Mahdi Qader Maghdid og Julia McDade er ansvarlige for Norsk Folkehjelps arbeid i Irak og prosjektet Human-Etisk Forbund skal bidra med støtte til. Foto: Arnfinn Pettersen

HEF skal hjelpe jezidi-kvinner i Irak

– De er historiens mest traumatiserte kvinner

Jezidikvinner tas til fange, voldtas, bankes opp, tortureres, selges og kjøpes, men hvordan går det med de som rømmer eller slippes fri fra grusomhetene? Vi møtte to som arbeider for å sosialisere dem tilbake i samfunnet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

I et hektisk lokale hos Norsk Folkehjelp møter vi Julia McDade og Mahdi Qader Maghdid. De er ansvarlige for Norsk Folkehjelps arbeid i Irak og skal møte oss for å gi klarhet i hva slags prosjekt det egentlig er Human-Etisk Forbund har bestemt seg for å bidra til i Irak.

Menneskehandel satt i system

Uten at noen føler det minste behov for formaliteter går de to rett på å legge ut om den brutale virkeligheten den kurdiske jezidiminoriteten lever i.

– Da ISIL tok Kojo (kurdisk by: red. adm) i Irak fikk byens innbyggere to dagers frist på å konvertere til islam. Og da fristen gikk ut begynte ISIL å drepe mennene, uavhengig om de hadde konvertert eller ikke. Kvinner og barn ble tatt til fange av soldatene, åpner Maghdid.

Han forklarer at totalt mellom 4000 og 4500 jezidier holdes fanget av ISIL i dag. Vi lurer på hva som skjer med kvinner og barn når de er tatt til fange og får en deprimerende gjennomgang av hvordan menneskehandlene fungerer i dagens Irak.

– Du vet, jezidikvinnene er vakre, begynner britiske McDade.

– Først fordeles de etter rang. De øverste lederne kan velge opp mot 20 kvinner, så fordeles resten nedover. Etter at ISIL-krigerne er ferdig med dem selges de videre til andre ISIL-soldater.

Selges tilbake til familiene

De to representantene for Norsk Folkehjelp sier ting de har sagt før, mange ganger. Kjøp og salg av kvinner og jenter som sex-slaver, fysisk og psykisk tortur er åpenbart en naturlig del av den verden de lever i. De forklarer at kvinnene i flere tilfeller har blitt forsøkt solgt tilbake til familiene.

De forteller videre at arbeidet de skal i gang med i Irak handler om å tilby kvinnene et nettverk hvis de overlever lenge nok til å vende tilbake til familiene. Kvinnene som kommer tilbake er avhengig av krisehjelp, medisinsk hjelp og at de religiøse lederne aksepterer dem tilbake i samfunnet.

– Mange velger rett og slett å ta livet sitt, sier McDade.

Hun mener dette er snakk om historiens mest traumatiserte kvinner.

– Her er det snakk om ISIL-soldater som har blitt fortalt at de er sanksjonert av gud til å behandle mennesker med feil tro på de mest grusomme måter. Det får forferdelige utslag, sier McDade.

Fra voldtatt til utstøtt

Ifølge McDade er problemet for de hjemvendte kvinnene i dag at kvinner som har hatt et forhold til en som ikke er jezidi, ikke lenger regnes som jezidi etter deres tradisjon. Det gjør at mange som har vært fanget og brukt som sex-slaver sliter med å bli akseptert når de kommer tilbake.

Om overgrepene som skjer i regi av ISIL er McDade kompromissløs i sine karakteristikker:

– Disse ISIL-soldatene tilhører ikke menneskerasen! Disse overgrepene kan ikke forsvares på noen som helst måte. Attpåtil kommer mange av de verste overgriperne fra velfungerende europeiske land. Det er ikke til å forstå, sier hun.

Ifølge Norsk Folkehjelps representanter i Irak er det få andre som kan gjennomføre de prosjektene som blant annet Human-Etisk Forbund bidrar til i Irak.

– FN henvender seg til oss for å gjennomføre disse prosjektene. Det er vi som har kontaktene og kjenner kulturen. Å forstå jezidiene er nøkkelen til å lykkes, sier McDade.

Viktige kontingentpenger

For de som noen gang har lurt på hva kontingentpengene til Human-Etisk Forbund går til, er altså deler av svaret for tiden i Irak. Blant ødelagte menneskeskjebner, utstøtte kvinner og knuste drømmer finnes det mennesker som jobber for et glimt av håp.

– Vi vet at vi snart må ta i mot 4000 kvinner selv som trenger hjelp og støtte. Hvis vi ikke har et nettverk på plass for de jentene ender vi fort opp med 4000 selvmord, avslutter McDade.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...