Alle skoledager i Hellas begynner med bønn, og i de aller fleste klasserom henger det Jesus-bilder og krusifikser.

Dette har i lang tid vært omstridt i Hellas, men kampen mot praksisen har fått fornyet kraft etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) slo fast at krusifikser på offentlige skolevegger i Italiaer i strid med menneskerettighetene.

Etter dette har den greske ombudsmannen for skoleverket fått en rekke klager på skolenes religiøse praksis. Fire foreldrepar som har bedt om at religiøse symboler må fjernes fra veggene på skolen der barna deres går. En elev har også sendt inn en klage på at skolen hennes tvinger henne til å delta i religionsopplæring, melder den greske avisen Kathimerini.

De greske klagerne får støtte fra Panayote Dimitras, talsperson for av Den greske helsingforskomiteen.

- Vi mener EMDs beslutning når det gjelder Italia også må gjelde for Hellas. Barn i den offentlige skolen skal ikke presses til å velge den ene religionen foran den andre, sier han til BBC.

- Ungdom trenger gode forbilder

Den greske ortodokse kirken er sterkt imot enhver fjerning av religiøse symboler fra offentlige bygninger. Biskopene mener ungdom har behov for fastere forbilder enn fotballspillere og popstjerner.

- Ungdom trenger gode forbilder i dette livet og i det neste. Dette er de hellige symbolene. Alle religioner har slike. De forteller om et liv i fred, rettferdighet og kjærlighet, sier biskop Metropolitan Nikolaos til BBC.

Teologen Stavros Yiagazoglou er også avvisende.

- Religiøse symboler er en del av dette landets kulturarv, og dette kan ikke endres gjennom lovgiving. I et demokratisk land må vi respektere minoritetenes rettigheter, men også ta hensyn til majoriteten, sier han til Kathimerini.

Den greske justisministeren Haris Kastanidis har imidlertid uttalt at Hellas ikke kan overse dommen fra EMD hvis den blir stående.

- De greske klagene kan også ende opp i EMD, og da blir vi nødt til å ta opp saken her i Hellas også, uttaler han.