Hoveddramaet i filmen Det gylne kompasset, hva ”støv” er og hvordan man kan bruke det til å reise til andre verdener, er overhodet ikke løst når den påkostede fantasyfilmen Det gylne kompasset (2007) slutter. Det gylne kompasset er den første boka i trilogien Den mørke materien. Likevel blir ikke resten av handlingen filmatisert.

Forfatteren Philip Pullman forklarte hvorfor, på British Humanist Associations landskonferanse i Manchester sist helg.

– Filmen gjorde det svært bra i hele verden, unntatt i USA. Der lanserte Catholic league, en katolsk pressgruppe, en boikottaksjon som fikk stor effekt og som ble fulgt opp av andre kristne grupper. Dette førte til mye dårlig publisitet, noe som dessverre gjorde at filmen solgte dårligere i USA enn forventet. Det er hovedårsaken til at det ikke blir noen oppfølger, fortalte Pullman.

De fleste fantasyfilmer handler om kampen mellom det gode og det onde. De onde i Pullmans bøker er ”magistratet” – en mektig kirkelignende enhet som søker å kontrollere folks tanker og fri utforsking av verden.

– Selvsagt er dette en kritikk av organisert religion, og den mest innflytelsesrike organiserte organiserte religionen over veldig lang tid, er den katolske kirken. Men magistratet er egentlig ment som en kritikk av alle former for religiøs makt. Det er fortvilende at Catholic league i USA greide å få gjennomslag for en boikott. De er noen firkantede, selvrettferdige folk, sa Pullman til Fritanke.no etter foredraget i Manchester.

Oscar for spesialeffekter

Boikotten kom til tross for at filmselskapet prøvde å tone ned de religionskritiske aspektene fra Pullmans bok så godt de kunne. Dette provoserte tilhengerne av bøkene, samtidig som katolikkene og andre religiøse fortsatt lot seg provosere.

– Jeg tror egentlig ikke filmselskapet forstod hva disse bøkene handlet om før langt inn i produksjonen, og da prøvde de å glatte over det så godt de kunne, sa Pullman på Manchester-konferansen.

I forbindelse med lanseringen i 2007 sa lederen av Catholic League, William A. Donohue, til Fox news at filmen egentlig ikke ble så ille til slutt. Han oppfordret likevel til boikott, siden han mente filmen ville inspirere barn til å lese bøkene, som i hans øyne er langt verre. De nedvurderer kristendommen og promoterer ateisme for barn, slo han fast.

Til tross for dårligere salg i USA enn forventet, fikk filmen en Oscar for beste spesialeffekter.

Pullman synes filmen ble ok, men at den ble litt for overtydelig enkelte steder.

– Mange nyanser fra bøkene må gå tapt i en film. Det er greit. Men jeg synes filmen ble litt for overtydelig enkelte steder. Men Nicole Kidman og jenta som spilte hovedrollen som Lyra gjorde en fantastisk jobb, sa han.

Les mer om kontroversene rundt filmen på Wikipedia.

Ikke sansen for Tolkien og Narnia

Philip Pullman benyttet også anledningen under humanistkonferansen i Manchester til å si hva han mener om to andre britiske fantasyforfattere som han gjerne plasseres i bås med, nemlig C.S. Lewis' bøker om Narnia og JRR Tolkiens Ringenes herre-bøker.

Pullman har aller minst sansen for sistnevnte.

– Ringenes herre er elendig. Moralen er helt fastlåst, og det skjer ingen utvikling. Det er ingen ambivalens eller usikkerhet om noe som helst, med et mulig unntak for Gollum. I det store og hele vet vi hvem som er gode og hvem som slemme. Det er utrolig kjedelig, slo Pullman fast.

C.S. Lewis Narnia-verden liker han litt bedre.

– Det er noen gode stunder i Narnia, og den er mer interessant enn Ringenes herre. Det er flere moralske dilemmaer. Men jevnt over synes jeg også dette er slett arbeid. Hovedpersonene har så mye å lære, men så dreper han dem alle til slutt. Jeg synes slutten er ond, sa Pullman.