Nettsida til "Alt som er" består av et innmeldingsskjema og en lovnad om at du får utbetalt 500 kroner i året hvis du melder deg ut av statskirken og inn hos dem.

Tro på "alt som er", få 500 kroner årlig

Trossamfunnet ”Alt som er” er opptatt av at hver enkelt må få bestemme sin egen tro. Derfor betaler de ut 500 kroner årlig til medlemmene sine.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.12.2011 kl 08:24

Stortinget og landets kommuner bevilger hvert år masse penger til statskirken. Det får alle tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken kompensasjon for. Blir man godkjent som tros- eller livssynssamfunn, får man utbetalt det samme pr. medlem som Den norske kirke får pr. medlem. I dag ligger den samlede offentlige støtten fra stat og kommuner på ca. 800 kroner pr. medlem.

Dette gjør det fristende å søke og få godkjent nye religioner. Fritanke.no skrev for eksempel i 2006 om ”Pi-ismens vennekrets” som tilber tallet Pi (3.14) og ser på dette som "den første universalkraft", eller "jordens første og mest robuste naturlov".

Vil la religion være en privatsak

Trossamfunnet ”Alt som er” er et annet trossamfunn som ikke har noen særlig lange tradisjoner å bygge på. De ble dannet i 1994 og har søkt offentlig støtte siden 2008. Trosgrunnlaget deres er ganske enkelt "alt som er" – verken mer eller mindre. Trossamfunnet mener at "alt som er", er uhyre komplekst og omfattende, og at det i hovedsak består uavhengig av hva folk tror. Et hovedpoeng er å motsette seg alle forsøk på å diktere rammene for andres tro. Derfor får medlemmene tilbakebetalt støtten som trossamfunnet får fra det offentlige.

– Alle har sin egen subjektive oppfatning av hva som egentlig ”er”. For oss er det viktig at troen på hva som er defineres av den troende selv og at ingen kan diktere rammene for andres tro. Formålet med trossamfunnet er økt trosfrihet og mer samvittighetsfrihet i forhold til egen individuell tro, heter det på Facebook-siden til "Alt som er".

På trossamfunnets nettside på http://altsomer.no/ finner vi i skrivende stund ingenting om trosgrunnlaget. Her finner vi bare en mulighet til å melde seg inn, og en lovnad om at hvis du gjør det, så får du utbetalt 500 kroner årlig. Årsaken til dette er at trossamfunnet mener at støtten bør komme de troende tilgode og bidra til egen kontemplasjon, samt økt bevissthet om alt som er, heter det på Facebook-siden.

"Alt som er" mener det er en begrensning av tros- og samvittighetsfriheten at skattebetalerne tvinges til å betale for Den norske kirke og andre tros- og livssynsorganisasjoner. De er sterke motstandere av statskirkeordningen og mener dagens støttemodell tilslører at den gjennomsnittlige skattebetaler tvinges til å betale omkring 1500 kroner til kirken hvert år.

– Ingen bør være forpliktet til å betale for en tro man ikke deler, konstaterer de på Facebook-siden sin.

Et religiøst forhold til alt som er

Forstander i "Alt som er", Øyvind Aarvik Solberg, sier til Fritanke.no at trossamfunnet står i motsetning til andre trossamfunn som beviselig tror på ting som ikke finnes. Slik må det jo være, mener han, ettersom det er så sterk motstrid mellom forskjellige trosretninger. Da må jo noen ta feil.

– Pengene kommer de troende til gode uten fordyrende mellomledd og bortkastet administrasjon.

– Jeg har et religiøst forhold til alt som er. Noe av formålet med trossamfunnet er at medlemmene skal få hjelp til egen livstolkning gjennom å skjønne mer og tro mer treffsikkert. Når medlemmene får betaling, kan dette bidra til økt bevissthet om alt som er. Pengene kommer de troende til gode uten fordyrende mellomledd og bortkastet administrasjon, sier Solberg.

Han understreker at virksomheten ikke er konsentrert om tilbakebetaling av offentlig støtte, men om å drive religiøs, oppbyggelig virksomhet med utveksling av ideer og trossynspunkter, både gjennom interne elektroniske meningsutvekslinger og ordinære møter.

– Pengene er ment å være et bidrag til medlemmenes utvikling av egen tro og livstolkning, understreker han.

Fikk lyst til å teste systemet

I et intervju med Gatevisa fra 1995 (nr. 3/95) får vi en litt annen historie. Her uttaler Solberg at "Alt som er" ble dannet for å teste systemet og for å slippe verneplikt. Utgangspunktet ser ifølge intervjuet ut til å være et mislykket forsøk fra Hedningsamfunnet om å få registrert et parodisk trossamfunn rundt troen på "den store Buhu" tidlig på 90-tallet. Før dette fungerte Solberg som advokat for hedningene da de tidlig på 80-tallet gjorde et mislykket forsøk på å bli registrert som livssynssamfunn.

Solberg sier til Gateavisa at han visste hva som skulle til for å registrere en religion, men at det ikke ble noe av før han oppdaget at de som er forstandere i registrerte trossamfunn er fritatt for verneplikt.

– Da fikk jeg lyst til å teste systemet. Systemet med verneplikt fører til at mange settes i fengsel fordi de ikke tror på militæret, de blir straffet som tankeforbrytere. Det er ikke samvittighetsfrihet på dette området. Men en metode er altså å lage sin egen religion og bli forstander. Da blir man automatisk fritatt for verneplikt og det kan ikke hindres uten en lovendring. Myndighetene kan selvfølgelig ikke nekte å registrere et trossamfunn fordi man stiller spørsmålstegn ved troen samfunnet baserer seg på. Alle vernepliktige kan altså skaffe seg samvittighetsfrihet; frihet til ikke å gjøre militærtjeneste/siviltjeneste, sa Solberg til Gateavisa i 1995.

Store deler av intervjuet handler ellers om hvordan man skal gå fram for å slippe verneplikt gjennom å bli forstander i sin egen religion.

– Det har skjedd en stor utvikling i trossamfunnet siden 1995. Det viktigste er å drive religiøs, oppbyggelig virksomhet.

Testperioden er over

I dag sier Solberg at testperioden stort sett er over. En av de tingene han testet på 90-tallet var hvor mange som skal til for å stifte trossamfunn.

– Loven sier at man har rett til å stifte et trossamfunn "åleine eller samen med andre". Men Justisdepartementet fant ut at selv om det står "åleine" i loven, så blir det ikke et samfunn før det er minst to personer, forteller han.

Solberg understreker det har skjedd en stor utvikling i trossamfunnet siden 1995. Samtidig har også gjenstanden for troen - alt som er - gjennomgått enorme forandringer.

– Jeg vil understreke at det viktigste for oss er å drive religiøs, oppbyggelig virksomhet med utveksling av ideer og trosynspunkter, sier han.

Ikke meningen å tjene penger

Solberg forteller videre at ”Alt som er” er i vekst. Medlemstallet har steget fra 98 i 2010 til rundt 120 nå i 2011. Det betyr utbetalinger fra det offentlige på over 90.000 kroner.

– Ja, det begynner jo å bli noe dette. Alle medlemmer skal selvsagt få 500 kroner inn på kontoene sine etter hvert, lover Solberg.

– Den samlede offentlige støtten pr. medlem er rundt 300 kroner høyere enn de 500 kronene dere betaler ut. Hvor blir det av overskuddet?

– Det er ikke meningen å tjene penger på dette. Som andre trossamfunn har vi utgifter. Alt arbeid er frivilling uten betaling. Dette medfører at vi kan holde kostnadene nede og dermed ha et overskudd som kommer medlemmene til gode, sier han.

– Det er viktig for dere at man ikke skal betale for en tro man ikke deler. Likevel er det jo slik at statskirken får sine penger uansett, mens det som går til dere og de andre tros- og livssynsorganisasjonene kommer i tillegg. Dermed fører eksistensen av trossamfunnet "Alt som er" til at skattebetalerne faktisk må betale mer til tro/livssyn enn de egentlig hadde trengt. Hva tenker du om det?

– Du har et poeng der. Men det kan også bidra til at folk får større forståelse av hva som foregår og kanskje at de ser med mer kritiske øyne på den offentlige finansieringen av tros- og livssynssamfunn, inkludert støtten til statskirken og Human-Etisk Forbund, sier han.

Oversikt over statlig støtte til tros- og livssynsamfunn i Oslo/Akershus 2010
Registrerte medlemmer i tros-og livssynsamfunn, nasjonalt, pr. oktober 2011

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...