Bente Sandvig (t.h.) overleverte STLs rapporten Livsfaseriter - Religions- og livssynspolitiske utfordringer i Norge til kulturminister Anniken Huitfeldt i dag.

Vil rydde opp i livssynsrotet

Bråket rundt blasfemiparagrafen og hijab i politiet viser at staten ikke har noen livssynspolitikk. I dag kom en rapport som skal rydde opp.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.11.2009 kl 12:19

Er det greit å be bordbønn i skolen? Bør muslimske kvinner få lov til å bruke hijab til politiuniformen? Er det greit med muslimske skoler? Skal det være tillatt for trossamfunn å diskriminere kvinner og homofile ved ansettelse? Hvordan skal det offentlige forholde seg til bønnerop fra moskeer? Har religiøs tro mer krav på respekt enn andre overbevisninger mennesker måtte ha?

Disse og mange andre spørsmål vet ikke staten i praksis hvordan man skal forholde seg til. Det mangler en helthetlig tros- og livssynspolitikk. Det er en rekke prinsipielle grenser som ikke er gått opp. Derfor blir politikken ofte vinglete, som vi for eksempel så i sakene om blasfemiparagraf og hijab i politiet i starten av 2009.

Upløyd mark

Den sittende regjeringen innser at dette er upløyd mark, og har i regjeringserklæringen Soria Moria II lovet å fremme "en sak om tros- og livssynspolitikken med sikte på å skape en samlet politikk for området".

Blant annet for å hjelpe regjeringen i dette arbeidet, la Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) i dag fram en rapport som skal prøve å gjøre noe med dette.

Rapporten ble overlevert til kulturminister, og livssynspolitikkansvarlig, Anniken Huitfeldt på Cafe Christiania i Oslo i morges.

Anniken Huitfeldt takket for en viktig rapport, og lovet at den kommer til å bli brukt.

- Det er åpenbart et behov for samkjøring på dette feltet, så dette skal vi ta tak i, lovte statsråden etter at hun hadde fått overlevert rapporten fra STLs leder Bente Sandvig.

Sandvig, som også er fagsjef i Human-Etisk Forbund, understreket overfor Fritanke.no etter møtet at hennes inntrykk er at rapporten virkelig kommer til å bli brukt.

- Alt tyder på at dette er noe de tar på alvor i departementet nå, og det er vi selvsagt svært fornøyd med, sier hun.

Behov for livssynsnøytrale lokaler

Etter at Bente Sandvig hadde overlevert rapporten til kulturministeren, minnet prosjektleder for utredningen, Ingvill Thorson Plesner, om at norsk livssynspolitikk er mer enn statskirkeordningen.

- Rapporten viser at det er lettere for majoriteten å praktisere sine riter, enn for minoritetene. For små tros- og livssynsorganisasjoner er det mye vanskeligere å betjene folk rundt hele landet, enn for de større. Det blir mye mer reising og praktiske problemer, sier hun.

Plesner trakk spesielt fram mangelen på verdige seremonilokaler som et stort problem.

- En slitt gymsal er ingen verdig ramme for en gravferd, for eksempel. Det er heller ikke noe godt alternativ å trekke et laken over altertavla i en kirke. Det er stor mangel på kunnskap i majoritetsbefolkningen om hvilke problemer dette skaper for minoritetene, sa Plesner.

Plesner pekte spesielt på jurist Njål Høstmælingens gjennomgang av lovverket på livssynsområdet.

- Høstmælingen er kanskje den som har størst kompetanse på dette i Norge. Han har gjort et viktig nybrottsabeid bare i å avdekke hvilke regler som faktisk gjelder, sa hun.

Kirken vil også ha likebehandling

En av de andre forskerne som har levert bidrag til rapporten, Cora Alexa Døving, understreket i sin innledning at de fleste livssynsrepresentantene som har blitt intervjuet for rapporten har hatt en positiv innstilling

- De fleste er takknemlige og fornøyde med statens livssynspolitikk. Samtidig viser de til viktige uløste utfordringer, sa hun.

Shoaib Sultan, generalsekretær i Islamsk råd Norge, understreket at rapporten viser at det ikke står så elendig til med integreringen i Norge, som man kan få inntrykk av når man leser avisene.

- Det er mange elendighetsbeskrivelser i mediene, men slik er det heldigvis ikke. Det får vi bekreftet i denne rapporten. Samtidig viser rapporten også hvilke utfordringer vi står overfor, konstaterte Sultan.

Jens Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet, understreket at også Den norske kirke ønsker å fremme likebehandling.

- Vi vil gjerne ha en gjennomtenkt politikk, der vanskelige grensedragninger blir gjort i de tilfellene der rettigheter kolliderer, sa Johnsen.

Han framholdt at en viktig del av dette er at stat og kirke skiller lag.

Bente Sandvig avsluttet med å slå fast at dette ikke er noen syte og klage-rapport.

- Ofte sitter vi i STL og reagerer på ting som kommer fra politisk hold, skriver høringsuttalelser og slikt. Nå har vi jobbet på en annen måte. Vi har snakket med hverandre om hvordan vi best forholder oss til tros- og livssynssamfunnenes livsfaseriter rundt fødsel, vigsel, dødsfall med mer. Dette har vært lærerikt, og vi ønsker å bringe denne kunnskapen videre til andre, sier hun.

Sandvig fortalte at rapporten også kommer med en del konkrete råd. Ett av rådene er at det bør opprettes et nettsted der befolkningen kan få svar på hvordan ulike tros- og livssynssamfunn forholder seg til livets ulike korsveier.

- Det er mye uvitenhet rundt dette i helsevesenet, for eksempel, så her er det absolutt behov for mer og bedre informasjon, konstaterte hun.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...