Kontakt
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem forslag til å gjeninnføre K'en i RLE-faget på en pressekonferanse onsdag Foto: Aslaug Olette Klausen
Kunnskapsmininisteren mener det er naturlig at kristendommen får en større plass i religion- og livssynsfaget.
Aslaug Olette Klausen
Publisert: 22.10.2014 kl 14:43
Sist oppdatert: 22.10.2014 kl 18:42
– Vi har laget et fag som vil stå seg, og er godt innenfor forpliktelsene til menneskerettighetene. Jeg mener det er naturlig at kristendomskunnskapen får en større plass i det nye KRLE-faget, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Onsdag holdt Kunnskapsministeren pressekonferanse om gjeninnføringen av K- i RLE-faget i grunnskolen.
Endringene består i:
• Om lag halvparten av tiden i faget skal brukes til å undervise om kristendommen.
• Faget skifter navn til KRLE
RLE-faget har hatt sin nåværende form etter at daværende KRL ble dømt av den Europeiske menneskerettsdomostolen (EMD) i 2007. I dommen sto det blant annet at faget ikke tok nok hensyn til foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning.
– Hvem har gjort vurderingen om at faget nå er innenfor menneskerettighetene?
– Det er vår vurdering. Den juridiske kompetansen vi har i departementet og som staten besitter har vurdert hva faget den gang ble dømt for i EMD. Da var mye av problemet knyttet til koblingen mot den kristne formålsparagrafen og smale fritaksmuligheter.
Isaksen vektlegger at det i dommen også står at en kan vektlegge en religion fremfor andre der det bygger på tradisjoner i tråd med kulturen.
Forslaget til endringer som nå er lagt frem skal ut på høring, og ministeren utelukker ikke at det etter denne kan være aktuelt å evaluere RLE. Det er blant annet ikke kjent i hvilken grad det undervises i kristendom i dagens ordning, og Isaksen understreker at det dermed ikke er gitt at det nye faget vil medføre en økning.
Tilbakeføringen av K-en var en del av samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene Høyre og Frp og støttepartiene Krf og Venstre. I denne sto det at kristendom skulle oppta 55 prosent av undervisningen. Det er nå endret i forslaget som er lagt frem.
– Vi har hatt møter med blant annet Human-Etisk Forbund, og kommet dem i møte på at vi demper kravet om 55 prosent kristendom. Vi er enige i at det er et for rigid krav. Det vil stå i læreplanen at det vil være om lag 50 prosent, og så blir det opp til hver enkelt skole å tilpasse dette.
Dette medfører ifølge Isaksen ikke at KRLE blir et obligatorisk fag i lærerutdanningen. Men religion, livssyn og etikk-delen av faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) blir utvidet fra om lag 10 studiepoeng i dag, til 15 studiepoeng fra 2017.
– Det er behov for større bevissthet om religiøse- og livssynsspørsmål i skolehverdagen. La meg ta et litt banalt eksempel: Hvis du har med elever på en bondegård, og enkelte av elever ikke kan klappe en gris, trenger du å forstå hvorfor. Dette er allerede en del av PEL-undervisningen, men vi samler det i en større bolk.
Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund uttalte til NRK da det ble kjent at Kristendommen skal gjeninnføres i navnet på faget at dette «er et veldig tydelig signal om at kristendommen absolutt skal dominere». Det vil ikke kunnskapsministeren gå med på at det er.
– Jeg synes det er veldig vanskelig for å forstå resonnementet om at dette er et signal om at kristendommen skal dominere absolutt, når vi sier om lag halvparten. Jeg er uenig med Human-Etisk Forbund som egentlig ønsker en størst mulig grad av likebehandling av alle religioner.
– Jeg mener det er naturlig at man vektlegger den religionen, og kunnskapen om den religionen, som har påvirket Norge desidert mest. Jeg mener det er naturlig. Men det har ingenting med at vi skal gjøre folk kristne. Det har med å få innsikt i den kulturen og det samfunnet en er en del av.
– Hvilke ting blir borte når kristendommen får mer plass?
– Nå er det ikke gitt at det blir mindre, for vi vet ikke hvor mye tid lærerne bruker på å undervise om kristendom og de andre hovedområdene i dag. Men kompetansemålene er som i dag. Det er da opp til lærerne å gå gjennom alle kompetansemål som elevene skal ha.
Les også Vil minne kunnskapsministeren på at dette er et religionsfag – kulturarven hører hjemme i de andre fagene.
Isaksen sier han ikke skal blande seg opp i hva lærerne gjør. Men han trekker frem punkter fra læreplanen for hva elevene skal kunne om kristendom etter 10.-årstrinn, der han mener det er stort rom for å bruke kristendomskunnskapen til å diskutere religiøse og etiske problemstillinger.
– Forstår du bekymringen for at dette går utover dialog, toleranse og pluralisme?
– Det høres arrogant ut å si at jeg ikke forstår bekymringen. Jeg er enig i at det er noe vi må vurdere, men jeg mener at det ikke vil gjør det. Dette faget vil ivareta behovet for kritisk tenkning og refleksjon. Det ligger i kjernen av hva faget skal være. Det er ikke et fag som skal gjøre deg kristen. Det er et rent livssyns- og etikkfag hvor kristendommen får en litt større plass.
I stortingsbehandlingen av faget i 2008 gikk Høyre, Frp og Krf imot at K’en skulle fjernes fra fagets navn.
Fra stortingsbehandlingen: Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det ikke er et krav i dommen fra EMD å endre navnet på faget. Disse medlemmer mener dagens navn beskriver faget på en god måte og ser ingen grunn til å endre dette.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.