Filosof Kaja Melsom kom før påske ut med boka «Den fordømte friheten», som i dag lanseres i Oslo.

Boka har allerede rukket å gjøre seg bemerket. Melsom er allerede i diskusjon om temaet med Minerva-skribent Pål Mykkeltveit.

Aldri har vi vært så frie som i dag, men forfatter og filosof Kaja Melsoms påstand er at vi aldri før har opplevd friheten som så kvelende som i dag.

– Det består blant annet av krav om at vi skal være leve lidenskapelig, at vi skal være ekte med følelsene våre og leve de ut, og at vi skal være autentiske, sier hun.

Dette i motsetning til på femtitallet, da idealet for et fritt menneske var å være fornuftsstyrt og å tøyle alle de uregjerlige følelsene inne i oss og la hensynet til fellesskapet være viktigere enn hensynet til egne personlige ønsker, begjær og behov.

Melsom mener det moralske idealet i dag er snudd helt på hodet.

– I dag mener jeg vi har som ideal ikke å lytte til allmennmoralens krav, men isteden gå innover og lytte til våre særegne lengsler og behov og drømmer. Dagens moral sier at det ekte mennesket er indrestyrt.

Melsom mener dette er et sykt ideal når det blir dratt ut i det ekstreme, slik hun opplever at det blir i dag.

– Vi har rendyrket dette idealet. Det er problemet. Som en motvekt til en veldig fornuftsstyrt moral fungerer den følelsesstyrte moralen som et korrektiv, men nå mener jeg at det har tippet over. Nå dyrkes «følg drømmen, vær din egen lykkes smed, gå din egen vei» til det karikerte. Og det går ut over individene som prøver å strekke seg etter det idealet, sier hun.

Melsom understreker at moralske idealer i bunn og grunn alltid har vært uoppnåelige.

– Det er jo definisjonen på hva et ideal er. Det er ikke en realitet, men noe vi skal strekke oss etter. Problemet i dag er at vi på toppen av behovspyramiden, så er det forventet at vi skal leve ut idealet. Hvis noen skal kunne nærme seg idealet, så må det jo være oss som har det så bra!

Ikke alle frie valg gir status

Kravet om å nå dette uoppnåelige idealet er en viktig medvirkende årsak til økende psykiske plager og medikamentbruk hos mange unge og unge voksne, mener Melsom.

– I dag får vi høre at vi bor i verdens rikeste land, nå også i verdens lykkeligste, land. Vi får høre at vi er heldige som har alle de mulighetene vi har. Mange føler da at de må utnytte disse. Dette fører til at mange sliter med at de opplever ikke å greie det. De er ikke fornøyde med sin egen innsats. Dette kaller jeg en form for statusangst, sier hun.

For selv om vi får høre at «vi kan bli hva vi vil, velge hva vi vil og følge magefølelsen», ligger det likevel et statushierarki skjult i all frihetsretorikken, konstaterer hun.

– Det er jo ikke slik at alle mulige valg gir samme status i dette hierarkiet – bare de er valgt selv. En som velger et gørrkjedelig A4-liv og en helt anonym tilværelse vil – selv om det er aldri så mye et gjennomreflektert valg – ikke bli verdsatt like mye av fellesskapet som en som velger å maksimere friheten og velger å leve et kreativt, lidenskapelig og usikkert liv, konstaterer Melsom.

Tvinges til å være «kreative og spennende»

Boka «Den fordømte friheten» handler altså ikke om den friheten som det kjempes for andre steder i verden.

– Fram til våre dager har alt handlet om å skaffe seg frihet, og for de fleste mennesker i verden handler det fortsatt om det. Men vi befinner oss i en særstilling. Den friheten folk i andre deler av verden kjemper for, oppleves som et stressende krav her.

I boka forteller hun om hvordan det for hennes mor var frihet å velge et kreativt yrke, istedenfor å bli lærer eller økonom, slik faren hennes mente hun burde. Mens for neste generasjon framstår dette i større grad som en tvang.

– Det som representerte frihet for min mamma er ikke frihet for dagens unge, men et krav, sier hun.

Kritiserer «gå din egen vei»-retorikken rundt Humanistisk konfirmasjon

Kaja Melsom arbeider til daglig som filosof i Human-Etisk Forbunds fagavdeling, og har også noen kritiske merknader til dagens humanisme. For Human-Etisk Forbund og humanismen er også opptatt av barn og unges selvstendige valg.

– Jeg begynner jo hele boka i en humanistisk konfirmasjon, og jeg tenker at retorikken med «å følge din egen stemme, våge å gå mot strømmen», absolutt kan bli for mye av det gode! I dag er dette floskler som ikke oppmuntrer til frihet, men bare smører nok et lag med angst over ungdommen. Dette mener jeg helt oppriktig, slår Melsom fast.

Ironisk nok har hun registrert at de fleste barn av humanister hun kjenner, er blitt humanister.

– Det er ikke store opprøret som har skjedd. Hvorfor ikke? Jo, for det er ikke noe gøy å gjøre opprør når du blir oppmuntret til det. Vi trenger både trygghet og frihet. Og hvis du blir oppmuntret hele livet til å gå din egen vei, til å gjøre opprør – da lengter man bare etter tryggheten, sier Melsom.

Hun mener vi rives mellom motstridende følelser, og at trygghet og frihet er like viktig.

– Blir det for mye av det ene vil vi søke det andre. Blir det for mye trygghet vil vi søke frihet. Blir det for mye frihet vil vi søke trygghet. Humanismen må ta innover seg dette og kan ikke bare dyrke frihet. Vi må også dyrke trygghet, sier hun.

Mantraet om «å følge sin egen vei» er en oppskrift på skuffelse, mener Melsom.

– De fleste vil jo oppdage at det er tilfeldigheter, flaks og uflaks, som er med på å forme hvordan livet folder seg ut. Vektleggingen av individuell frihet skaper urealistiske forventninger og legger et press om å benytte denne gedigne muligheten til å velge ditt eget liv. Det innebærer jo et enormt ansvar å skulle forvalte, sier hun.

– Den religiøse ideen om paradis tatt inn i en moderne tid

– Er dette en skyggeside av sekularismen – at siden vi bare har dette ene livet, så må vi bruke friheten til å oppnå mest mulig for oss selv, og ikke for fellesskapet?

– Til en viss grad kan jeg være med på den tankegangen, men jeg vil heller snu det på hodet: Dette er arven fra det religiøse. Vi har ikke kvittet oss nok med religionen. Veldig mange av disse idealene er nemlig religiøse. Se på dagens lykkeideal – hva er det for noe? At vi skal gå rundt og være komplett tilfredse. Det er noe religiøst over tanken om at hvis jeg bare gjør det rette; hvis jeg lever i tråd med de moralske idealene og holder ut livets slit og smerte, så vil jeg bli frelst og havne i paradis hvor jeg skal oppleve komplett lykke. Dette er grunnleggende sett religiøse ideer, sier hun.

I dag har vi flyttet paradistanken ned på jorda og endret de moralske kravene litt, mener Melsom.

– Nå skal du ikke holde ut strev og slit for å oppleve paradis i neste liv, men leve ut friheten og lykken her og nå. Vi har tatt med oss forestillingen om paradis inn i den moderne tid. Jeg ser langt flere paralleller mellom religiøs tankegang og dagens frihetsideal enn jeg ser på det som motsetning. Likevel, det er selvfølgelig sekulariseringen som har tatt med seg paradistanken inn i det moderne livet, sier hun.

– Du dekonstruerer på en måte det urealistiske frihetsidealet i det moderne samfunnet, men hva er botemiddelet?

– For å løse dette problemet må vi kvitte oss med siste rest av kristendommen som en utopisk paradisisk drøm. Livet er ikke sånn! Frihet handler ikke om denne lykken! Frihet trenger ikke å oppleves som lykke i det hele tatt. Å leve i frihet er en risikosport. Vi må stikke fingeren i jorda og få et mer realistisk syn på hva frihet er. Det er lov å drømme, men ett av problemene i dag er at fordi vi har det så godt forventer vi at drømmen skal gå i oppfyllelse, for vi har jo fortjent det!