«Cold Reading» – den synskes triks

Så hvordan klarer de såkalt klarsynte å lure folk?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.03.2011 kl 15:59

Det er gang på gang avslørt at såkalt klarsynte har jukset litt på forhånd og enten via assistenter eller på andre måter innhentet informasjon om den som skal leses. Men hva når de på forhånd ikke vet noen ting?

Det såkalt klarsynte, spåmenn/-kvinner og «medier» som Graham Smith veldig ofte benytter seg av – enten de er seg bevisste på det eller ikke – er en teknikk som kalles «cold reading». Det er den samme teknikken salgspersoner bruker, men forskjellen er kanskje at personer som oppsøker en de tror har psykiske evner, er veldig innstilte på å finne mening i det som blir sagt.

I grove trekk innebærer «cold reading» en mer eller mindre subtil fisking etter detaljer gjennom å kaste
ut vage påstander. For eksempel «jeg får en sterk følelse rundt januar her». Da er det mange uligheter for positivt svar, for eksempel «jeg ble født i januar» eller «far døde i januar». Deretter bekrefter den synske informasjonen på en slik måte at det virker som den synske var mer treffsikker enn vedkommende faktisk var.

Er det ingen positiv respons – og det avdekkes veldig raskt gjennom lesning av kroppsspråk osv – kan den synske gå videre, men samtidig foreslå for eksempel at noe avgjørende hendte i januar som den som blir lest har fortrengt. Ofte formuleres de vage påstandene i spørsmåls form. «Jeg kjenner en sterk smerte i brystet. Stemmer det?» Veldig mange eldre menn dør av hjerterelaterte problemer, og hvis det gir positivt svar: «ja, far døde av hjerteinfarkt», kan den synske forsterke påstanden.

Men den synske kan også bare kaste ut en hel strøm av tvetydige bilder, som «farsfigur», «måneden mai», «en H med en n-lyd», «Hannah», «Henrik», «M…kanskje Mikkel», «læring», «bøker», «kanskje noe som er publisert»… Dette vil kunne bety vilt forskjellige ting for forskjellige mennesker, og selv om den som blir lest bare finner mening i etpar punkter, vil det kunne oppleves som et tilfredsstillende
treff. Like mye som evnen til den som leser, handler det om menneskers evne til å finne mening i den mest sprikende info. Vi har også en tendens til å huske treff, men glemme bommene. Vi mennesker er innstilte på å finne mening i det vi blir fortalt – uansett hvor fjernt eller usannsynlig det kan virke. Vi er også generelt opptatt av oss selv. Derfor trenger en synsk ikke en gang fiske eller kaste ut påstander, for at en spådom skal treffe.

Psykologen Bertram R. Forer oppdaget at mennesker har en tendens til å akseptere vage og generelle beskrivelser som unik for dem selv, uten å erkjenne at den samme beskrivelsen kan passe nesten alle. For føler du deg ikke litt truffet av følgende karakteristikk?:

«Noen av dine mål har en tendens til å være ganske urealistiske. Til tider er du utadvendt, sosial og lett å omgås,mens andre ganger er du innadvendt, forsiktig og reservert. Du har funnet ut at det er lite klokt å være for utleverende i forhold til andre. Du er stolt av å være en uavhengig tenker, som ikke lar seg overbevise av andres oppfatninger uten tilfredsstillende bevis. Du foretrekker en passelig porsjon forandring og variasjon,og blir misfornøyd når du hindres av restriksjoner og begrensninger. Til tider har du alvorlige tvil om hvorvidt du har tatt de riktige beslutningene eller gjort det rette. Mens du er disiplinert og kontrollert på utsiden, er du gjerne bekymret og usikker på innsiden.

Selv om du har noen personlige svakheter, evner du generelt å kompensere for dem. Du har en stor andel ubrukt kapasitet som du ikke har brukt til din fordel. Du har en tendens til å være kritisk til deg selv. Du har et sterkt behov for å være sammen med og bli beundret av mennesker som deg selv.»

Hør Derren Brown forklare hvordan «cold reading» fungerer her.
Du kan også lese mer via Ingenlikeråblilurt.no

Kilder: Skeptic's Dictionary

(Opprinnelig publisert i Fri tanke 1-2011

Les også:

Siste nytt i Reportasje Vis flere

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...