Statskirketilhengerne var nærmest fraværende i en åpen debatt om statskirkeordningen på HL-senteret fredag. Majoritetsholdningen var kun representert ved én enslig representant, Ivar Vigdenes fra Senterungdommen. Han kjempet i motvind.

Tekst: Even Gran
Publisert 16.4.2007

- Du vet ikke hvordan det er å måtte ta barna dine ut av skolen fordi alle de andre skal på skolegudstjeneste. Er du klar over at mange mennesker som har tatt avstand fra kristen tro hele sitt liv, som må ende sitt liv under et kors, fordi det ikke finnes livssynsnøytrale gravferdslokaler?

Jens Brun-Pedersen tordnet mot ungdomsrepresentanten Ivar Vigdenes fra Senterpartiet i det som kanskje kan kalles et dramatisk høydepunkt i HL-senterets stat/kirke-debatt i Oslo den 13. april. Brun-Pedersen hadde latt seg provosere over Vigdenes forsikringer om at "alt er i skjønneste orden med livssynsfriheten i Norge".

Et annet dramatisk høydepunkt kom fra Dag Nygård fra Norges nye kristne råd. Han hadde hisset seg opp over Vigdenes' påstand om at livssynsminoritetene tjener på statskirkeordningen blant annet fordi den sikrer "verdens beste tros- og livssynsfinansiering".

- Jeg synes Sp skal slutte med den virkelighetsbeskrivelsen som går ut på at statskirkeordningen "er så bra for minoritetene". Vi selger ikke sjela vår for småpenger. Vi driver ikke horeri, slo Nygård fast.

Vigdenes likte ikke vendingen i debatten.

- Jeg synes ikke begreper som horeri passer inn i en debatt som denne. Jeg hadde håpet vi kunne legge oss på et mer saklig nivå, kommenterte ungdomsrepresentanten.

Overfor Brun-Pedersen nyanserte han seg og sa at han slett ikke mente at alt var "i sin skjønneste orden" med statskirkeordningen. Både oppdragerparagrafen og regelen om at minst halvparten av regjeringen må være medlem av statskirken er problematisk, mente han, og understreket at Sp har foreslått å fjerne førstnevnte og reformere den siste. Men alt i alt støttet han likevel en videreføring av dagens statskirkeordning.

Skille-dominans

Ivar Vigdenes var den eneste tilhengeren av en grunnlovsfestet statskirkeordning tilstede på debatten. Mellomløsningen, flertallskompromisset fra Gjønnes-utvalget, hadde imidlertid noen flere representanter på plass. HL-senteret hadde invitert både Halvor Moxnes og Aud Tønnesen fra Teologisk fakultet, og muslimen Shoaib Sultan. I mellomløsningen fjernes alle koblinger til kirken fra Grunnloven, og Stortinget vedtar en ny kirke-rammelov.

Ut over disse, så det ut som om tilhengerne av fullt skille var enerådende. Njål Høstmælingen fra Senter for menneskerettigheter (SMR) holdt en innledning der han slo fast at det eneste som er menneskerettslig akseptabelt er alternativ 3, fullt skille. I panelet satt skille-tilhengerne Bente Sandvig fra HEF og Berit Reisel fra Det mosaiske trossamfunn. Statskirkemotstanderen Ingvild Thorson Plesner var ordstyrer.

Blant innleggene fra salen, var også statskirkemotstanderne overlegne. Vi fikk blant annet høre innlegg fra den allerede nevnte Dag Nygård, den humanistprisvinnende professoren Bernt Hagtvet, Jens Brun-Pedersen fra HEF og Vinjar Tufte fra Humanistiske sosialdemokrater. Ingen tilhengere av mellomløsningen eller grunnlovsfestet statskirke lot høre fra seg.

Må særbehandle
Før debatten var det to innledninger. Professor i teologi Halvor Moxnes poengterte i sitt foredrag at når så mange som "85 prosent" av Norges befolkning er medlemmer av statskirken, blir det meningsløst å lage et skille mellom de som er medlemmer av kirken og de som er medlemmer av staten. Da må man på ett eller annet nivå ta utgangspunkt i at norske borgere er medlemmer av statskirken, og lage unntaksregler for de andre, mente han. Likevel ser han problemer med statskirkeordningen, og støtter i hovedsak Gjønnes-utvalgets flertallsinnstilling, mellomløsningen.

Njål Høstmælingen fra SMR understreket i sitt innledningsforedrag at det ikke er åpenbart at en reformert norsk statskirkeordning vil bli akseptert av menneskerettighetsdomstolene. Han poengterte at selv om statskirkeordningen ikke representerer det groveste menneskerettighetsbruddet i seg selv, er det er mange ting som lever i skyggen av en statskirkeordning som er menneskerettighetsstridig.

Som eksempler på dette nevnte han KRL-faget, bordbønn i skolen, restriksjoner på halal- og kosher-slakting, og forbud mot muslimske bønnerop mens man aksepterer kirkeklokker. Alt dette representerer en forskjellsbehandling som ikke er menneskerettslig gangbar, mente han. Høstmælingen understreket at dette ikke har noen direkte koblinger til statskirkeordningen, men at statskirken danner et bakteppe for dette, som en en dyptliggende tolkningstradisjon det er vanskelig å komme seg ut av.

- Trodde aldri jeg skulle savne Valgerd

Det var Bente Sandvig fra HEF som høstet debattens første latter.

- Jeg har aldri trodd jeg skulle savne Valgerd. Men det gjør jeg! Hun hadde forståelse av at kirken er et trossamfunn, og at staten skal være for alle, slo Sandvig fast.

Hun viste til at Trond Giske alltid begynner innleggene sine med at "det er den enkleste sak i verden å være prinsipiell", hvorpå han begynner å argumentere for hvorfor statskirkeordningen bør videreføres.

- Jeg vil heller si at det ikke er noen sak å selv definere hva man mener er "folkemeningen", og deretter løpe etter den, slik Giske gjør. Jeg synes håndteringen hans er pinlig. Det er ikke noe "folkekrav" å beholde statskirkeordningen, som Giske feilaktig prøver å gi inntrykk av, slo Sandvig fast.

Ivar Vigdenes fra Sp likte ikke innledningen til Høstmælingen. Han var redd for at en slik prinsipiell tenkning rundt menneskerettigheter kan åpne for et samfunn der man kan hevde seg "diskriminert for hva som helst".

- Hvis jeg er pasifist, for eksempel. Skal jeg da liksom kunne hevde at jeg er diskriminert fordi staten bruker en masse penger på militæret? Jeg synes det blir meningsløst, mente han.

Mellomløsning-tilhengeren Aud Tønnesen tok deretter til orde for at staten faktisk bør blande seg borti hva Kirken driver med, og at dette over lang tid har bidratt til en positiv utvikling Den norske kirke.

- Jeg mener det er en offentlig oppgave å sørge for at trossamfunnene ikke diskriminerer. Jeg mener ikke nødvendigvis dette alltid bør gjøres gjennom lovgiving, men jeg vil understreke at det på et prinsipielt plan er en offentlig oppgave å sette grenser for hva et trossamfunn kan foreta seg, mente hun.

Avslutningsvis beklaget Bente Sandvig seg over at hun og andre statskirkemotstandere blir karakterisert som "prinsippryttere", mens Giske spiller rollen som "stor statsmann". Hun synes ikke det er mye statsmannsaktig over Giskes framferd i denne saken.

- Jeg vil ikke ha et samfunn der 17.mai-toget går fram til kirken, og vi andre blir stående igjen utenfor, slo Bente Sandvig fast.