Forskere anbefaler at skolen er en nøytral rituell arene ved elevers bortgang. Foto: Bjørn Molstad

Vet ikke hvordan de skal markere når ikke-kristne dør

Hva menes med å følge majoritetskulturen? spør Kristin Mile etter at ny studie peker på dette som en løsning for skoler som sliter med å vite hvordan de skal legge opp minnemarkeringer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2014 kl 14:03

En ny studie viser at flere skoler sliter med symbolbruk og skikker ved elevers dødsfall.

– Utfordringen er ekstra stor når eleven har bakgrunn fra en annen religion enn kristendom. I slike tilfeller vet ikke skolen alltid hva den skal gjøre, sier forsker Ida Marie Høeg ved Stiftelsen Kirkeforskning til Vårt Land.

Sammen med diakoniprofessor Hans Stifoss-Hanssen og sosiologiprofessor Olaf Aagedal har hun gjennom dybdeintervjuer undersøkt hvordan ni skoler markerte ti elevers dødsfall. Elevene hadde tilhørighet i Den norske kirke, islam, hinduisme og buddisme. Studien er det første i sitt slag som ser på hva skoler gjør når barn dør.

- Det er overraskende at undersøkelsen ikke har tatt med den store andelen av befolkningen som ikke har tilhørighet i noen livssynsorganisasjon, sier generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Hun mener det er en mulig metodisk svakhet ved studien, men er ellers ikke forbauset over de øvrige funnene i undersøkelsen.

Verdige handlinger

I undersøkelsen kom det frem at skolene kunne oppleve å ikke ha kunnskap om den religionen den avdøde eleven hadde, og dette gjorde dem usikre i håndteringen av minnemarkering. Alle deltakerne i undersøkelsen ønsket imidlertid å ha markeringer der alle elever kunne delta på tvers av livssyn.

Markeringene ved disse skolene besto derfor ofte av hvite lys, hvit duk, bilder av avdøde, blomster og musikk. Religiøse symboler ble som oftest utelatt, men ved enkelt skoler ledet en prest minnemarkeringen.

Det er imidlertid ulik praksis ved skolene i hvilken grad det er faste ritualer ved et barns bortgang.

- Vårt inntrykk er at de fleste er opptatt av å bruke tid og ressurser på å markere en elevs dødsfall. Skolene vil at det skal skje ved verdige handlinger som gir et godt bilde av avdøde, samtidig som markeringene kan virke sorgbearbeidende for elevene. Det er imidlertid store forskjeller fra skole til skole; ikke alle er like opptatt av å bruke mye tid på dette sier Høeg.

Nøytral arena

I følge Vårt Land peker forskerne på tre ulike måter å tilnærme seg og reflektere rundt religion i forbindelse med ritualisering av barns død:

• Skolen skal være en nøytral arena,

• Foreldrenes bestemmelse er avgjørende.

• Majoritetskulturens måte å sørge på, skal være den gjeldende.

Hvilken majoritet?

Kristin Mile ser på både det at skolen skal være en nøytral arene og foreldrenes medbestemmelsesrett som positive tilnærmingsmåter i sorgarbeidet. Men hun er mer usikker når det kommer til at majoritetskulturen skal være førende.

- Dette vil være avhengig av hvor du er og hva som menes med majoritetskultur. Tenker man i samfunnet generelt kan det være noe ganske annet enn i en elevmasse, påpeker hun

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...