Det er ikke slik at antisemittismen forsvant etter Nazi-Tysklands nederlag. Både vold og fordommer mot jøder har fortsatt etter andre verdenskrig, og særlig har negative holdninger vært utbredt i Øst-Europa og etter hvert også i Midtøsten. Ikke minst er antisemittisme et sterkt element i en rekke moderne konspirasjonsteorier.

I Norge viste en holdningsundersøkelse gjort for Holocaustsenteret i 2012 at 12,5 prosent hadde tydelige fordommer mot jøder. Oslo kommunes kartlegging av holdninger blant skoleelever i 2011 viste at flertallet av skoleelevene oppfattet ordet «jøde» som negativt, og at en av tre jødiske barn har opplevd å bli hetset på skolen.

Vil gå mer i dybden

Men norske skolebøker har gjerne knyttet antisemittisme utelukkende opp mot nazismen og den tyske okkupasjonen av Norge. Derfor har Jødisk museum nå lansert en nettsiden «Antisemittisme – før og nå» for å gi elever i ungdomsskole og videregående skole større innsikt i hva antisemittisme er og har vært.

Sammen med prosjektleder Mona Bruland har historiker Kjetil Braut Simonsen ved Jødisk Museum har vært ansvarlig for oppbygningen av nettsiden.

– Norske lærebøker skal favne over veldig mange temaer. Det betyr at man har mye mindre mulighet til å gå dybden, slik vi gjør i nettressursen. En undersøkelse av hvordan nazismen og Holocaust fremstilles i norske lærebøker konkluderte med at norske elever sjelden lærer om antisemittismens lange historiske røtter. I endel av bøkene ble den også fremstilt som et utslag av Hitlers personlighetstrekk, forteller han.

Antisemittisme både i historien og samtida

Simonsen understreker at det er vesentlig at elever får kunnskap om antisemittismen både som fortidig og aktuelt fenomen:

– Vi viser hvordan antisemittiske forestillinger har kommet til uttrykk i forskjellige historiske faser, hvordan de har endret seg over tid og hvilke virkninger forestillingene har fått. Videre ønsker vi å belyse hvordan antisemittismen fremtrer i dag.

– Hvordan skal nettstedet brukes?

– Nettressursen kan brukes på forskjellige måter. Tekstene er utformet slik at de kan anvendes både hver for seg og som en helhet.

Fagtekster og videointervjuer

Ressursen består av åtte hovedtema. I den første defineres antisemittismen som fenomen: Antisemittisme er en fellesbetegnelse for negative forestillinger om og handlinger rettet mot jøder fordi de er jøder.

De seks påfølgende temasidene tar for seg antisemittismen gjennom historien – fra middelalderen frem til vår egen tid. Den siste delen er viet konspirasjonsteorier om jøder.

– Den siste temateksten diskuterer noen berøringspunkter mellom antisemittisme og andre konspirasjonsforestillinger. Som supplement til de åtte hovedtemaene er det også skrevet ti fordypningstekster. Til hvert hovedtema er det også oppgaver, samt et videointervju med en faghistoriker. Alle tekstene er også knyttet opp mot kompetansemål for ungdomstrinnet og videregående skole, forklarer han.

I tillegg er det gjort intervjuer med norske jødiske ungdommer.

– Her diskuteres blant annet opplevelser og erfaringer med å tilhøre en minoritet i Norge. Vi tror at vi ved å minoriteten en stemme og et ansikt kan bidra til å bryte stereotypiserende tenkning,

Ønsker å nå flere enn bare ungdom

Selv om den viktigste målgruppen for nettstedet er skolen, tror Simonsen at nettressursen også kan fungere som en kunnskapsbank for et voksent publikum.

– Rent tematisk inneholder ressursen tekster om alt fra pogromene på 1300-tallet til antisemittismen i Midtøsten i moderne tid. Så her er det mye kunnskap å hente også fra voksne.

Siden antisemittismen er et stort tema- og forskningsområde og tekstmengden på nettsiden skulle være kortfattet, måtte de skjære inn til beinet og velge bort.

– Samtidig har det vært svært viktig at innholdet bygger på oppdatert forskning på feltet. Selv bak små tekster ligger det dermed et stort arbeid med research og tilpasning. Rent historiefaglig er en av hovedutfordringen med å skrive om antisemittismens historie nesten alltid balansen mellom brudd og kontinuitet. Mange av de antisemittiske forestillingene har vist seg svært slitesterke: de har så og si «overvintret» skiftende sosiale og politiske forhold, forklarer historikeren.

Ingen rett linje

– Men antisemittismen er ikke et «evig», overhistorisk fenomen, som går i en rett linje fra forfølgelsene under korstogene til tilintetgjørelsesleirene under andre verdenskrig. Den har snarere brutt ut i konjunkturer eller bølger. I enkelte faser har jødenes situasjon vært forholdsvis stabil og trygg; i andre faser har de vært utsatt for demonisering, systematisk diskriminering og voldelige angrep. Antisemittismens årsaker kan ikke forklares ved hjelp av enkle modeller: man må trenge ned i de konkrete historiske forholdene som gjorde at fiendtligheten mot jødene blusset opp i bestemte situasjoner.

Antisemittismen i middelalderen kan ikke forstås ved hjelp av de samme begrepene som man bruker når man analyserer for eksempel den nazistiske antisemittismen. Samtidig finnes det noen klare kontinuitetslinjer på tvers av tid. Særlig iøynefallende er konspirasjonstenkningen; forestillingene om at jødene står bak en sammensvergelse for å undergrave majoritetssamfunnet. I førmoderne tid ble jødene anklaget for å arbeide i skjulte for å skade kristendommen og den kristne befolkningen. I moderne tid ble de hevdet å true «rasen», «kulturen» og «nasjonen».

Les også:

Kirkereformator Martin Luther om jøder: giftslanger, blodhunder, blasfemikere og løgnere