Et nytt nettsted er satt opp for å spre tekstene til den avdøde kristendomskritikeren Andreas Edwien.

– Teologene ble helt stille da Edwien ble mer konfronterende

Et ferskt nettsted er opprettet for å fremme tekstene til kristendomskritikeren Andreas Edwien (1921 - 2015).

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.05.2016 kl 13:15

Andreas Edwien døde i 2015. Gjennom hele sitt liv var han en konsekvent og i tiltagende grad skarp kritiker av kristendommen. Den mest kjente boken hans ble gitt ut sist i 1995 og har tittelen «Dogmet om Jesus: En bok om hans feiltakelser».

Mens han levde, opprettet Edwien stiftelsen «Religionsforskning for fred». Denne stiftelsen har nå tatt initiativ til et nytt nettsted der Edwiens tekster skal publiseres og gjøres tilgjengelig for et bredere publikum – Edwien.no.

De som vil ha en rask innføring i Edwiens kristendomskritikk kan ta en titt på hans «Ti bud om teologi og moral for Den norske Kirke» som er å finne på det nye nettstedet.

Stilen ble skarp fordi han ikke ble tatt på alvor

Prosjektleder Dagfinn Ullestad sier til Fritanke.no at Edwien er alt for viktig i norsk historie til at han bare kan glemmes.

– Andreas Edwien var grundig skolert i teologi. Han arbeidet med dette temaet hele livet sitt. Han utfordret kirken på en så fundamental og godt begrunnet måte at det ble vanskelig for dem å svare. Spesielt på 60 og 70-tallet var han den ledende og mest omtalte religionskritikeren i landet, sier han.

Edwien var ikke populær i de teologiske fagmiljøene på Universitetet i Oslo og på Menighetsfakultetet. Ullestad tror avvisningene fra disse miljøene var årsaken til at Edwien anla en skarpere og mer polemisk tone etterhvert. Slik var det ikke tidligere i karrieren.

– I 1958 kom for eksempel boken, «Idékampen i det bibelske gudsbilde: Jesu forkynnelse i åndshistorisk lys». Mottakelsen fra fagteologene var åpen og bekreftende i starten. Flere fagteologer ga grundig omtale. Men med «Memorandum» og «Dogmet om Jesus», ble Edwien mer konfronterende, noe som førte til at teologene ble helt stille. Edwien ble etter hvert marginalisert og avskrevet, og det gjorde nok sitt til at han skjerpet stilen, sier Ullestad.

Mener Edwien er fortsatt relevant

Dagfinn Ullestad mener Edwien fortsatt er relevant i dagens religionsdebatt.

– Edwiens kritikk er viktig i en tid hvor religionskritikk stort sett rettes mot islam. Edwien påpekte at voldselementene i det kristne trosgrunnlaget er like fremtredende som i islam. Kjernen i kritikken hans er guddommeliggjøringen av mennesket Jesus sammen med dualismen som preger budskapet, ikke minst hos Jesus. Det er viktig at kjernen i Edwiens kritikk blir tatt opp igjen. Det handler om å få fram en ekte og sann debatt, mener han.

– Er det problem for troverdigheten hans at han uttaler seg så uforsonlig?

– Husk at Edwiens kritikk oppstod i en tid med sterk kirkelig dominans. De kirkelige teologene hadde stor makt og blant annet sentrale posisjoner i avisenes kirkeredaksjoner. De greide å marginalisere ham. Hensikten med det nye nettstedet er å gi Edwien den oppreisningen han selv, og den rammende kristendomskritikken hans, fortjener. Uansett hva man måtte mene om hans form, så er kritikken hans er relevant. Han var veldig skarp. Vi må la han komme til orde slik han selv uttrykte seg. Vi ønsker at et bredere publikum skal bli kjent med hans kritikk. Så kan folk selv bedømme den, sier Ullestad.

– Du er selv utdannet teolog. Hvordan har Edwien påvirket deg?

– Jeg ble ordinert til prest og jobbet som det en periode. Men nå har jeg gitt fra meg ordinasjonsløftet, og er følgelig ikke prest lenger. Edwien står i en fritenkertradisjon som jeg har fått større respekt for. Han hadde en opprørerrolle jeg gjerne identifiserer meg med. Jeg mener hans kristendomskritikk er særdeles relevant, selv om jeg ikke er enig i alt, sier Ullestad.

Edwien brukte ikke ordet ateist om seg selv

Det er hovedsakelig to ting ved kristendommen Edwien var sterkt kritisk til:

  • At kirken i oldtiden gjorde Jesus til Gud og dermed guddommeliggjorde et vanlig menneske.
  • Kristendommens voldspotensial – dvs. den gjennomgående dualismen der religionen deler mennesker i to hvor den ene gruppa er frelst og kommer til Gud i himmelen, mens den andre gruppa er ufrelst og er fordømt til evig pine i helvete.

– Edwien mente kristendommens inndeling av menneskene i to grupper bryter med grunnleggende verdier. Han mente denne dualismen gjør kristendommen uforenlig med verdier som demokrati, toleranse og menneskelig likeverd. Han brukte nesten hele sitt liv til å få flest mulig til å innse dette, forteller Ullestad.

Edwien kritiserte med andre ord spesifikt den kristne kirkens dogmer. Han var ikke opptatt av den typiske ateistiske kritikken om at det er irrasjonelt å ha en gudstro i det hele tatt. Ullestad svarer nølende når vi spør om Edwien var ateist.

– Hvis vi bruker en universelt anerkjent definisjon på ateisme, som: «Jeg har ikke en gudstro», så er det mulig han kunne sluttet seg til det. Men han omtalte ikke seg selv som ateist, og snakket for eksempel om en universell bevissthet. Derfor blir det feil å definere han som ateist i ettertid. Det sentrale er jo kritikken hans og den er kan hende mer radikal enn en ateist sin avvisning av religion i det hele, sier Ullestad.

– Liberale kristne vil kanskje være enig med Edwien i at todelingen mellom himmel og helvete ikke er noe bra?

– Kanskje, men da kommer vi inn på et annet hovedaspekt i Edwiens kritikk. Han kritiserte de moderne liberale teologene for å holde den harde og uforsonlige delen av det kristne budskapet skjult. Edwien viste at store deler av det kristne budskapet kommer i konflikt med verdier som toleranse, respekt og likeverd. Edwien mente de liberalkristne var uredelige. Han hadde i grunnen mer respekt for de konservative, som han oppfattet som mer ærlig i forhold til grunnlagstekstene, sier Ullestad.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...