- Endelig har jeg økonomisk trygghet til å kunne konsentrere meg om langsiktige prosjekter, sier den ferske statsstipendiaten Walid al-Kubaisi.

Walid al-Kubaisi får statsstipend

#Den irakiske religionskritikeren, forfatteren og samfunnsdebattanten Walid al-Kubaisi får statsstipend. - Dette er svært gledelig. Al-Kubaisi er et f...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.10.2006 kl 11:53

Den irakiske religionskritikeren, forfatteren og samfunnsdebattanten Walid al-Kubaisi får statsstipend. - Dette er svært gledelig. Al-Kubaisi er et forbilde for andre innvandere, sier initiativtaker Gunnar Skirbekk. Den nybakte statsstipendiaten er også svært fornøyd, naturlig nok.

Tekst: Even Gran
Publisert: 18.10.2006

- Walid al-Kubaisi har gått den harde veien, sier initiativtaker til statsstipendet Gunnar Skirbekk, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen.

- Husk at Al-Kubaisi var voksen da han som 29-åring kom til Norge i 1987. Etter dette har han lært seg å mestre et helt nytt språk med alle dets nyanser og faste uttrykk, samt satt seg inn i de kulturelle kodene man trenger for å delta i samfunnsdebatten på lik linje med innfødte nordmenn. Dette er en imponerende prestasjon, sier Skirbekk.

Han legger også vekt på at Al-Kubaisi lever av å skrive, og at han ikke har hatt noen annen fast inntekt fram til nå.

- Jeg kommer ikke på noen andre innvandere som kan måle seg med Al-Kubaisi her, sier Skirbekk.

Hans inntrykk er at innvandrerne som deltar i samfunnsdebatten enten er født og oppvokst i Norge, har fast jobb et annet sted, eller representerer ett eller annet statlig utvalg.

- Al-Kubaisi snakker derimot på egne vegne. I tillegg lever han kun av å skrive. Det er imponerende, sier filosofiprofessoren. Han legger til at det er gledelig at det norske samfunnet setter pris på innsats av denne typen.

- Walid Al-Kubaisi er et forbilde for andre innvandrere, sier Skirbekk. - Han viser at det er mulig å bli en likeverdig medborger i et samfunn, selv om man har vokst opp med en annen kultur.

Gir meg trygghet til å jobbe langsiktig

- Jeg er veldig glad for dette og føler meg beæret, sier Walid al-Kubaisi i en kommentar til Fritanke.no

Han ser på statsstipendet som en påskjønnelse etter å ha jobbet med religionskritikk i mange år.

- Jeg ser å dette som en anerkjennelse av min rolle som talsmann for den tause gruppen av sekulære innvandrere fra muslimske land som mener at det må være lov til å kritisere islam, og påpeke negative ting ved religion, sier Al-Kubaisi. - Det er faktisk ganske mange av oss, legger han til.

Al-Kubaisi gleder seg til endelig å kunne jobbe med mer langsiktige prosjekter.

- I det siste har jeg måttet konsentrere meg om å skrive korte aviskronikker og kommentarer for å ha råd til å betale husleia og brødfø meg selv. Nå får jeg den økonomiske sikkerheten jeg trenger for å jobbe mer langsiktig, skrive bøker og slike ting, sier en glad statsstipendiat.

Aktiv religionskritiker

Walid al-Kubaisi ble født i Bagdad i 1958, og kom til Norge som politisk flyktning i 1987. Al-Kubaisi er en aktiv religionskritiker. Han skriver stadig aviskronikker og kommentarer der han ofte kritiserer religiøs fanatisme, spesielt innen islam.

Al-Kubaisi har vært med på å utgi boka "Allahs lille brune" sammen med Ronnie Johanson på Religionskritisk forlag. Boka er en samling bloddryppende skriftsteder fra Koranen. Hensikten er å vise hvor absurd og åpenbart urimelig mye av det som står i muslimenes hellige skrift er.

Al-Kubaisis debutbok, Min tro, din myte, ble nominert til Brageprisen i 1996. Boka er en essaysamling. Den ferske statsstipendiaten har også gitt ut romanene Halvmånens hemmeligheter og Sindbads verden. Begge kom ut i 1998. Al-Kubaisi har videre gitt ut en rekke essaysamlinger, en diktsamling og oversatt en rekke bøker fra arabisk til norsk.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...