Uttrykket "One nation, under God" brukes flittig av amerikanske kristne for å gi inntrykk av at USA er et kristent land.

"Under God" ikke grunnlovsstridig i USA

Hver morgen må de fleste amerikanske skolebarn bekjenne sin troskap til "one nation, under God". - Dette er i strid med grunnloven, mener humanister. Det er ikke retten enig i.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.03.2010 kl 14:08

Den amerikanske grunnloven slår utvetydig fast at det skal være en "wall of separation" mellom stat og religion, og at staten ikke kan vedta lover "respecting an establishment of religion" (Establishment Clause of the First Amendment).

Likevel må skolebarn i den offentlige skolen i de fleste av USAs delstater hver morgen avlegge en troskapsed til sitt hjemland, der det blant annet heter at man sverger troskap til "one nation, under God".

Dette har ateist- og humanistbevegelsen i USA kjempet mot i lang tid. De hevder at dette er et offentlig pålagt uttrykk for religiøs tilhørighet, og dermed i strid med grunnloven.

Nå har denne kampen gått på et nederlag. Lagmannsretten i vestkyststatene (Court of appeals, ninth circuit) har nylig avvist at den amerikanske troskapseden, med "under God" og det hele, er i strid med grunnloven.

Retten mener at når man ser hele troskapseden under ett, går det klart fram at hensikten er å inspirere til patriotisme, ikke å oppmuntre til noen spesiell form for religionsutøvelse. Derfor er det ikke grunnlovsstridig at alle elevene må framsi eden, mener retten. To dommere stemte for, én imot.

Anker trolig til høyesterett

Rettskjennelsen er siste nytt i en rettsprosess som har pågått i snart ti år. I 2000 klaget Michael Newdow datterens skole inn for retten, fordi hun ble tvunget til å framsi troskapseden.

I første omgang vant Newdow gjennom, og fikk i 2002 medhold i den samme lagmannsretten som nå har avvist klagen hans, på at "under God" i troskapseden er i strid med grunnloven. Saken ble anket inn for høyesterett av Bush-regjeringen. Der ble imidlertid saken avvist i 2004 av formelle årsaker (Newdow hadde ikke full foreldrett til datteren).

I 2005 ble saken fremmet på nytt. Det laveste rettsnivået (district court) ga Newdow medhold nok en gang. Dette ble så anket til lagmannsretten, og det er resultatet av denne anken som nå har kommet: Newdow fikk ikke medhold.

Det er ventet at Michael Newdow vil anke kjennelsen til høyesterett.

Lagt til i 1954

American Humanist Association (AHA) er skuffet over kjennelsen, og påpeker at ordene "under God" ble innført i troskapseden først i 1954. Opprinnelig var eden religionsnøytral.

- Da "under God" ble lagt til i 1954, midt i McCarthy-tida, gjorde USA seg dessverre delelig, og ikke udelelig (indivisible) slik det står i troskapseden. Dagens formulering stenger ute millioner av sekulære amerikanere, sier David Niose, president i American Humanist Association

Pressetalsperson for samme organisasjon, Roy Speckhardt, er skuffet over kjennelsen i lagmannsretten.

- Selv et så uspesifikt og angivelig altomfattende ordvalg som "under God" gir et feilaktig inntrykk av at USA er et monoteistisk land. Det ekskluderer nær 30 millioner amerikanere som ikke bekjenner seg til noen religion, eller som tror på flere enn en gud, sier han i en pressemelding.

Han slår fast at American Humanist Association vil støtte Newdow i en eventuell anke til høyesterett.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Prioriterer kirke over ungdomsskole.

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...