Det har gått nedover for alle de kirkelige seremoniene siden 1999. Aller mest for vigsel. Tabellen her hentet fra side 30 i KIFO-rapporten.

Statskirken mister grepet om folket

Pilene peker fortsatt nedover for Den norske kirke. Aldri før har så få døpt ungene sine. Aldri har det blitt arrangert færre skolegudstjenester. Aldri før har så lav andel blitt gravlagt i kirken.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.10.2013 kl 18:12

I dag la Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) fram sin årlige tilstandsrapport for Den norske kirke. Tallene er basert på statistikk fra SSB som ble publisert i sommer.

Det er ikke hyggelig lesning for de som er opptatt av at "folkekirken" fortsatt skal ha en dominerende rolle i den norske befolkningen. Det som svekkes raskest er andelen døpte av totalt antall fødsler. Denne andelen har svekkes seg 6,7 prosentpoeng siden 2008, fra 67,8 til 63,7 prosent. Bare det siste året, fra 2011 til 2012, ble andelen svekket med 2,7 prosentpoeng.

Utviklingen kan også leses ut av antallet tilhørige barn i hvert av årskullene. Tilhørige er barn av kirkemedlemmer som ikke er døpt. Andelen tilhørige er langt høyere blant de minste barna, noe som tyder på at stadig færre kirkemedlemmer har valgt å døpe barna sine i løpet av de ti siste årene. Andelen døpte blant de som var ti år i 2012 er på 89 prosent, mens andelen døpte blant de som var to år i fjor var på 79 prosent, altså hele ti prosentpoeng lavere. Ved fylte to år vil de aller fleste barn som skal døpes, være døpt.

KIFO understreker at forskjellen mellom toåringene og tiåringene er så stor at det er vanskelig å tro at hele forskjellen alene kan ligge i at alle disse barna har blitt døpt frem mot 10 års alderen.

– Tallene kan tyde på at også foreldre som selv er medlemmer i Dnk i noe avtagende grad døper sine barn i kirken, skriver KIFO.

KIFO peker på demografiske endringer

Når det gjelder vigsel ser det ved første øyekast ikke så ille ut. Det ble avholdt flere kirkelige vigsler i 2012 enn året før. Men tar man i betraktning at det totale antallet vigsler har økt, peker likevel pilen nedover. Andelen kirkevigsler av totalen svekkes fra 37,2 til 36,5 prosent. Tar man inn utviklingen for kirkelig vigsel de 14 siste årene, fra 1999, er nedgangen dramatisk. I 1999 giftet 55,1 prosent seg i kirken. Nå er tallet 36,5 prosent.

– Oppslutning om kirkelig vigsel må ses i sammenheng med demografiske endringer i befolkningen. En stadig lavere andel av befolkningen er medlem av Den norske kirke, både som følge av utmeldinger, og at færre døpes, men også fordi mange av dem som flytter til Norge kommer fra land med annen religiøs tilhørighet, skriver KIFO.

Konfirmasjonstallene går også ned. Det var 1370 færre kirkekonfirmanter i 2012 sammenlignet med 2011. Tallet gikk ned fra 42.556 til 41.186. Andelen av kullet svekkes med rundt ett prosentpoeng.

I 2012 var også andelen kirkelige gravferder for første gang under 90 prosent. Dette er med andre ord på gravferd kirken fortsatt har høyest total oppslutning. Andelen gravferder er svekket fra 93,1 prosent i 2008 til 89,7 prosent i 2012.

KIFO slår fast at en slik nedgang er en forutsigbar konsekvens av et mer pluralistisk samfunn.

Dramatisk svekket medlemsandel på kort tid

Når det gjelder gudstjenester fortsetter trenden med færre gudstjenester og færre deltagere. Men andelen av de frammøtte som deltar aktivt i gudstjenesten, øker fortsatt. Det blir stadig flere gudstjenester med nattverd, og stadig flere som deltar i nattverd.

Antallet skolegudstjenester er på sterkt nedadgående kurs. I 2003 var det nesten 25 prosentpoeng flere skolegudstjenester enn i 2012. I 2003 ble det arrangert 3984 skolegudstjenester, mens i 2012 var tallet redusert med 926, til 3058.

Andelen medlemmer synker også. Mellom 2011 til 2012 sank andelen kirkemedlemmer i befolkningen ytterligere 1,1 prosentpoeng, fra 76,9 til 75,8 prosent. I 2005 var tallet på 84,9 prosent. Det betyr at kirken har tapt nesten ti prosentpoeng av befolkningen som medlem på de siste åtte årene.

Les hele KIFO-rapporten her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...