- Humanisme er ikke et livssyn, mener Språkrådets direktør, Sylfest Lomheim. Foto: Wikipedia

Sylfest Lomheim: - Humanisme er ikke et livssyn

#Humanisme har først og fremst med humanistiske universitetsfag å gjøre, skal vi tro direktør i Norsk språkråd, Sylfest Lomheim. Han avviser at det ha...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.08.2007 kl 12:11

Humanisme har først og fremst med humanistiske universitetsfag å gjøre, skal vi tro direktør i Norsk språkråd, Sylfest Lomheim. Han avviser at det har noe med livssyn å gjøre. - Respektløst, sier Levi Fragell.

Tekst: Even Gran
Publisert: 29.8.2007

Det var i NRK-programmet Språkteigen sist helg at kommentaren falt. En innsender hadde stusset over at medlemmer av Human-Etisk Forbund i økende grad blir omtalt som "humanister", og ville gjerne vite hva Sylfest Lomheim mente om dette. Lomheim, som er direktør i Norsk Språkråd, opptrer som fast språkekspert i programmet, og svarer på spørsmål fra lytterne.

Direktøren var svært tydelig i sitt svar.

- For å si det rett ut, så synes jeg dette en tilsniking, sa han.

Han understreket at en humanist slett ikke er det samme som "et medlem av Human-Etisk Forbund" som innsenderen antydet.

- Humanisme handler egentlig om noe helt annet annet. Det handler om det som har med menneskelige verdier å gjøre, sa han.

Som eksempel på dette nevnte han de humanistiske fagene ved universitetene.

- De humanistiske fagene er de som er knyttet til mennesket og menneskelige aktiviteter, for eksempel språk, kunst og historie. En humanist er da en som er opptatt av disse menneskelige verdiene, understreket Lomheim.

Til slutt slo han fast at det Human-Etisk Forbund driver med er livssyn. Og det er "noe helt annet", ifølge Språkrådets direktør.

Viser til internasjonal bruk

Levi Fragell reagerer sterkt på dette. Han er tidligere generalsekretær i HEF, og har i lang tid kjempet for humanisme som en betegnelse på et ikke-religiøst livssyn.

- Jeg synes det er resepktløst at han kaller det en tilsnikelse. Jeg er selvsagt klar over at ordet humanisme har ulike definisjoner. Men Lomheim må anerkjenne at det er en sterk internasjonal tradisjon for å definere humanisme slik HEF gjør det. Det er faktisk den ledende internasjonale forståelsen av begrepet, sier Fragell.

Han peker på en rekke internasjonale oppslagsverk som definerer humanisme på denne måten; for eksempel Webster's, Collins og Oxford dictionary.

- Du kan bare gjøre et enkelt søk etter "humanism" på Google. Det gir klart svar. Det er bare i Norge og i et fåtall andre land at man har denne uklarheten rundt begrepet. Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å finne en annen og langt mer entydig definisjon. Jeg synes det er ryddigere hvis vi i Norge begynner å bruke begrepet slik de også gjør det i utlandet, slår han fast.

Fragell legger til at Lomheim selvsagt rett i at en "humanist" ikke er synonymt med "et medlem i HEF".

- Man kan godt være "humanist" uten å være medlem i HEF, men når han sier kategorisk at dette ikke har noe med livssyn å gjøre, tar han veldig feil, understreker Fragell.

Uttaler seg bare om norsk

Overfor Fritanke.no bekrefter Lomheim uttalelsene sine fra NRK-Språkteigen.

- Humanisme er et allmenord på norsk. Human-Etisk Forbund kan ikke bare komme og annektere dette. Humanisme er et menneskesyn og ikke et livssyn. En humanist er en person som er opptatt av det menneskelige. Begrepet sier ingenting om hvilket syn man har på religion, slår Lomheim fast.

Han ber om å bli trodd på at dette ikke er en meningsytring fra hans side om hva humanisme bør bety, men at det kun er et forsøk på å beskrive objektivt hvilken betydning begrepet faktisk har på norsk.

- Viser ikke den internasjonale bruken av ordet, som Fragell viser til, at du kanskje er litt for bombastisk?

- Nei, det synes jeg ikke. Jeg uttaler meg om hvordan begrepet tradisjonelt har vært brukt på norsk. Ikke noe annet. Og da vet jeg at jeg har rett. Det kan selvsagt godt tenkes at ordet har andre betydninger på andre språk, men det er ikke relevant for meg i denne sammenhengen, sier han.

Lomheim legger til at det er helt legitimt av HEF å kjempe for en annen og ny betydning av begrepet på norsk, men at han som språkviter må få lov til å nøkternt konstatere at kampen ikke er vunnet ennå.

- Den faktiske forståelsen av begrepet i Norge er noe annet enn "et ikke-religiøst livssyn". Det kan godt endre seg, men akkurat nå er det slik. Det må Human-Etisk Forbund bare finne seg i, sier Språkrådets direktør.

- HEFs definisjon bør telle med

Fragell stusser over at Lomheim så kategorisk kan avvise at humanisme er i bruk som en livssynsbetegnelse i Norge.

- Det er gitt ut en rekke bøker på kristne forlag, for eksempel Luther, Lunde og Logos, der sentrale kristne argumenterer mot "humanismen", og helt opplagt bruker begrepet som en livssynsbetegnelse. I tillegg har Norges nest største livssynsorganisasjon, nemlig HEF, valgt dette som navnet på sitt livssyn, sier Fragell.

- Men Lomheims poeng er vel hva som er den generelle oppfatningen i befolkningen? Et par bøker endrer vel ikke på dette?

- Når humanisme omtales som et ikke-religiøst livssyn av en rekke sentrale kristne organisasjoner i Norge, for eksempel hele det lavkirkelige miljøet, i tillegg til HEF, så synes jeg denne forståelsen av begrepet ihvertfall bør kvalifisere til å være en av flere måter å forstå begrepet på, sier Fragell.

Han understreker at HEF konsekvent omtalter livssynet sitt som "livssynshumanisme" når man blir bedt om å presisere, for å indikere at det finnes flere forståelser av begrepet.

Les oppfølgingsintervju med Finn Erik Vinje

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...