Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Det er mye å anklage Resett, Dokument.no og HRS for, mener eksperter, men mye tyder på at radikaliseringen av moskeskyteren foregikk andre steder. Foto: Montasje fra kommentarfeltet til Resett

Renvasker ikke nettsteder

Resett og andre innvandringsfiendtlige nettsteder ser så langt ikke ut til å ha spilt noen rolle i radikaliseringen av Philip Manshaus. De spiller allikevel en negativ rolle i samfunnsdebatten, slår flere eksperter fast.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2019 kl 09:40

Kristian A. Bjørkelos kommentar «Feil å gje norske nettstadar ansvar for radikaliseringa av moskéskytaren» vakte sterke reaksjoner. Flere mener han renvasker høyreradikale og innvandringsfiendtlige nettsteder.

I kommentaren skriver Bjørkelo, som er forfatter av en bok om ekstremisme og underviser i kommunikasjon på Universitetet i Bergen, at ut fra det vi så langt vet, ser den terror-og drapssiktede Philip Manshaus ut til å ha blitt radikalisert i en internasjonal kultur rundt nettsteder som 4chan og 8chan.

Dette er uredigerte nettsteder, der man kan publisere anonymt og der noe - men langt fra alt - innholdet består av ekstreme ytringer.

Den politiske motivasjonen hans må forstås ut fra denne kulturen, mener Bjørkelo, og i så fall blir det i dette tilfellet feil å rette pekefingeren mot norske nettsteder som Resett, Human Rights Service og Document.no, fastslår han.

Sterke protester

I Fri Tankes kommentarfelt på Facebook protesterte flere mot det de mente var et forsvar for disse nettstedene.

«Det er ingen grunn til - på noen som helst måte - å bagatellisere nettsteder som Resett & co. Der møtes og enes alt for mange», skrev en.

«De er med på det samme, hvorfor denne trangen til å forsvare alt grumset disse møkkanettstedene skriver?» lød en melding på Twitter.

Flere av de som protesterte, viste til Resetts kommentarfelt, som er blitt beskyldt for å slippe til hatefulle ytringer, inklusive støtte til massedrapet i Christchurch i mars.

Det handler om hva vi faktisk vet

– Jeg er i utgangspunktet veldig kritisk både til hva disse nettstedene publiserer på redaksjonell plass, og til det særlig Resett lar stå i de forhåndsmodererte kommentarfeltene sine. Men det var ikke det kommentaren handler om. Den handler om hvilke nettsteder vi faktisk vet at han har ferdes på, sier Bjørkelo.

– Og det vi vet, er at han har postet ting på chan-sidene 4chan og Endchan. Derfor skal vi være forsiktige med å anklage noen andre før vi vet noe mer, utdyper han.

Bjørkelo understreker i sin kommentar at det likevel er mye å kritisere de norske nettsidene for, og at det er all grunn til å debattere deres problematiske rolle generelt i den norske offentligheten.

Aldrende menn og kvinner

– Jeg ville aldri finne på å forsvare Resett på noen som helst måte, men samtidig tror jeg at Bjørkelo har rett her. Resett preges av aldrende menn og kvinner som klager over at ting ikke er som de var. Jeg har vanskelig for å se for meg at en 21-åring synes det er særlig interessant. Ser du på møtene deres, ser du også at gjennomsnittsalderen er ganske høy, sier rådgiver i Human-Etisk Forbund, Didrik Søderlind.

– Så jeg tror Bjørkelo har rett i at radikaliseringen i dette tilfellet har gått via mer ungdommelige og samtidig mer ekstreme nettmiljøer, uten at det betyr at Resett er moderate, konstaterer Søderlind.

Søderlind er kritisk til både Document.no og HRS virksomhet, men han retter en enda sterkere kritikk mot Resett, som han mener stigmatiserer og henger ut personer og grupper.

– Resett er preget av systematisk stigmatisering og demonisering av minoriteter, og uthenging av folk med minoritetsbakgrunn. De henger også ut folk som kritiserer dem. Jeg har selv gjentatte ganger opplevd hvordan Resett reagerer på kritikk ved å lage saker om kritikerne, slik at twitterkonto og innbokser får noen meget utrivelige henvendelser. Og siden Resetts policy er å slippe til alt i kommentarfeltet som ikke bryter med loven, blir summen av dette en belastning som gjør at man vil kvie seg for å si noe kritisk om Resett offentlig. Dette er et problem for ordskiftet, men heldigvis er det mange som ikke lar seg avskrekke.

Søderlinds poeng understrekes av at Fri tanke under arbeidet med denne artikkelen opplevde at flere vi tok kontakt med vegret seg for å uttale seg kritisk om disse nettsidene.

Ekstreme stemmer

I tillegg slipper de til ganske ekstreme stemmer, fastslår Søderlind:

– En av skribentene er Norvald Aasen. I 2010 Aasen satt i en komite som ville gi en pengebelønning til mannen som drepte Benjamin Hermansen.

Komiteen bestyrte en arv som skulle gå til «personer eller organisasjoner som arbeider mot fremmedinnvandring til Norge». Andre tenkte mottakere inkluderte Vigrid-leder Tore Tvedt.

– Resett har også et ytringsfrihetsforbund med det som må være den eneste lederen for et tros- og livssynssamfunn som har omtalt fysiske angrep på folk som ytrer seg som en «naturlig, menneskelig reaksjon».

Ufarliggjør identitære

– Du kan også se på hva Resett skriver positivt om, som når de omtaler tyske identitære som ufarlige, patriotiske ungdommer, sier Søderlind.

Han sikter til en bevegelse har spredt seg fra Frankrike til en rekke europeiske land, og som er opptatt av sammenhengen mellom etnisitet og identitet og har som hovedmål å sende vekk alle som ikke har europeisk etnisk opphav.

– Ikke overrasket om vi ser voldshandlinger fra kommentarfeltet

Thomas Hegghammer er forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt og professor II ved C-REX, senter for ekstremismeforskning. Hegghammer sier han personlig ikke ville bli overrasket om vi ser voldshandlinger fra noen med fartstid fra Resetts kommentarfelt.

– Man må skille mellom redaksjonelt innhold og kommentarfeltet, men etter Christchurch så vi at en hel del støttet gjerningsmannen. Det er også folk der med klare nazistiske sympatier, som en som kaller seg Day of the Rope [et kjent begrep fra nynazistiske tankesfærer som viser til dagen der jøder og «raseforrædere» skal få som fortjent. red.anm].

– Det er åpenbart for alle som har sett på det at det er folk der med svært ekstreme holdninger. Så jeg ville ikke overraskes om en av dem tyr til vold.

Resett flytter grenser

– Jeg vil ikke klandre disse nettstedene for moskéskytingen. Sporene peker en annen vei, og ansvaret ligger uansett hos gjerningsmannen selv. Men det er nok av andre ting å klandre for eksempel Resett for, sier Øyvind Strømmen, journalist og forfatter av flere bøker om høyreekstremisme.

Strømmen mener spesielt Resett er med på å flytte vinduet for hva som er akseptabelt, og dermed kan ha et potensiale for å radikalisere.

– Blant det redaksjonelle innholdet til Resett, finner vi for eksempel artikler som forsvarer ideen om den store utskiftningen, altså forestillingen om at man mener at den «opprinnelige» befolkningen i Norge og Europa gradvis blir byttet ut med folk fra andre deler av verden, og at media og politikere vet det men ikke vil snakke om det. Dette er en ide som tidligere har hørt hjemme i ganske ekstreme landskap, konstaterer Strømmen.

– Vi ser også temmelig usunne personheksejakter, der man slik jeg ser det skaper skarpe fiendebilder mot grupper og enkeltpersoner som gjør at om du godtar dem, kan du også komme til å godta mer.

Forståelse for terror

Etter Christchurch-terroren var det også flere i Resetts forhåndsmodererte kommentarfelt som ga uttrykk for forståelse for terroristen, og flere som gav islam skylda for antimuslimsk terror. Én omtalte høyreekstrem terrorister som motstandsmenn, en annen ønsket seg «raskere krig» mot muslimer. At slik retorikk bærer med seg et potensiale for radikalisering og vold er åpenbart, uttaler Strømmen.

– I tillegg kommer det tilknyttede Ytringsfrihetssamfunnet, som gjør et poeng av å invitere inn Hans Jørgen Lysglimt Johansen til debatt under Arendalsuka.

Lysglimt Johansen er leder for partiet Alliansen, og har gjort seg bemerket med rasistiske utfall mot blant annet jøder og mørkhudede. Møtet skulle etter planen ha gått for seg under Arendalsuka, men ble avlyst fordi Alliansen og organisasjonen SIAN, som også skulle være representert i debatten, allerede var nektet å delta på Arendalsuka.

– Etter terrorangrepet på en synagoge i Poway i California, anbefalte Lysglimt gjerningsmannens manifest. «Mye av det gjerningsmannen skriver er korrekt,» twitret han. Dette er et av tre høyreekstreme terrorangrep det henvises til i meldingen på Endchan som knyttes til Manshaus. Da er det begrenset hvor kult det er å være «edgy» og ville gi en mikrofon til Lysglimt på arendalsuka.

– Alt dette er med på å flytte vinduet for hva som er akseptabelt, og gjør at ting som tidligere har foregått i det som for folk flest er obskure fora, får mer oksygen i form av oppmerksomhet, , konstaterer Strømmen.

Ikke løsrevet

– Men når det gjelder saken i Bærum, er det ut fra det vi vet i dag i «channene» og i avleggere av disse, man må lete, sier Strømmen, men legger til:.

– Samtidig skjer ikke det som skjer i disse foraene i et løsrevet fra samfunnet rundt - hverken det amerikanske eller det europeiske. Det eksisterer betydelige fordommer mot muslimer, i tillegg til mer hatefulle uttrykk.

– I Danmark fikk for eksempel Rasmus Paludan, som går inn for etnisk rensing i programmet sitt, 1,8 prosent av stemmene. Det er ganske mange mennesker, og det forteller oss at det finnes et stort høyreradikalt landskap i Norden, med ganske ekstreme ideer. Et slikt landskap vil berede grunnen for mer ekstreme utslag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...