Paradokset Luther: - Mens Luther i 1520-årene ga uttrykk for et tolerant syn overfor jødene som gruppe, ble hans skrifter på 1540-tallet preget av hat og fordømmelse, skriver Kjetil Braut Simonsen.

Kirkereformator Martin Luther om jøder: giftslanger, blodhunder, blasfemikere og løgnere

De evangelisk-lutherske kirker feirer i år 500-årsjubileum for reformasjonen. Historiker Kjetil Braut Simonsen minner om reformator Martin Luthers mindre hyggelige og antijødiske sider.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.01.2017 kl 11:25

I år feirer de evangelisk-lutherske kirker 500-årsjubileum for reformasjonen, som startet med at den tyske munken Martin Luther kom med sine 95 teser mot kirkens avlatshandel. Tidsskriftet Humanist markerer jubileet med et blikk på Martin Luthers antisemittiske holdninger, ført i pennen av historiker Kjetil Braut Simonsen.

– Jeg mener et søkelys på Luthers hat mot jødene kan bidra til å gi et innblikk i antijudaismen og antisemittismens kontinuitet og betydning i europeisk historie. Ettersom antisemittismen og antijudaismen er en sentral del av denne historien, mener jeg at Martin Luther og andre sentrale aktørers holdninger bør løftes frem. Hatet mot jødene er ikke et perifert tema – forestillinger om «jøden» som antitese har bidratt til å definere og befeste majoritetsbefolkningens identitet og selvforståelse, forteller Simonsen, som til daglig arbeider som historiker ved Jødisk Museum i Oslo.

Luthers jødehat kommer blant annet til syne i boken Om jødene og deres løgner fra 1543, der han identifiserte jødene med djevelen, og betegnet dem som giftslanger, blodhunder, blasfemikere og løgnere.

Sterk kontinuitet

Simonsen mener det er viktig å være oppmerksom på den sterke kontinuiteten antijødiske forestillinger har hatt i Europa. For Luther stod selvsagt ikke alene med sitt jødehat.

– Bildet av «jøden» en mektig, truende, indre fiende, som arbeider for å undergrave majoritetssamfunnet – har satt sitt preg den på europeiske kulturen helt siden middelalderen. I førmoderne tid var slike forestillinger oftest religiøst begrunnet. I løpet av 1700- og 1800-tallet ble den religiøse argumentasjonen supplert med og delvis erstattet med nye ideologiske motiver. Jødene ble nå karakterisert som en kultur, nasjon og/eller «rase», ikke bare som medlemmer av et religiøst fellesskap. Et motiv som har vært konstant i antisemittismens historie, er fremstillingen av jødene som mektige og truende. Fiendtligheten mot jødene har i nesten alle historiske faser vært knyttet til konspirasjonstenkning.

Om jødene og deres løgner fra 1543, identifiserte Luther jødene med djevelen, og betegnet dem som giftslanger, blodhunder, blasfemikere og løgnere. Den jødiske minoriteten ble fremstilt som en indre fiende som arbeider for å undergrave kristenheten. Luther antydet blant annet ryktene om at jødene forgiftet kristne drikkevannskilder og utførte ritualmord på kristne barn var sanne. I siste del av skriftet tok han blant annet til orde for å sette fyr på jødiske synagoger

Evangelisk-luthersk oppgjør

Den norske kirkes bispemøte tok i november 2016 et oppgjør med Luthers antijudaisme og antisemittisme. Før det hadde synoden i Tysklands evangelisk-lutherske i 2015 vedtatt en tekst der den tydelig distanserer seg fra den sene Luthers skrifter, som var aller mest preget av jødehat.

– Dette er jeg glad for, ettersom det sender tydelige signaler om at Kirken ønsker å ta sin egen fortid på alvor. Samtidig er jeg ikke så veldig opptatt av at dagens lutheranere skal måtte gå botsgang for Luthers holdninger. Luthers forestillinger ble formet i en 1500-tallskontekst. Antijudaismen var her normen snarere enn unntaket, både blant protestanter og katolikker.

Simonsen forteller om hvordan det i de tyske småstatene på 1500-tallet fremdeles var slik at jøder ble anklaget og henrettet for påståtte ritualmord på kristne barn. Luthers fremste katolske motstander, Johannes Eck, var en av dem som hardnakket påsto at slike mord fant sted.

Tross sine klare antijødiske holdninger, har ikke Luther vært den viktigste inspirasjonskilden for moderne antisemittisme.

– Luthers antijødiske skrifter var ikke den mest avgjørende «brobyggeren» mellom den førmoderne, kristne antijudaismen og den moderne nasjonalistiske og rasebaserte antisemittismen som vokste frem på 1800-tallet. Andre kristne skrifter ble sitert og referert mer. Mot slutten av 1800-tallet søkte likevel endel høyrenasjonalistiske aktører å gjøre Luther til en profet for tysk og germansk gjenfødelse. Her tilpasset og omtolket de Luther i tråd med moderne politiske forhold. Luthers hatskrifter ble også brukt aktivt i nazistenes antisemittiske propaganda, både i Norge og Tyskland.

– Er det ikke litt «partypooping» å minne om denne antijudaismen i Luthers skrifter akkurat i år?

– Muligens er man litt party pooper om man fokuserer på Luthers holdninger i et jubileumsår. Jeg er imidlertid av den oppfatning at det er viktig å presentere historiske aktører så sannferdig som mulig. I tilfellet Luther inngår her også antijudaismen. Den var en del av hans verdensbilde.

Hva gikk Luthers antijudaisme ut på? Les Kjetil Braut Simonsens artikkel «Djevelens barn» på humanist.no og finn ut.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...