Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
En 375 år gammel konflikt er årsaken til at pavebesøket på Sapienza-universitetet i Roma ble avlyst. Galileo Galilei øverst.
Paven trekker seg fra universitetsbesøk etter protester
#Ansatte og studenter ved Sapienza-universitetet i Roma ville ikke ha noe besøk fra paven. Protestene førte til at katolikkenes overhode avlyste et pl...
Ansatte og studenter ved Sapienza-universitetet i Roma ville ikke ha noe besøk fra paven. Protestene førte til at katolikkenes overhode avlyste et planlagt besøk.
Tekst: Even Gran
Publisert 17.1.2008
Pave Benedikt har trukket seg fra et planlagt besøk til det største og eldste universitetet i Roma, Sapienza-universitetet. Årsaken er protester fra universitetets studenter og ansatte.
Det er pavekirkens behandling av Galileo Galilei i 1633 som er årsaken til at universitetsfolkene ikke vil ha noe pavebesøk. Den katolske kirken har ennå ikke bedt om unnskyldning for at Galilei ble fengslet for å hevde at jorda går rundt sola og ikke omvendt.
I 1990 helte dagens pave Benedikt, den gang kardinal Ratzinger, bensin på bålet ved å hevde at standpunktet til den katolske kirken i 1633 hadde langt bedre vitenskapelig forankring enn standpunktet til Galilei. Han la også til at prosessen mot Galilei var fornuftig og rettferdig. Dette ble sagt i en tale på Sapienza-universitetet.
Anstrengt forhold
Etter dette har det vært et anstrengt forhold mellom Sapienza og Vatikanet. Denne gangen er det 61 forskere som har skrevet under et opprop der det heter det at pavens syn på Galilei-prosessen er usammenhengende og at det fornærmer og ydmyker dem som forskere.
Underskriverne mener at pavebesøket undergraver vitenskapens sekulære natur og universitetets likestilling av alle trosretninger, livssyn og ideologier.
I tillegg til de vitenskapelig ansattes protester, har studentene organisert en firedagers protest som inkluderer et "ikke-geistlig måltid med brød, svinekjøtt og vin" og en planlagt hilsen til pave Benedikt bestående av høy popmusikk og en banner der det står "kunnskap trenger verken fedre eller prester". De har tatt seg inn til kontoret til rektoren på Sapienza for å markere sin uenighet med universitetsledelsens syn i saken.
Men besøket blir altså ikke noe av. I går ble det klart at paven avlyser besøket på grunn av protestene, skriver The Guardian.
Saken har mye skapt turbulens i Italia. Høyreorienterte politikere har blant annet foreslått å endre navnet "La Sapienza" (kunnskap/visdom) til "La Ignorancia".
- Galilei-saken handlet mest om personmotsetninger
Her i Norge har den kristne skeptikeren Bjørn Are Davidsen gått ut med en viss støtte til pavens syn på Galilei-prosessen.
- Saken mot Galilei på 1600-tallet handlet mest om politikk og revirmarkering i en svært urolig tid. Den kan ikke taes til inntekt for en generell tese om "krigen mellom kirken og vitenskapen", skriver Davidsen i den nye boka "Svar skyldig?" som nylig kom ut på Lunde forlag.
Tidligere har han uttalt til Fritanke.no at behandlingen av Galilei vel så mye skyldtes at Galilei selv oppførte seg svært provoserende mot kirkens menn og at årsaken til konflikten derfor var vel så mye personmotsetninger som reell uenighet om jordas og solas bevegelser.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funksjonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
Enkle data om hvilke artikler du har lest og hvor mye av artiklene du leser. Dette brukes til å kunne forbedre vårt innhold og slettes hvis du sletter din brukerkonto.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Tredjepartsaktører
Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
