsatte evner, og mister deira fri vilje eller fulle rasjonelle dømmekraft", forklarar han.

Fleire bør bli heltar
Som ein motvekt til Lucifer-effekten, og ondskapens banalitet, foreslår han ein godskapens banalitet. Han er med på eit undervisingsprosjekt som skal lære barn å tenkje heroisk, slik som utbrytaren som tysta på hendingane i Abu Ghraib gjorde, og studenten som satt ein stoggar for hans eiga eksperiment.

Ein ekte helt utsett seg sjøv for farar, ikkje berre fysiske, men sosiale. Helten må våge å vere ein avvikar, og å bryte med gruppa når den gjer gale. Kuren mot Lucifer-effekten og ondskap meinar dr. Zimbardo er å oppdra fleire slike heltar, og lære barn og vaksne å vere prinsippfaste avvikarar. For jo fleire heltar som berer børa, jo lettare vert den.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

GMO del 4:

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

– Oppsummert tyder forskningen på at de GMO-ene vi har sett så langt, inkludert de fra Monsanto, ikke er farlige, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...