Darwin-dagen har vært feiret siden 1980 i USA. I Norge har den vært markerte ved universiteter siden 2006. Deres tema i år er 150 års jubileum for Mendels teorier. Human-Etisk Forbund hedrer Darwin med frokostseminar på Dattera til Hagen. Foto: Wikimedia Commons

Står religion i veien for kritisk tenkning?

Vi kan ikke ta kritisk tenkning som en selvfølge, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen. Torsdag innleder han Human-Etisk Forbunds frokostseminar i anledning Darwin-dagen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Torsdag 12. februar feires igjen Darwin-dagen. Dette er fødselsdagen til den britiske vitenskapsmannen Charles Darwin. I feiringen inngår ofte også en generell hyllest til vitenskap, og humanisme.

Human-Etisk Forbund markerer dagen med frokostseminaret: Står religion i veien for kritisk tenkning?

I konflikt med troen

Darwin på sin side var teologistudent da han dro ut på sin ekspedisjon med båten Beagle, som altså skulle ende med det vi i dag kjenner som evolusjonsteorien.

– For Darwin ble det åpenbart en konflikt. Han kunne ikke både opprettholde en tro på skapelsesberetningen slik den er uttrykt i 1. Mosebok og det han selv observerte, og som ble hans store teori, sier biologiprofessor Dag Olav Hessen ved Universitet i Oslo

– Men det var ikke bare det. En kan tenke seg at han, som de fleste troende jeg kjenner, kunne tolket skapelsesberetningen metaforisk. Det var også ondskapens problem både i natur og kultur.

Gud overflødig

Hessen forteller om brev der Darwin skriver om hvordan han ikke kan forstå hvordan Gud har skapt snyltevepsen hvis larver spiser opp sin vert levende fra innsiden.

– Dette at naturen var full av grusomhet, lidelse og brutalitet, død og blod var for ham like viktig som evolusjonen. Hans teori utelukker jo ikke eksistensen av Gud, men overflødiggjør behovet for en skaper.

Har evolusjonsteorien fått et ufortjent dårlig rykte i for eksempel kreasjonist miljøer?

– Ja, noen har ment at evolusjonsteorien har en slags ateistisk agenda, men det er selvsagt ikke riktig. Jeg tenker at det ikke er evolusjonsteorien som avgjør om man er troende eller ikke. Det er et tilleggsmoment , i tillegg til all annen vitenskapelig rasjonalitet som fyller forklaringsrommet religionen før hadde. For de fleste handler det nok mer om motsetningen mellom en god og allmektig gud og en natur med mye lidelse og tilfeldigheter.

Talent for å ta vare på hverandre

Trenger vi en egen dag til å markere Darwin og vitenskap?

– Ja, det gjør vi. På disse dagene presenterer vi nyheter fra forskningen, basert på evolusjon. Jeg tror og det er viktig å minne om at vitenskapelig rasjonalitet ikke er noe vi kan ta for gitt. Den må holdes i hevd og verdsettes. Slik jeg ser det er det også en forutsetning for den humanistiske tanke. Det at vi tror på det rasjonelle i mennesket og det gode menneske.

– De moralske krav til oss selv, kommer innenfra og ikke utenfra eller ovenfra. Dette er for øvrig et viktig trekk ved evolusjonen, som Darwin skrev mye om. Det gode i mennesket - som er mye mer fremtredende enn vi tror - kommer ”innenfra” som en naturlig, logisk og evolusjonær konsekvens av at vi er sosiale organismer med talent for å ta vare på hverandre.

Kan ikke ta kritisk tenkning for gitt

Han mener at det ikke nødvendigvis er Darwin selv som er det viktigste ved dagen. Derimot handler det om at vi ikke skal ta dette med en fri og kritisk tanke som en selvfølge. Han viser blant annet til en oppblomstring av dogmatiske trosretninger hvor bokstavtro fortolkninger av skrifter overstyrer vitenskapelige funn, sunn fornuft og rasjonalitet.

– Personlig synes jeg det er greit hvis folk har en personlig tro så lenge denne ikke kommer i konflikt med vitenskapelige kjensgjerninger. Det betyr at en må akseptere det som vitenskapen visere enten det er evolusjon, kosmologi eller annet. Og så får det være opp til hver enkelt om en vil ha en religiøs tro opp dette. Det ligger i sakens natur at vitenskapen heller ikke motbeviser eksistensen av noe som ikke er målbart og påvisbart. Det er alltid en nisje der for de som ønsker å tro.

Står religion i veien for kritisk tenkning?

Dag Olav Hessen skal innlede torsdagens seminar med en samtale om Darwin og hans virke. Til påfølgende paneldebatt om hvorfor det er så viktig med kritisk tenking i dag møter Mina Finstad Berg, tidligere generalsekretær i SU og rådgiver for SV på stortinget,Bjørn-Are Davidsen, Sivilingeniør, skeptiker og kristen forfatter, og Ingeborg Senneset, journalist i Aftenposten.

Kommunikasjonsrådgiver Andreas C. Halse i Human-Etisk Forbund forklarer seminarets tittel med en undring over at det i en tid der all verdens kunnskap er tilgjengelig på nett, så vokser det frem irrasjonelle miljøer. Noe som blant annet har ført til Arbeiderpartiets forslag om kritisk tenkning som skolefag. Et forslag forbundet støtter.

– Det vil bli en reflektert dialog, som vil svare mer enn ja eller nei på spørsmålet om religion står i veien for kritisk tenkning. Jeg håper publikum vil gå fra møtet med noen svar, og forhåpentligvis flere spørsmål, sier Halse.

Frokostseminaret finner sted på Dattera til Hagen i Oslo fra kl 0800 til kl 0930 torsdag morgen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...