Lars Gule synes Walid al-Kubaisi (under) bør skille elementene i sin kritikk, og konsentrere seg om det som har bærekraft.

Sterke reaksjoner mot Walid al-Kubaisi

- Dette fyller alle kriteriene for islamofobi, sier Lars Gule. - Han serverer et grovt forenklet skremmebilde, sier Berit K. Thorbjørnsrud.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.02.2017 kl 15:21

Berit K. Thorbjørnsrud er førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo.

Hun mener Walid al-Kubaisi gjør seg skyldig i grove forenklinger.

- Al-Kubaisi legger begreper som muslimer, islamske verdier, innvandrere, islamisme og terrorisme i en stor sekk, og så kaller han alt dette en trussel mot "oss". Det er populistisk. Retorikken er uredelig og skaper et fortegnet bilde som gir grunnlag for frykt og fordommer, slår hun fast.

Thorbjørnsrud mener at hvis man skal diskutere slikt, er det en forutsetning at man skiller begrepene fra hverandre og presiserer hva man angriper. Det er omtrent det motsatte av hva al-Kubaisi gjør.

- Hvorfor regnes han som en autoritet?

Thorbjørnsrud synes det er problematisk at ikke-religiøse islamkritikere med bakgrunn fra land i Midtøsten nærmest automatisk tillegges stor troverdighet i den norske debatten rundt integrering.

Hun spør seg hva det er som gir Walid al-Kubaisi autoritet i denne debatten.

- Hva vet han egentlig om hva som skjer rundt om i muslimske menigheter i Norge? Kjenner han de interne debattene blant norske muslimer? Hva vet vel han, som er vokst opp i et sekulært Irak, om forholdene i Pakistan? Har han vært i Pakistan? Hvorfor skal hans uttalelser om pakistanske muslimer tillegges større vekt enn for eksempel en sekulær nordmanns meninger om nigerianske kristne? Omtrent så fjernt står han fra disse folkene, konstaterer Thorbjørnsrud.

Hun reagerer på al-Kubaisis ordbruk når han kaller den norske holdningen til islam for "masochisme".

- Det å det reneste sprøyt. Respekt og toleranse for andre mennesker er ingen form for masochisme. Det handler om å ta på alvor de spillereglene vi faktisk har i samfunnet. Det er helt grunnleggende at alle må godta at det finnes folk som har andre syn enn seg selv.

- Men skal ikke denne toleransen ha noen grenser?

- Selvsagt skal det være grenser, og de håndheves hele tiden. Det er jo ikke slik at muslimer som bryter loven ikke kommer i fengsel? Det er heller ikke slik at barnevernet lar være å gripe inn overfor muslimske familier som mishandler barna sine. Og det er da virkelig ikke slik at muslimer ikke kritiseres i det norske samfunnet? Jeg kan ikke se at al-Kubaisis skremsler har røtter i virkeligheten, mener hun.

Thorbjørnsrud synes heller man bør gi honnør til de som jobber for å reformere islam fra innsiden.

- Det er mange som engasjerer seg på innsiden av islam for å gjennomføre små og store endringer. Det er for eksempel flere moskeer i Norge som jobber aktivt for å hindre at ekstremister skal få fotfeste. Hvorfor får de aldri noen anerkjennelse i det offentlige ordskiftet? Jeg mener de gjør en mye viktigere jobb for integrering og fredlig sameksistens enn uetterrettelige alarmister som al-Kubaisi, sier hun.

- Uredelig og fortegnet fra al-Kubaisi

- Jeg vil ikke si at Walid al-Kubaisi generelt er islamofob, men det foredraget han holdt på Litteraturhuset i forrige uke, slik det er referert i Fritanke.no, fyller dessverre alle de tre kriteriene for islamofobi, sier Lars Gule.

Han synes at al-Kubaisi har valgt en meget uheldig måte å ordlegge seg på.

- Det er noe med billedbruken hans som kan bygge opp under svært negative, stereotype forestillinger, sier Gule.

De tre kriteriene Lars Gule mener Walid al-Kubaisis innlegg fyller, er:

  • en overdreven og skjev kritikk av islam
  • en demografisk visjon om at muslimene snart vil komme "i flertall"
  • en forestilling om at muslimer konspirerer bevisst eller ubevisst med mål om å "ta over verden".

Gule har selv nylig blitt kalt "islamofob". Dette skjedde etter at han kritiserte islamsk fatalisme i en kronikk i Klassekampen den 11. oktober. Selv mener han at det er urimelig å kalle dette innlegget islamofobt etter de tre kriteriene.

Men for Walid al-Kubaisi ble det altså full treff.

- Det verste i al-Kubaisis innlegg er skremmebildet om at det finnes en slags muslimsk konspirasjon om å ta over vårt samfunn. Generaliseringene hans om at "muslimer ikke greier å leve lyset" og lignende, synes jeg man bør tåle. Men dette at "nordmenn er naive" og "dere skjønner ikke at dere må forsvare dere" er ille, fordi det viser til en skjult fiende, sier Gule.

Han er også kritisk til at al-Kubaisi ikke later til å skille godt nok mellom islam som religion og menneskene som tilhører denne.

- I det siterte foredraget later det til at muslimer og islam det samme for ham. Men det er urimelig å tillegge religionen alt det muslimer gjør, sier Gule.

Han oppfordrer al-Kubaisi til å skille elementene i sin kritikk, og konsentrere seg om det som har bærekraft.

- Han kan kritisere islam, men da må han gjøre det på et solid faglig, rasjonelt begrunnet grunnlag. Det har han jo også gode forutsetninger for. Han må også skille tydeligere mellom mennesker og islam. Og han må i alle fall droppe denne konspirasjonstenkningen, sier Gule.

Les referatet fra Walid al-Kubaisis foredrag i forrige uke, som Gule og Thorbjørnsrud reagerer på

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...