Sosialhumanistene er et lite livssynssamfunn med synspunkter som ligger nær det Human-Etisk Forbund står for. Organisasjonen hadde 738 tilskuddsberettigede medlemmer i 2012. De har vigselsrett, de tilbyr ungdomsundervisning ved Universitetet i Oslo og mentorfest. De har også fått opprettet et eget gravlundsareal på Grefsen i Oslo. Organisasjonen jobber med å etablere seg over hele landet, heter det på nettsidene deres.

Endrer navn i mai

På årsmøtet den 3. mars vedtok organisasjonen å skifte navn fra Sosialhumanistene til «Humanistforbundet». Navneendringen trer i kraft i mai.

Styreleder i Sosialhumanistene, Sten Morten Henningsmoen, sier til Fritanke.no at dette ble gjort fordi mange medlemmer ønsket seg et litt bredere navn.

– Det var noen som mente at Sosialhumanistene var for snevert. Med bakgrunn i dette har vi hatt en prosess i organisasjonen der flere navn har vært luftet, blant annet Folkeforbundet og Verdiforbundet, men vi endte opp med Humanistforbundet. Rundt 60 prosent av medlemmene våre stemte for dette navnet i en spørreundersøkelse, forteller han.

Human-Etisk Forbund kaller også livssynet sitt humanisme. Humanisme brukes blant annet som navn på alle forbundets seremonier. Henningsmoen håper ikke Human-Etisk Forbunds medlemmer føler at navnet «Humanistforbundet» tråkker dem for nært.

– Hvis noen mener det, så får de si fra. Hensikten med det nye navnet er å finne et navn medlemmene våre identifiserer seg med. Vi har ikke tenkt så mye ut over det. Human-Etisk Forbund står vel trygt på egne ben uansett, sier Henningsmoen.

Åpent for religiøse humanister

Styrelederen avviser at navnebyttet vil føre til endringer i organisasjonens standpunkter. På dagens nettsider betegnes og defineres organisasjonens livssyn som «sosialhumanisme». Han bekrefter at begrepet «humanisme» nå skal erstatte «sosialhumanisme» slik det i dag er definert på nettsidene, men at innholdet i livssynet ikke skal endres.

– Dette var et vedtak om endring av navn. Innholdet i sosialhumanismen er fortsatt dekkende for vår grunnlinje, som er mennesket i samspill med omgivelsene. Men navnet på livssynet må jo byttes ut der det er naturlig, sier han.

På spørsmål om hva som skiller Sosialhumanistene fra Human-Etisk Forbund, trekker Henningsmoen fram at Sosialhumanistene er mer dialogvennlig og mer åpne for religiøse humanister.

– Sentralt i vårt livssyn står ønsket om å bidra til dialog og felles forståelse på tvers av religiøse og livssynsmessige ulikheter. Vi opplever nok at Human-Etisk Forbund har hatt vel mye fokus på å kritisere andre religioner og livssyn framfor å fremme dialog. Vi åpner for eksempel for at både ikke-religiøse og religiøse humanister kan være medlem av vår organisasjon. Vi gjør ikke krav på at humanister må være ateister, sier han. Videre ønsker vi å legge sterkere vekt på konteksten, eller omgivelsene, ved å fokusere blant annet på det sosiale som grunnlag for selverkjennelse og samhandling, og miljøet og naturen som en forutsetning for vår eksistens, sier han.

Noe annet som skiller Sosialhumanistene fra Human-Etisk Forbund er at de ikke krever medlemskontingent. Sosialhumanistene synes det er unødvendig at en organisasjon som mottar offentlige tilskudd, skal kreve inn medlemskontingent. De mener også at trossamfunn som ikke aktivt slutter opp om demokrati, toleranse, åpenhet og frihet bør bli fratatt statsstøtte. Dette er et standpunkt Human-Etisk Forbund finner mer problematisk.

– Betyr navneskiftet at dere vil søke medlemskap i IHEU og slutte dere til den
internasjonale humanistbevegelsen på linje med Human-Etisk Forbund?

– Dette har ikke vært et tema hos oss. Internasjonalt samarbeid er viktig, men vi har for tiden fokus på nasjonalt arbeid. Om vi skal bli medlem i denne organisasjonen eller en annen må vi vurdere nærmere hvis det blir aktuelt, sier Henningsmoen.

– Kan det bli aktuelt for dere å bruke den internasjonale humanistbevegelsens logo – happy human?

– Vi har vår egen logo, som er innarbeidet, og ser derfor ikke noen grunn til å ta i bruk noen annen logo.

– Har dere vurdert å delta i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn?

– Dette tror jeg har vært på dagsorden hos oss tidligere, men jeg kan ikke si mer om det i farten. Vi er ikke med i noe slikt nå i hvert fall, men det kan jo kanskje tenkes vi blir med senere? sier Henningsmoen.

Grunnlagt i troen på «urselvet»

Sosialhumanistene ble stiftet 15. august 1997, men da under et helt annet navn, nemlig Trossamfunnet SELV.

Trosgrunnlaget kan minne om noe studenter gjerne finner på etter en fuktig kveld på byen, og er i dag fullstendig forlatt av organisasjonen. Sentrale deler av trosgrunnlaget lyder som følger:

«En selv står i senter for troen. «Selvet» er den bærende «kraft». Trossamfunnet er til for å utvikle «kraften». (…) Ved å stå for den kraft en selv legger i omgivelsene, og omgivelsene legger i en selv, bygges en bro for videre transcendental utvikling av selvet. (…) Grunnlaget for troen kan sies å være begrepet om «urselvet». «Urselvet» fødes av «mor godhet» og «far vishet». Likesom disse metadimensjonalistiske foreldre, er heller ikke «urselvet» direkte tilgjengelig. Innsikt i dimensjonen kan oppleves spontant, eller stegvis over lang tid som åpenbaring av «neoselvet» - hvilket vises av et selv i harmoni».

Det slås også fast at formålet med trossamfunnet er å skape harmoni både på metafysisk og fysisk plan. Se hele søknaden og godkjenningsbrevet.

Nachspiel-ide?

Styreleder Sten Morten Henningsmoen bekrefter at Trossamfunnet SELV, som ble stiftet i 1997, var forløperen til Sosialhumanistene. Etter noen år skiftet trossamfunnet navn til Sekulært fellesskap og deretter til Sosialhumanistene.

– Ja, det stemmer at vi ble stiftet på dette grunnlaget. Dette var et noe annet grunnlag enn det du finner hos Sosialhumanistene i dag. Det var et ærlig og oppriktig forsøk på å starte arbeidet med å utvikle et livssyn fra bunnen av. Så har vi hatt en prosess i organisasjonen som har ledet oss fram til det grunnlaget vi har en i dag, sier Henningsmoen.

– Er dette en nachspiel-ide som dere ville teste om dere fikk godkjent, eller var dere seriøse?

– Dette var langt fra noen nachspiel-ide. Jeg var ikke med helt i starten, men som sagt var dette et ærlig forsøk på å starte oppbyggingen av noe nytt. Vi startet med selvet. Så gikk det litt tid, og så ble vi enige om å endre trosgrunnlaget. Man kan si at overgangen fra Trossamfunnet SELV til Sosialhumanistene innebærer en overgang fra å være opptatt av selvet alene til å ha mer fokus på individet som sosialt vesen. Organisasjonen har hatt en spennende utvikling siden sin begynnelse – en utvikling jeg står helt inne for, sier han.

Henningsmoen understreker at endringen av trosgrunnlag ble gjort i samforståelse med myndighetene.

– Vi har hatt god dialog med myndighetene hele veien, også etter hvert som vi har endret navn og trosgrunnlag, understreker han. Det at vi har vært registrert som et trossamfunn var bevisst for å belyse hvor meningsløst skillet mellom trossamfunn og livssynssamfunn er. Som sagt har vi på ethvert tidspunkt møtt lovens krav til hva et trossamfunn skal være, understreker han.

Det hører med til historien at Sosialhumanistene, under sine ulike navn, har hatt vigselsrett helt siden oppstarten i 1997, nettopp på grunn av statusen som trossamfunn. Human-Etisk Forbund fikk ikke vigselsrett før i 2005, da staten åpnet for at også livssynssamfunn kunne få dette.

I fjor skiftet også Sosialhumanistene status fra trossamfunn til livssynssamfunn, og beholdt da naturlig nok vigselsretten.

OPPDATERT:
Sosialhumanistene har nylig lagt ut en forklaring på trossgrunnlaget de ble stiftet på, samt en gjennomgang av organisasjonens historie. De skriver blant annet at trosgrunnlaget var ment som en ironisering og provokasjon for å belyse hvor unaturlig det er å ha et skille mellom tros- og livssynssamfunn.

– En tapt sjanse for Human-Etisk Forbund

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, har ikke så mange kommentarer til Sosialhumanistenes navnebytte.

– De må selvsagt få kalle seg hva de vil, men jeg synes det er synd at to organisasjoner får så like navn, sier hun.

Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, mener navnebyttet representerer en tapt sjanse for Human-Etisk Forbund. Han har i lang tid kjempet for at Human-Etisk Forbund skulle gjøre et tilsvarende navnebytte, men ble nedstemt på landsmøtet i 2010.

– Dette er ergerlig. Vi har latt en stor sjanse gå fra oss, og nå ser vi resultatet. Jeg har i lang tid kjempet for at Human-Etisk Forbund skal ta i bruk humanismebegrepet i navnet, og nå ser vi at et lite forbund tar dette navnet fra oss. Dermed er vi forhindret fra å gjøre denne endringen selv, sier han.

Fragell er ikke bekymret for at dette kommer til å få negative følger for Human-Etisk Forbund, men mener HEF har sviktet den internasjonale humanistbevegelsen.

– Svenskene skiftet navn på sitt forbund til Humanisterna i tro på at vi ville følge etter. Nå kan vi definitivt ikke gjøre det. Det er spikeren i kista for at den internasjonale humanistbevegelsen kan stå fram under ett navn. Vi er verden største humanistorganisasjon, så det er klart det spiller en rolle, sier han.

Fragell vil på ingen måte bebreide Sosialhumanistene for det valget de har gjort. Han håper de slutter seg til den humanistiske verdensbevegelsen.

– Jeg vil oppfordre dem til å slutte seg til den humanistiske minimumserklæringen og melde seg inn i IHEU. Sammen står vi sterkere, konstaterer Fragell.

Den humanistiske minimumserklæringen, som man må slutte seg til for å kunne bli medlem i IHEU, er som følger:

"Humanismen er et demokratisk, ikke-teistisk og etisk livssyn som fremholder menneskets rett til og ansvar for å forme og gi mening til sitt eget liv. Humanismen avviser overnaturlige oppfatninger av virkeligheten".