Lengst til venstre i panelet satt skeptikerane Didrik Søderlind og Jan-Ole Hesselberg. Her saman med Liv Hegle frå Areopagos og talsperson for Alternativmessa Eirik Solum. Foto: Dan-Raoul Husebø Miranda

Strømnæss åpen for vitskapleg testing av «klårsynte»

Programleiar Tom Strømnæss frå Åndenes makt blei einig med Jan-Ole Hesselberg frå Folkeopplysningen om testing under ein debatt på alternativmessa på Lillestrøm i helga.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.11.2013 kl 10:12

Temaet har vore debattert mykje, og har blitt spesielt aktuelt med bl.a. TV-program som Åndenes Makt og TV-show med Lisa Williams på den eine sida, og Human-Etisk Forbund si kampanje Ingen Liker Å Bli Lurt og TV-programmet Folkeopplysningen på den andre sida.

– Eg starta sjølv litt skeptisk, men gjennom vår relativt lange programserie har det blitt klart for meg at det er noko som skjer; me veit ikkje kva, eller kva natur det har, og det er her dei klårsynte kjem inn – men det er klart at det skjer noko, opna Tom Strømnæss, programleiar for Åndenes Makt.

– Det er ikkje noko tvil om at noko har skjedd, sa Jan-Ole Hesselberg, psykolog, kjent frå blant anna Folkeopplysningen, da ordstyrar Øyvind Solum spurte om dette bare er innbilling.

– Det er me heilt einige i alle saman: noko skjer når ei sko detter ned frå ein hylle. Spørsmålet er om man kan trekke slutninga frå skoa som falt, til å hevde at det er noko overnaturleg som står bak, understreka Hesselberg.

– Du kallar dette overnaturleg, men eg meiner at dette er noko som ein absolutt finn i naturen, bare det at det ikkje er kjent, forståeleg, enno, svara Strømnæss.

Oppdaga "evnene" då ho var 42

Det tok si tid før Lilli Bendriss, profilert "medium og klarsynt", starta å merke sine "evner". Ho forklarte at energiar og sånt var lite interessante, før ho som 42-åring fekk ei sterk oppleving som var vanskeleg å forklare. Ho begynte gradvis å bli meir interessert i dette.

– Det er klart at eg av og til tenkjer at «Lilli, no fantaserar du. Dette kan ikkje stemme», men så stemmer det. Eg kjem til dømes ut med noko informasjon som ikkje gjer noko treff, og så blir det sendt på Åndenes Makt som ein feil. Men så går det litt tid, og så får eg e-post om at den og den hadde vore der, slik og slik, og plutseleg var det eit treff likevel, sa Bendriss.

Liv Hegle, prest frå Areopagos, ein kristen organisasjon som arbeider med dialog mellom nyreligiøse og kristne miljø, fortalte at dei har hatt stand på Alternativmessa i over ti år.

Da ho blei utfordra på om kyrkja heng litt etter på åndelegheit, svarte ho:

– Alternativmessa er ein stad der det er lett og lovleg å snakke om åndelegheit, religiøsitet, lengsel og søking, og då tenkjer me at det ikkje er ein meir naturleg plass for kyrkja å vere tilstede, for me er jo opptatt av dei same tinga. Me er jo opptatt av at det er ein åndeleg dimensjon, og at tanken om at det ikkje er det, er eit sekulært verdissyn som me som kyrkje ikkje delar.

Liker prestar betre

Didrik Søderlind, redaktør i tidsskriftet Humanist, var opptatt av ulike typar spiritualitet og åndeleghet, og at det er litt ulik kvalitetsgrad på dei.

– Eg har meir sans for ein prest som er villig til å gratis gå i forbønn i samband med dødsfall og gi deg sjelesorg, enn til dømes Lisa Williams som skal ha 600 kroner for å sjå på eit av hennar show. Ho kan til dømes fortelja deg at barnet ditt som døyde i ei brannulykke, faktisk vart drepen i ein påsett brann, og at politiet har tatt feil. Då blir alle dei verste såra dine blir dratt opp igjen, sa han.

Han la til at program som Åndenes Makt latar som om dette er nye og spanande fenomen, mens me i røynda lever i eit samfunn med ein lang tradisjon for spøkjelseshistoriar.

Det likte ikkje Tom Strømnæss å høyre.

– Eg synast det er litt arrogant av Human-Etisk Forbund å feie hendingane i Åndenes Makt vekk med bare visning til gode gamle spøkjelseshistoriar. Det er eit faktum at disse hendingane har oppstått, og dei er så komplekse, så intrikate at det ikkje finnast nokon god forklaring på det, svara han, og viste til dei uforklarte hendingane på Statoil-stasjonen på Ålen som Åndenes Makt viste 20. september 2012.

Skisserte test

Hesselberg påpeikte at det er viktig å skilje mellom uforklart og uforklarleg.

– Ved å dokumentere skikkeleg, så kan andre reprodusere hendingane seinare, slik at ein lettare kan finne ut kva det faktisk er som skjer. Det er slik forskarar jobbar, forklarte Hesselberg.

Han prøvde å vise korleis ein så kunne teste dette ut:

– Ein tar mange forskjellige stader og personar som skal lesast, kor ein har klare mål: Ein blir einige om kva som er treff og ikkje treff på førehand. Det må vere klare tankar om kva som er innanfor og kva som er utanfor. Det som skjer i Åndenes Makt er veldig ofte tvitydig. Viss ein kastar ut ti namn i løpet av ein seanse – og [TV Norge] klippar jo vekk ein del au, det gjer jo alle – og får treff på eit namn, er det riktig då? Viss eg seier Lillian til dykk i salen no, så er det nokon her som har eit forhold til det namnet, spurte Hesselberg, og fikk respons frå ein ti-tolv stykkar som rekker opp handa.

Dette syntes Strømnæss var interessant.

– Nå snakkar me om ting som begynner å bli litt interessant, då. Det er klart at all informasjon som Lilli får, er skjult, og eg veit ikkje korleis den kjem der. Eg forstår ikkje, men gång på gång, så visar Lilli til faktiske forhold. Men me skal uansett ikkje drive med testing av klarsynte i Åndenes Makt. Me vil bare klargjere at dette skjer, kontra ein engasjert Strømnæss.

– Men då kan me jo samarbeide parallelt, og få til noko saman her då?, spurde Hesselberg.

– Absolutt, kjempeidé!, svara Strømnæss, og ein engasjert sal verka svært interessert i eit slikt samarbeid.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...