Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen, sosiolog Berit Skorstad, generalsekretær i HEF Kristin Mile og miljøaktivist Øystein Dahle deltok i panelet på onsdagsmøtet om humanisme, etikk og miljø.

- Demokrati ikke egnet til å løse klimautfordringen

- Parlamentarisk demokrati er en styreform som ikke er egnet for å løse miljø- og klimaproblemer, sa filosofi Arne Johan Vetlesen under onsdagens debatt om humanisme, etikk og miljø.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.10.2010 kl 12:18

Hvor alvorlig er egentlig miljøproblemene? Og hvilke følger bør disse ha for Human-Etisk Forbunds virksomhet? Onsdag kveld var det åpent debattmøte på Humanismens hus.

- Vi har mer kunnskap om miljøproblemene nå enn vi noen gang har hatt, men vi forvalter ikke denne kunnskapen rett. De siste 50 årene har vi gått fra galt til verre, sier Øystein Dahle, klimaforkjemper og tidligere viseadministrerende direktør i Esso.

I 2006 var det 50 år siden Dahle gikk ut av gymnaset i Drammen. Før femtiårsmarkeringen ble han spurt om å reflektere over utviklingen i tiden som var gått - noe festkomiteen snart skulle angre på. Resultatene han kom fram til var nemlig ikke like festlige.

- I løpet av 50 år er antall biler steget fra 50 til 580 millioner, og antall flypassasjerer steget fra 70 til 1700 millioner. Vi kan ikke fortsette en slik eksponensiell vekst, fastslår han.

- Og hva gjør vi med problemet? Da Churchill lovet sine landsmenn «blod, svette og tårer», ble alle med på dugnaden. Ville vi gjort det samme i dag? spør Dahle retorisk, før han konkluderer med at vi er blitt rike, dovne og mette, og skyver problemstillingen til side.

- Om en slik oppfordring dukket opp på fjernsynsskjermen i dag, ville vi antagelig ha skiftet kanal.

Det siste Dahle vil oppfordre til, er hedonistisk resignasjon. Han mener at det ikke er for sent å snu den negative utviklingen.

- Problemet ligger i forbrukerkulturen, som har gjort oss tingrike og tidsfattige.

Løsningen på problemet?

- Én betalt arbeidsdag i uken.

- Det hjelper ikke å sette inn doble vinduer og skru ned temperaturen, så lenge vi bruker sparte penger til å reise langt vekk.

Hvem har rett til å kritisere andres rettigheter?

Ordet gis videre til Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. I likhet med Dahle mener han debatten rundt klima er for symptomorientert. Det er ikke en ny og «grønnere» teknologi vi trenger, men et nytt system.

- Reiser og shopping ses på som en selvsagt rett for de som har råd. Hvis man tar seg friheten til å kritisere disse «rettighetene», får man høre at man bedriver moralisme. Man vil ha seg frabedt en slik kritikk. Hvem har rett til å kritisere andres adferd med moralske fortegn?

Vetlesen mener vi har mistet en viktig ressurs til å korrigere kursen når det eneste vi står igjen med, er moralsk selvkritikk.

- Vi anser oss som avhengige av å fortsette i et økonomisk system med forbruk, arbeidsplasser og inntekt som er uforenelig med å løse miljøproblemene. Selv om det burde ha vært omvendt, har økonomi forrang for økologi. Snuoperasjonen er utakknemlig å ta til orde for, fordi alle politiske og økonomiske interesser stritter imot.

- Kina har løftet 250 millioner mennesker ut av fattigdom. Kan man kritisere en slik utvikling? Er det berettiget å stenge noen ute fra den velstanden vi selv har nytt så godt av? spør Vetlesen.

Så lenge alvoret og omfanget av ny kunnskap er større enn de enkelte aktørene, mener han det er legitimt med kritikk.

- Ny kunnskap gir større ansvar, særlig hvis kunnskapens budskap har virkninger som er alvorlige og som angår flere enn disse menneskene selv. Klimaendringer kjenner ikke territoriale og fysiske grenser. Forbildet (det vestlige industrisamfunn. journ. anm.) kan ikke adopteres uten at det går fullstendig galt, og det vet vi mer om nå enn noensinne før.

Her berøres et betent aspekt ved vår tankeverden: Vår generasjon opplever velstand som en rettighet.

- Aldri før har noen oppvoksende generasjon blitt sosialisert inn i et samfunn som er så konsumorientert som vårt, sier filosofiprofessoren som aldri har sett maken i noen historisk epoke.

- Konsum er blitt betingelsen for lykke. Vi føler vi har rett til å shoppe og reise så mye vi vil.

Parlamentarisk demokrati som uegnet til å løse miljø-etiske spørsmål

Vetlesen mener at vår politiske styreform stiker kjepper i hjulet for det å kunne løse de prekære miljøproblemene.

- Parlamentarisk demokrati, slik vi kjenner det, er en styreform som ikke er egnet for å løse miljø- og klimaproblemer. Demokratiet er ikke blitt kjempet fram for å løse klimaproblemet. Det er egnet til å løse mange andre, antroposentriske problemer - vi har blant annet fått universelle menneskerettigheter - men ikke dette. Det skyldes at problemet vi nå må løse, er av nyere dato enn selve systemet.

Mens Vetlesen høster applaus fra full sal, gis ordet videre til sosiolog Berit Skorstad. Hun har skrevet doktorgrad om miljø, kunnskap og moral, og har blant annet studert interessekonflikten mellom natur og økonomi, fisk og olje i Lofoten.

- Det finnes en konflikt mellom holdninger basert på interesser, og holdninger basert på verdi, sier hun.

Skorstad mener det finnes en kognitiv dissonans - altså et avvik mellom hva vi vet og hva vi gjør - også i forhold til alvorlige miljøspørsmål.

- Når sektmedlemmer opplever at dommedagsprofetier ikke innfrir, forkaster de ikke troen - de tror sterkere.

Kognitiv dissonans mellom erfaring og tro finner vi ikke bare blant sektmedlemmer, men blant røykere som fabrikkerer forklaringer for å fortsette - og blant folk som ikke ønsker radikale adferdsendringer, blant annet i konsum. Dermed er det ikke bare klimaskeptikere som lar være å handle etter miljøetisk mønster.

- Vi må endre adferd, ikke viten, mener hun.

For å oppnå radikale endringer, tror hun, i likhet med Vetlesen, at det er nødvendig å gå utenfor det liberale demokratiet.

- Vaneendring på mikroplan, som det å sortere søppel, er myke overganger som kan skje innenfor rammene av et demokratisk system. Radikale endringer, derimot, skjer ikke uten tvang.

I tillegg er det nødvendig med verdiskapende arbeid.

Human-Etisk Forbund har gjort lite

- Kanskje kunne Human-Etisk Forbund samarbeidet med kirken i verdiskapende miljøarbeid? foreslår sosiologen.

Generalsekretær for Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, virker ikke like begeistret for forslaget. Før man finner ut hvem man eventuelt skal samarbeide med, må man ta et standspunkt i saken. Hva har forbundet gjort og ment til nå?

- Fint lite, konkluderer Mile, som har lett etter klimaspørsmål i årsrapportene.

- Vi har ikke vært aktive. Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes en sammenheng mellom miljø og humanisme.

I prinsipprogrammet står det blant annet at «Human-Etisk Forbund ønsker en mer rettferdig fordeling av jordens ressurser». Mile understreker imidlertid at HEF først og fremst er en livssynsorganisasjon.

- Om forbundet velger å engasjere seg miljøpolitisk, er det utenfor vår kjernevirksomhet.

Forbundet har, med unntak av KrF, medlemmer fra alle politiske partier. Ikke alle vil være enige i et miljøengasjement, og Mile vil forståelig nok holde på medlemsmassen.

Om man burde engasjere seg miljøpolitisk, er et annet spørsmål.

- Hva med et opplyst enevelde med Kåre Willoch? foreslår Vetlesen, halvt på spøk.

Han mener det en tankefeil å snakke om miljø som et sektorproblem og som et spesifikt område for politikk.

- Dette må vi slutte med, rent objektivt. Problemets beskaffenhet er ikke et sektorproblem, med selve livsbetingelsen. Vi får ikke løst noen av de økonomiske eller politiske fordelingsspørsmålene hvis økosystemene ikke gir oss de godene som skal fordeles. Og en ting er sikkert: Hvis vi ikke klarer å adressere livsbetingelsene der de hører hjemme - som et overordnet perspektiv - går alt annet ad undas.

En av grunnene til at vi handler mot bedre viten, er, ifølge Vetlesen, at vi med modernitetens teknologiske fremskritt samtidig er blitt fremmedgjorte overfor naturen.

- Det sier seg selv at man har lav beredskap til å slutte å skape noe, dersom man ikke har noe som helst sensitivitet overfor naturen. Gjennom en teknologisk og instrumentell omgang med naturen, har vi brutt ned sensitiviteten overfor alt levende. Menneskeheten er blitt plassert overordnet alle andre arter, inkludert totaliteten av alle arter - selve økosystemet. Alt annet unntatt oss selv er blitt midler for våre formål. Nå er vi kommet til et historisk punkt der vi begynner å høste ulempene ved vår triumf, fastslår filosofen som har tatt miljøsituasjonen på alvor.

- Moral er nettopp å ta alvorlige ting alvorlig, avslutter Skorstad, med oppfordring til Human-Etisk Forbund om å ta verdistandpunkt.

- Når Natur og Ungdom presenterer miljøproblemer, vekker det liten oppmerksomhet. Men når organisasjoner går utenfor sitt kjerneområde, gir det saken tyngde.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...