Mohammad Usman Rana understreket at han ønsker et pluralistisk samfunn der alle religioner og livssyn skal likebehandles.

Usman Rana: - Jeg vil at staten skal være sekulær

Mohammad Usman Rana er ikke sterkere motstander av "den sekulære ekstremismen" enn at han ønsker seg en sekulær stat som likebehandler alle religioner og livssyn.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.06.2009 kl 16:17

I dag la Sindre Bangstad fram sin bok Sekularismens ansikter på et frokostseminar i Oslo.

Universitetsforlaget hadde invitert fire personer til å kommentere boka. Det var Mohammad Usman Rana, kjent for kronikken "Den sekulære ekstremismen", Kaja Melsom fra Human-Etisk Forbund, prost Trond Bakkevig fra Den norske kirke og Ingvill Thorson Plesner fra Senter for menneskerettigheter.

Ikke så negativ til sekularisme likevel

Usman Rana var først ut. Han kritiserte sekularismen som "hegemonisk", og hevdet, som han også gjorde i sin mye omtalte Aftenposten-kronikk, at religiøst baserte ytringer i Norge marginaliseres i det offentlige rom. Han kritiserte også at den verdiliberale eliten aldri avkreves noen begrunnelse for hvorfor nettopp deres verdier skal anses som "nøytrale".

Men, likevel, når han gikk over til å snakke om sekularisme som overordnet prinsipp når det gjelder statens forhold til livssynsfeltet, så var han ikke så negativ til begrepet likevel.

- Jeg forutsetter at Norge skal være en sekulær nasjon. Alle livssyn og religioner må likebehandles. Det jeg frykter er en utvikling i retning av den franske religionsfiendtlige linja der for eksempel jenter ikke får lov til å gå med hijab på skolen, sa Rana.

Han trakk fram den amerikanske sekularismen som forbilde for Norge.

- I USA er alle i større grad integrert i det amerikanske fellesskapet, uavhengig av religion og livssyn. Der har muslimene amerikanske flagg i moskeene. Det synes jeg norske muslimer kan lære noe av, mente Rana.

Han var fornøyd med at Sindre Bangstad har skrevet en bok som problematiserer begrepet sekularisering, og understreket at han kun protesterer mot dette begrepet i den grad det innebærer en fiendtlig holdning overfor religion og bevisst marginalisering av religiøst begrunnede meninger.

Savnet begrepsavklaring

Kaja Melsom fra Human-Etisk Forbund roste Bangstad for å problematisere sekularismebegrepet, og for å argumentere overbevisende for at sekularisme slett ikke er noen vestlig oppfinnelse - et inntrykk som ofte skapes i dagens polariserte debattklima.

- Bangstad drøfter sekularismebegrepet, og hvordan sekularismen som ideologi har kommet til anvendelse i en rekke kulturer jorda rundt. Dette er ikke noe som vesten har patent på. Bangstads grundige utlegninger av for eksempel den indiske sekularismen, og hvordan denne ble praktisert i lang tid før tilsvarende tanker slo gjennom i Europa, viser dette på en god måte, sa Melsom.

Hun syntes imidlertid Bangstad er litt ullen i forhold til hvordan han selv definerer det boka handler om.

- Jeg synes Bangstad kunne ha vært klarere på hvordan han selv definerer sekularismen. Det er fint med utlegninger av ulike måter å forstå et begrep på, og hvordan det har blitt brukt historisk, men man bør også ta stilling til hvordan man selv velger å operasjonalisere begrepet. Jeg mener boka til Bangstad hadde vært lettere å forholde seg til hvis vi visste hva han selv mener med begrepet, mente Melsom.

- Må ta hensyn til kristendommen

Ingvill Thorson Plesner støttet Melsoms innvendinger. Hun savnet også en klarere definisjon og begrepsavklaring fra Bangstads side, samt at hun ønsket seg litt flere eksempler og kommentarer til situasjonen i Norge.

- Likebehandling? Hva mener du med det. Hva skal det bety? Hvordan skal disse prinsippene anvendes i praksis? Hvor går grensene for sekularismen? Hva er ikke sekularisme? Hva er forskjellen på legitim og ikke-legitim sekularisme? Jeg savner en klarere stemme fra deg på dette, sa Thorson Plesner.

Trond Bakkevig fra Den norske kirke understreket at han ikke liker ordet "sekulær". Han mente at ordet kan misbrukes.

- Ordet "sekulær" blir ofte betegnet som et livssyn, men det er det jo ikke. Det er ikke mulig å bare være "sekulær". Man må ha et livssyn i tillegg. Derfor er dette et problematisk begrep, mente Bakkevig.

Han understreket også at man aldri har et nøytralt utgangspunkt hvis man ønsker å skape et samfunn basert på sekulære verdier.

- I Norge er det kristendommen som har vært dominerende, og man kommer ikke utenom at dette får noen konsekvenser, konstaterte Bakkevig.

Han syntes derfor det ble kunstig av Rana å sette fram USA som et forbilde når det gjelder sekularisme.

- USA er en ung nasjon som har en helt annen historie enn oss. Det som passer der, passer ikke for oss, mente Bakkevig.

- Ønsker seg en annen bok

I sitt svar til de fire innlederne, sa Sindre Bangstad at både Kaja Melsom og Ingvill Thorson Plesner latet til å ønske seg en annen bok enn det han hadde skrevet.

- Jeg liker uttrykket "skomaker, bli ved din lest". Jeg har ikke så mye greie på den norske konteksten, så derfor lot jeg være å si så mye om den. Jeg synes dette blir litt som å be Hamsun skrive boka "Mett", poengterte Bangstad til lett humring fra tilhørerne.

Han roste Mohammad Usman Rana for kronikken om "sekulær ekstremisme".

- Uten denne kronikken, og den påfølgende debatten, så hadde grunnlaget for denne boken i norsk offentlighet vært tynnere. Selv om det er en del vi er uenig om, så er det positivt at du bidrar til å utvide den norske offentligheten, sa Bangstad henvendt til Rana.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...