En ny undersøkelse viser at det er slik mange etniske nordmenn oppfatter muslimer.

Undersøkelse avdekker fordommer mot muslimer

Norske muslimer er ikke fanatiske islamister som står klare til å sprenge seg i fillebiter for Allah. De går sjelden i moskeen og synes slett ikke Norge er "umoralsk". Men det er det ikke så mange etniske nordmenn som har fått med seg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.04.2013 kl 13:11

Tekst: Even Gran
Publisert: 24.10.2007

Den norske befolkningen er dypt uvitende om hvilke holdninger muslimske nordmenn har. Dette viser en undersøkelse utført av TNS Gallup på oppdrag fra Liberalt laboratorium.

Undersøkelsen har prøvd å finne svar på hvilke holdninger befolkningen generelt tror at muslimer har, og sammenholdt dette med hva muslimske nordmenn faktisk svarer på ulike spørsmål. Forskjellene er dramatiske.

Det største spriket finner vi i når det gjelder muslimers forhold til Norge. Befolkningen generelt tror at bare 38 prosent av muslimene ønsker mer integrering. Undersøkelsen viser imidlertid at hele 93 prosent av muslimene ønsker dette.

Når muslimene blir spurt om innvandrere bør gjøre mer for å bedre forholdet mellom seg selv og etniske nordmenn, svarer hele 94 prosent ja. Etniske nordmenn har imidlertid ikke så høye tanker som sine muslimske landsmenn. De tror at kun 37 prosent av muslimene har en positiv holdning til dette.

Få muslimer i moskeen hver uke

Undersøkelsen viser også at rundt to tredeler av befolkningen generelt tror muslimer mener det norske samfunnet er umoralsk. Når man spør de muslimske nordmennene selv, viser det seg imidlertid at bare 15 prosent har en slik holdning. Avviket mellom det man tror (fordommene) og realiteten er med andre ord stor.

Det er videre store forskjeller når det gjelder religion. Befolkningen generelt tror muslimske nordmenn er langt mer religiøse enn de faktisk er. 62 prosent tror muslimene deltar i religiøse seremonier minst en gang i uken, mens det reelle tallet er rundt 18 prosent.

Feiloppfatningene er også store når det gjelder forholdet mellom religion og politikk. Befolkningen generelt tror at hele 39 prosent av muslimene har blitt oppfordret til "sverdets jihad", mens det bare var to prosent av muslimene som svarte ja på dette.

Videre tror befolkningen generelt at 43 prosent av muslimene ønsker å innføre sharia-lovgiving i Norge, mens det i realiteten er kun 14 prosent som ønsker dette.

- Spriket er dramatisk. Grovt sagt kan vi si at befolkningen generelt har et inntrykk av muslimer som overveiende religiøse fundamentalister, mens det i realiteten kun er et lite mindretall som passer til en slik beskrivelse, heter det i pressemeldingen fra Liberalt laboratorium.

Alle tar feil

Undersøkelsen viser også at det er hele den etnisk norske befolkningen som tar feil om muslimers holdninger. Selv om for eksempel Frp-velgere tror det er flere muslimer som synes det norske samfunnet er umoralsk (77 %) enn det SV-velgere tror (57 %), er det langt færre muslimer (15 %) som faktisk oppgir at de mener dette.

Vil ikke representeres av religiøse

- Her tar nordmenn generelt veldig feil, og det er en god nyhet. Vi etniske nordmenn må tørre å spørre muslimene hvilke holdninger de har, og da kan det tenkes vi faktisk får behagelige, positive svar, sier Martin E. Sandbu til TV2.

Han håper undersøkelsen vil bidra til å gi etniske nordmenn et mer sannferdig syn på sine muslimske landsmenn.

Sara Azmeh Rasmussen er prosjektleder i Liberalt laboratorium og har vokst opp i Syria. Hun sier til TV2 at det er muslimene selv som må bære mye av skylden for at etniske nordmenn har så mange feiloppfatninger. Hun peker blant annet på at det er behov for å få flere talspersoner fra den muslimske befolkningen.

- I dag blir vi bare representert av religiøse talspersoner. Det skaper et helt feil inntrykk. Vi trenger flere sekulære talspersoner, sier Azmeh Rasmussen.

Se hele undersøkelsen på Liblab.no (pdf)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...