Ansatte og studenter ved Sapienza-universitetet i Roma ville ikke ha noe besøk fra paven. Protestene førte til at katolikkenes overhode avlyste et planlagt besøk.

Tekst: Even Gran
Publisert 17.1.2008

Pave Benedikt har trukket seg fra et planlagt besøk til det største og eldste universitetet i Roma, Sapienza-universitetet. Årsaken er protester fra universitetets studenter og ansatte.

Det er pavekirkens behandling av Galileo Galilei i 1633 som er årsaken til at universitetsfolkene ikke vil ha noe pavebesøk. Den katolske kirken har ennå ikke bedt om unnskyldning for at Galilei ble fengslet for å hevde at jorda går rundt sola og ikke omvendt.

I 1990 helte dagens pave Benedikt, den gang kardinal Ratzinger, bensin på bålet ved å hevde at standpunktet til den katolske kirken i 1633 hadde langt bedre vitenskapelig forankring enn standpunktet til Galilei. Han la også til at prosessen mot Galilei var fornuftig og rettferdig. Dette ble sagt i en tale på Sapienza-universitetet.

Anstrengt forhold

Etter dette har det vært et anstrengt forhold mellom Sapienza og Vatikanet. Denne gangen er det 61 forskere som har skrevet under et opprop der det heter det at pavens syn på Galilei-prosessen er usammenhengende og at det fornærmer og ydmyker dem som forskere.

Underskriverne mener at pavebesøket undergraver vitenskapens sekulære natur og universitetets likestilling av alle trosretninger, livssyn og ideologier.

I tillegg til de vitenskapelig ansattes protester, har studentene organisert en firedagers protest som inkluderer et "ikke-geistlig måltid med brød, svinekjøtt og vin" og en planlagt hilsen til pave Benedikt bestående av høy popmusikk og en banner der det står "kunnskap trenger verken fedre eller prester". De har tatt seg inn til kontoret til rektoren på Sapienza for å markere sin uenighet med universitetsledelsens syn i saken.

Men besøket blir altså ikke noe av. I går ble det klart at paven avlyser besøket på grunn av protestene, skriver The Guardian.

Saken har mye skapt turbulens i Italia. Høyreorienterte politikere har blant annet foreslått å endre navnet "La Sapienza" (kunnskap/visdom) til "La Ignorancia".

- Galilei-saken handlet mest om personmotsetninger
Her i Norge har den kristne skeptikeren Bjørn Are Davidsen gått ut med en viss støtte til pavens syn på Galilei-prosessen.

- Saken mot Galilei på 1600-tallet handlet mest om politikk og revirmarkering i en svært urolig tid. Den kan ikke taes til inntekt for en generell tese om "krigen mellom kirken og vitenskapen", skriver Davidsen i den nye boka "Svar skyldig?" som nylig kom ut på Lunde forlag.

Tidligere har han uttalt til Fritanke.no at behandlingen av Galilei vel så mye skyldtes at Galilei selv oppførte seg svært provoserende mot kirkens menn og at årsaken til konflikten derfor var vel så mye personmotsetninger som reell uenighet om jordas og solas bevegelser.