I de siste ukene har den gamle trønderske legenden om Snåsamannen, eller "Snåsakaill'n" som vi trøndere sier, slått ut i full blomst landet rundt. Årsaken er forfatter Ingar Sletten Kolloens bok "Snåsamannen - Kraften som helbreder". Boka ligger an til å havne under svært mange juletrær i år. Allerede ligger den på salgstoppen.

Snåsamannen, eller Joralf Gjerstad som han heter, kan etter sigende helbrede gjennom håndspåleggelse. Han har "varme hender". Det hevdes også at han er synsk, at han kan se inn i framtiden, finne tapte gjenstander og slikt. På denne måten skiller han seg ikke nevneverdig fra andre innenfor alternativfeltet.

Det som imidlertid skiller Gjerstad fra de øvrige, er at han ikke tar seg betalt. Han virker heller ikke spesielt opptatt av at han har disse påståtte evnene. Der de fleste andre alternativterapeuter er opptatt av å legitimere det de driver med gjennom kvasivitenskapelig retorikk, framstår Gjerstad langt mer avslappet. Han "bare har disse evnene" og bryr seg ikke så mye om å rope høyt om det. Han sender folk videre til lege, og legen i Snåsa (!) sender visst folk opp til Snåsamannen også.

Denne miksen har fått mediene i Norge til å omfavne de sensasjonelle påstandene om Snåsamannens evner på en totalt ukritisk måte. Dette har gått så langt at den allment aksepterte historien om Joralf Gjerstad nå kan formuleres omtrent slik: "selv om det er mye tull og tøys i alternativmiljøet, er det noe med denne Snåsamannen som ikke kan bortforklares. Han må ha noen uforklarlige evner".

Ikke minst det ellers så kritiske og skeptiske Dagbladet har bidratt til dette inntrykket. I Magasinet den 15.11. kunne vi blant annet lese en hyllestreportasje til Snåsamannen med formuleringer fra journalistens side som "da evnene ble stadig sterkere, besluttet han å utvikle den helbredende delen for å hjelpe andre" og "når Joralf Gjerstad ser på deg, føler du deg hudløs". Artikkelen siterer selvsagt også en rekke "sannhetsvitner" for å underbygge påstandene om Gjerstads helbredende evner.

Dette fullstendig ukritiske bildet av Snåsamannen i toneangivende medier bidrar dessverre til å dreie opinionen enda lenger i retning av det TVNorge-programmer som Åndenes makt og Jakten på den 6. sans i realiteten har forkynt i årevis; nemlig at "det finnes mennesker som har slike evner. Evnene er virkelige. De kan ikke forklares med anerkjent vitenskap". En slik opinionsdreining er selvsagt en gullgruve for pengegriske lurendreiere i alternativbevegelsen, så der i gården regner jeg med de gnir seg i hendene for tiden.

Men hvordan bør man egentlig forholde seg til de sensasjonelle påstandene om Snåsamannens evner? Som alltid: Vær kritisk. Spør etter dokumentasjon. Heller ikke her holder det å liste opp tilsynelatende oppsiktsvekkende enkelthendelser og vitneutsagn. Det eneste som duger er systematisk forskning, etterprøving og dobbeltsjekking. Og det bør vel være unødvendig å si det: Slik dokumentasjon finnes selvsagt ikke når det gjelder Snåsamannens evner heller.

Den gode nyheten er imidlertid at hvis Joralf Gjerstad har de påståtte evnene, så vil det være enkelt å påvise dette gjennom forskning. Enten kan Gjerstad se inn i framtiden, eller så kan han det ikke. Enten kan han helbrede sykdommer med håndpålegging, eller så kan han det ikke. Dette er ikke fluffy spørsmål a-la "finnes det en gud". Dette er høyst forskbare påstander om virkeligheten.

Det er nå satt i gang to forskningsprosjekter som skal undersøke saken. Det er flott! Jeg venter spent på resultatet. Jeg håper virkelig forskningen vil vise at påstandene er riktige! Så bra det hadde vært hvis det faktisk er mulig å helbrede sykdommer og plager på denne måten. Hvis det stemmer at noen faktisk har slike evner vil det lette byrden på helsevesenet og hjelpe mange mennesker til et bedre liv. Alternativmedisinen kunne slutte å være "alternativ" og heller bli en del av det allmenne behandlingstilbudet. Det hadde vært helt utmerket.

Men så har jeg likevel mine tvil. Årsaken er følgende prinsipp, som også kalles Occams barberkniv: Hvis du står overfor to alternative forklaringsmodeller, er det sannsynligvis den som hviler på de minst sensasjonelle forutsetningene som stemmer.

Først: Hvis påstandene om Joralf Gjerstads evner stemmer, betyr det at det finnes en hittil ukjent dimensjon ved fysikken som muliggjør utstråling av en eller annen ukjent kraft fra Gjerstads hender. Denne kraften blir så på mystisk vis fanget opp av en annen persons kropp og har en effekt på denne.

Dernest: Hvis det stemmer at Gjerstad kan se inn i framtiden, må dette på en eller annen måte innebære at alle hendelser reelt sett utspiller seg samtidig, og at dette skjer i ulike tidsdimensjoner som kun et fåtall av oss (deriblant Gjerstad) har evner til å bevege seg imellom mentalt.

Og til slutt: Hvis det er slik at Joralf Gjerstad faktisk er i stand til å finne tapte gjenstander på ukjent sted, så innebærer dette at fysisk døde, uorganiske gjenstander, ved hjelp av en ukjent form for fysikk, sender fra seg signaler som Joralf Gjerstad oppfatter. Eventuelt reflekterer de signaler han sender ut, eller så står Gjerstad i kontakt med en eller annen form for ånder som vet hvor gjenstanden befinner seg, og som på mystisk vis forteller ham dette. På en eller annen måte må det i hvert fall være en slags kommunikasjon mellom gjenstanden og Gjerstad.

Så til den andre forklaringen. Dessverre for Joralf Gjerstad (eller kanskje aller mest dessverre for de som "ønsker å tro" slikt... selv later han ikke til å bry seg stort), så hviler denne på langt færre sensasjonelle og spekulative forutsetninger.

Placeboeffekten er godt vitenskapelig dokumentert. Hvis du tror noe vil ha helbredende effekt på kroppen din, så øker sjansen for at den behandlingen du blir utsatt for, uansett hva det er, vil ha effekt. I tillegg: Overraskende mange av de personene som forteller at Snåsamannens hender har hatt en effekt på dem, rapporterer om litt udefinerbare muskel- og leddlidelser. Mye av dette er jo ting som uansett går over av seg selv. Så her er det en viss sjanse for at pasientene blander sammen et sammentreff i tid med reell årsak-virkning.

Snåsamannens tilsynelatende oppsiktsvekkende forutsigelser kan forklares med noe som kalles "etterrasjonalisering". Det er en sammensatt mekanisme. For det første er det vanlig at folk som ønsker å tro på slikt tilpasser forutsigelsen i etterkant, når man sitter med fasiten. Dette er spesielt enkelt hvis forutsigelsen er vag og upresis, noe slike forutsigelser ofte er (var det noen som sa Nostradamus??).

I tillegg vil alle spådommer som ikke slår til bli glemt umiddelbart, mens hvis man en sjelden gang slumper til å treffe, blir "den sensasjonelle forutsigelsen" husket for all evighet.

Resultatet av alt dette er at det skjer en utvelgelse, der man til slutt sitter igjen med et knippe "sensasjonelle forutsigelser". Alternative tolkninger av de vage spådommene og de feilslåtte forutsigelsene er det ingen som husker.

En av de "sensasjonelle forutsigelsene" til Snåsamannen er at han forutså Kennedy-drapet i 1963 dagen før det skjedde. Men dette er, med utgangspunkt i det overstående, ikke spesielt interessant.

Jeg kunne heller ha tenkt meg å få en samlet oversikt over alle forutsigelsene fra Snåsamannen, både de som slo til og de som ikke slo til. Da kan man nemlig telle opp og sjekke om han treffer oftere enn han bommer. Det er det som er en vitenskapelig tilnærming.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook