Rådgiver i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes, tror ikke det er smart å legge ned RLE-faget og overføre innholdet ntil andre fag, men presiserer at Human-Etisk Forbund ikke har tatt stilling til saken. Foto: Merete Haseth

Tror det er best å ha et eget livssynsfag

Førsteamanuensis Espen Andersen tar til ordet for legge ned RLE-faget og overføre innholdet til historie og samfunnsfag. – Det tror jeg ikke er noen god ide, sier HEF-rådgiver Hans Chr. Nes.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.01.2012 kl 14:11

I en kronikk i Aftenposten sist søndag tar førsteamanuensis ved BI, Espen Andersen, til ordet for å legge ned skolens RLE-fag og overføre faginnholdet til historie og samfunnsfag.

Utspillet har generert mye debatt denne uka, mye av det fyrt opp av Andersens tydelige avvisning av religion som "eventyr", og at han mener rent fiktive univers som Harry Potter og Ringenes Herre har en mer dyptloddende moral å by på enn Bibelen, Koranen og Toraen.

Handler om nåtidig livsanskuelse

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes, synes ikke det høres ut som en god ide å legge ned RLE-faget og overføre innholdet til historie og samfunnsfag.

– Jeg forstår argumentene hans, men jeg tror vi vil miste noe hvis vi gjør dette. Livssyn handler jo om mer enn dets rolle i historie og samfunn. Det handler om nåtiden og hvordan vi som mennesker ser på våre egne liv. Denne nåtidige livsanskuelsen er en viktig del av RLE-faget som jeg tror vi mister hvis vi følger Andersens råd, sier Nes.

Han understreker at idehistorie og religionshistorie fortsatt er et eget fag på universitetet, selv om faget historie også finnes.

– Skal man tenke som Andersen, burde idehistorie legges ned og underordnes historiefaget. Det tror jeg ikke er noen god ide. Selv om det er klare koblinger mellom fagene, er det også store og viktige forskjeller som forsvarer at man viderefører det som to fagdisipliner. Det er det beste for begge, og det beste for det faglige mangfoldet, sier han.

Han har ikke tro på at etikk/filosofidelen av RLE-faget vil trives særlig godt under skolens samfunnsfag, som Andersen foreslår.

– Det blir det samme her. Livssyn, etikk og filosofi handler om nåtidig livsanskuelse og eksistensielle spørsmål. Dette er ikke noe som samfunnsfagslærere uten videre kan noe om. Det forsvarer at vi fortsatt bør ha et eget livssynsfag i skolen, sier Nes.

Han understreker også at Andersens forslag vil innebære et stort praktisk problem for skolen og lærerutdanningen, ettersom det på kort sikt ikke finnes lærere som har den kompetansen som trengs for undervise i helheten av hva det nye historie og samfunnsfaget isåfall vil bli. Dermed risikerer man å bli sittende med et oppstykket fag, og da er man jo like langt.

HEF mener ikke noe som organisasjon

Han understreker at Human-Etisk Forbund ikke har tatt stilling til saken, og at dette er hans personlige meninger.

– Det er sikkert mange meninger om dette i forbundet. Det har ikke blitt diskutert noe særlig. Det Human-Etisk Forbund er opptatt av, er å frikoble livssynsfaget fra den kristne forankringen, og sørge for at det blir et inkluderende og livssynsnøytralt kunnskapsfag, sier han.

Moralen er ikke-religiøs

Ett av svarene til Andersens kronikk stod i Aftenposten på onsdag. Her går teologene Hallvard N. Jørgensen og Silje Kvamme Bjørndal i rette med Andersens påstand om at religiøs moral og etikk har måttet vike plassen for sekulært begrunnet moral. De to teologene bruker blant annet Jürgen Habermas som sannhetsvitne for at de moralreglene vi holder høyt i dag, ikke ville ha vært mulig uten den jødisk-kristne religiøse tradisjonen.

– Habermas påpeker som historisk faktum at de mest sentrale verdier vi holder høyt i vår tid – først og fremst menneskeverdet – er en arv fra jødisk-kristen tenkning, skriver de to.

Det er ikke HEF-rådgiver Hans Christian Nes enig i, og gir sin støtte til Espen Andersen.

– Det er for enkelt å si at menneskeverd, frihet og autonomi utelukkende er kristne verdier. En av de sentrale tenkerne som har formulert og begrunnet disse verdiene, Immanuel Kant, brukte sekulære begrunnelser i opposisjon til religiøse begrunnelser. Det er en myte at vi trenger religion for å begrunne moralverdier. All liberal teologi bedriver fortolkning, og finner rasjonelle begrunnelser utenfor de hellige tekstene. Abrahams blinde lydighet er ikke et ideal i vår tid, konstaterer HEF-rådgiveren.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Kommunestyret oppretter sannsynligvis en ren omsorgsstilling isteden. Saken avgjøres i kveld.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...