Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Ordstyrer Ole-Martin Ihle fra Hjernevask, biolog Bjørn Grinde, religionspsykolog Valerie DeMarinis, forskningsjournalist Bjørn Vassnes og selverklært militant ateist, Lars Gule, diskuterte om vi i det hele tatt trenger religion.

Ordstyrer Ole-Martin Ihle fra Hjernevask, biolog Bjørn Grinde, religionspsykolog Valerie DeMarinis, forskningsjournalist Bjørn Vassnes og selverklært militant ateist, Lars Gule, diskuterte om vi i det hele tatt trenger religion.

- Religion er et dysfunksjonelt behov

Religion er et dysfunksjonelt behov på linje med menneskets søtsug, mente forskningsjournalist Bjørn Vassness i en debatt om vi egentlig trenger religion. Ikke alle var helt enige i det.

Publisert:

Sist oppdatert: 21.09.2010 kl 10:32

Homo religiosus? Er mennesket religiøst av natur? Med friskt mot arrangerte fagutvalgene ved Biologisk institutt og religionshistorie-enheten (tilknyttet IKOS) ved Universitetet i Oslo et helgeseminar for å nærme seg svaret. Lørdag kveld trakk ordstyrer Ole-Martin Ihle og en kvartett debattanter full kjeller i Uglebo. «Trenger vi i det hele tatt religion?» var kveldens store spørsmål.

- Ja, mener biolog Bjørn Grinde og Valerie DeMarinis, som er professor i religionspsykologi ved Universitetet i Uppsala.
- Nei, mener forskningsjournalist Bjørn Vassnes.
- Nei!, mener Lars Gule, som introduserer seg selv som «militant ateist».

- Selv om religion på mange måter er et behov, er det dysfunksjonelt. Det er mange behov mennesket har, som det å spise søtt. Men er det en god egenskap å ha? spør Bjørn Vassnes retorisk.

Lars Gule følger opp med å begrunne sitt rungende nei.

- Trenger vi religion? For det første: Hvem er vi? Det er Menneskeheten. Nei, menneskeheten trenger ikke religion. Dette krever samtidig en definisjon. Religion er ikke tendenser til religiøsitet. Religion finner vi i dens konkrete varianter. Det er sunni, shia, lutherdom eller den kristendommen mange har vokst opp med på bedehuset. Religion er alltid konkret, det er ikke et abstrakt prinsipp. Religion er tro, tolkning og praksis. Det finnes ingen av de etablerte religiøse institusjonene i verden som vi trenger, sier han, og gjentar:

- Ingen! De er alle overflødige og kan erstattes.

Religion som helsebringende

Bjørn Grinde er uenig i Gules utsagn.

- Det finnes en korrelasjon mellom religiøsitet og bedre helse. Under mitt syn veier vektskålen med religionens positive sider tyngre enn det negative. Det er ikke et spørsmål om man trenger eller ikke trenger religion, men hva man blir lykkelig av. Religion er rett og slett helsebringende.

Ordstyreren lurer dessuten på om ikke ateisme er kontra-intuitivt.

- Når Stephen Hawking sier at universet er blitt skapt av ingenting. Er det ikke lettere å tenke seg at det er en Gud som står bak?

Vassnes griper ordet.

- Det er klart at det er lettere å være religiøs enn å ikke være det. Se bare på barn, de begynner å tenke religiøst med en gang. Ikke å være religiøs krever en annen læring, og det er ikke akkurat noe skolen hjelper til med. Kanskje vil vi alltid ha en hang til religiøse tenkemåter, selv om vi kan bli kvitt det i større eller mindre grad.

Gule, på sin side, kan ikke skjønne hva det er ved religion som skal gi bedre helse.

- Hvilken religion er det som har gitt bedre helse? Hvis det ikke er slik at muslimer har bedre helse enn kristne, eller ateister som har bedre helse enn pinsevenner, hva er det da? Det er ikke religion, men noe som følger med den institusjonaliserte praksisen, som gir oss bedre helse. Og hvis man kan analysere disse praksisene uavhengig av den konkrete religionen, så kan vi forsette å operere instrumentelt. Da kan vi isolere disse faktorene og etablere de samme praksiser uten at vi tror på Gud. Det er en farlig tilnærming - slik Bjørn Grinde vil ha det til - at religion har bidratt til mer positivt enn negativt, mer fred enn krig. Litt av en oppgave å belegge et slikt utsagn!

- De mest fanatiske jeg kommer over - det hører jeg på stemmen til enkelte her i debatten - er ateistene! kvitterer Grinde.

- Når folk velger å bli religiøse, så er det ikke fordi de vil seg selv vondt.

Selv om Grinde selv er ateist, prøver han etter eget utsagt så godt han kan å bli religiøs. Han vil gjerne oppleve mer kjærlighet og ha sterkere tilknytning til naturen. Gule er uenig i biologens definisjon av religion som noe som først og fremst viser seg i følelsesregisteret.

- Det har ingen ting med religion å gjøre! Gleden ved å vandre i naturen er ikke en institusjon. Det er rett og slett religionsimperialisme når helt naturlige følelser og naturopplevelser tas til inntekt for religion, mener han.

Ihle vil gi ordet til Valerie. Han lurer på hvor hun henter sin empiri fra når hun hevder at religion gir bedre helse. Får vi dårligere mental helse i takt med sekulariseringen?

- Det finnes ulike typer studier som gir ulike resultater, som måler ulike dimensjoner på ulike måter. Dette vil ikke bli en vitenskapelig diskusjon. Men det finnes interessante sosiologiske studier som viser at det finnes en bakside av sekulariseringen, nettopp fordi man behøver et fungerende meningssystem. Dette gjelder også ikke-religiøse. Ungdommer som er medlem i humanistiske ungdomsgrupper i Sverige, har det bedre enn de som ikke deltar i et fellesskap.

Vassnes er enig i at slike påstander er vanskelig å belegge.

- Det finnes ingen undersøkelser som gir belegg for verken det ene eller det andre, fordi dette er et altfor komplekst fenomen. Det er umulig å gjøre kontrollerbare studier i om religion er sunt eller ikke.

Han mener at det er en ufruktbar måte å diskutere religion på.

- Er det et godt argument at man blir lykkeligere av religion, da? parerer Ihle.

- Det finnes studier som viser at også rasistiske mennesker er lykkeligere enn andre.

Her har panelet delte meninger. Grinde legger vekt på det følelsesmessige aspektet ved religion, Gule det rasjonelle og institusjonelle.

- Har du noen gang vært forelsket, Lars?, spør Grinde, men skynder seg å stille et nytt spørsmål.

- Er følelser rasjonelt?

Märtha får komme med dokumentasjon!

- Man blir ikke kvitt vold selv om religion forsvinner, mener Grinde.
- Religion fritar mennesker for kritisk tenkning, mener Vassnes.
- Kritikken mot religion er en av grunnene til at vi har fått det bedre i verden, mener Gule.

Gule understreker at han ikke tror på en perfekt verden og at religion antagelig ikke kan utryddes. Likevel er det viktig å argumentere imot. Og han tillater seg å glede seg over religionens tilbakegang.

- Vi har religionsfrihet, og vi har ytringsfrihet. Det er ingen som kan ytre seg uimotsagt. Når Märtha Louise sier at hun kommer i kontakt med de døde, sier jeg imot. Jeg kaller tøv for tøv, fordi det er nettopp det det er. Her finnes det ingen rasjonelle argumenter. Man er fri til å dele subjektive, religiøse opplevelser. Men driver man butikk på dette, må man i tillegg underkaste seg Forbrukerombudets krav til dokumentasjon.

Applaus høstes. Debatten nærmer seg endetid, og Ihle åpner for spørsmål fra salen. En kvinne lurer på om ikke religion kan fungere positivt for å holde menneskets dyriske natur i sjakk. Er det ingen i panelet som er redd for at om religion forsvinner, vil menneskets dyriske sider utspille seg fritt? Spørsmålet faller i skrinn jord.

- En slik dualisme finnes ikke, svarer Gule. Mennesket har ingen dualistisk antropologi mellom guddommelig og dyrisk natur.

- Jeg ville ikke vært så redd for å slippe fram det dyriske i meg, sier Vassnes. Dyr har mange egenskaper vi betrakter som høyt moralske. Se på hundens lojalitet!

I oppsummeringsrunden bes det tynt om toleranse fra de pro-religiøse.

- De som trenger religion - de som ikke har det så godt - må få lov til å praktisere det, mener Grinde.

- Jeg har erfaring fra flere slike debatter. Det viktigste er at jeg lærer noe av det. Men det er alltid vanskeligere å stå fram som pro-religiøs i en ateistisk forsamling enn som ateist i kirken.