I Dagsavisen på fredag kunne vi lese at kristendommen er på sterk retur blant ungdommer i Oslo. Dette ble også bekreftet i en undersøkelse for Aftenposten i fjor. Andre undersøkelser peker også i retning av at de troende slett ikke har noen vind i seilene for tiden.

Tekst: Even Gran
Publisert: 15.1.2007

Dagsavisen viste i fredagens avis til to undersøkelser fra NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, utført i 1996 og 2006. I denne tiårsperioden har troen på Gud blant Oslo-ungdommer sunket sterkt. I 1996 var det 59 prosent av ungdommene i Oslo som betegnet seg som kristne, mens tallet har sunket til 43 prosent i 2006.

På fredag ble også en undersøkelse gjort av Morten Holmqvist fra Menighetsfakultetet offentliggjort. Han fikk 43 prosent ja-svar da han våren 2006 spurte norske ungdomsskolelever om de "tror på Gud". Samtidig fant Holmqvist et svært fragmentert og delvis selvmotsigende bilde. Flere av ungdommene mente at det var mulig å tro på flere religioner samtidig og til og med være ateist på toppen av det hele.

Færre troende og synkende tendens blant voksne
Hvis vi skal legge til Holmqvists tall til grunn, er imidlertid ungdomsskoleelever mer tilbøyelig til å tro på Gud enn voksne.

I en undersøkelse Aftenposten offentliggjorde i februar i fjor svarte nemlig kun 29 prosent av Norges voksne befolkning at de "tror på Gud". Aftenposten viste i denne sammenhengen til to eldre undersøkelser for å sannsynliggjøre at gudstroen er på nedadgående kurs. I 1986 svarte 57 prosent at de tror på Gud, mens 50 prosent svarte ja på det samme spørsmålet i 1992. Det var Norges markedsdata (1986) og Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (1992) som stod for de to sistnevnte undersøkelsene.

En internasjonal gallupundersøkelse fra 2005 underbygger dette bildet. Denne viste at 36 prosent i Norge betegner seg som "religiøse" - et begrep som er mer generelt enn det å "tro på Gud".

I Danmark ble det i fjor gjort en liknende undersøkelse av Phil Zuckerman. Her var det 62 prosent som kjente seg igjen i utsagnet "jeg tror ikke på Gud".

Et annet studium som underbygger en hypotese om at religion spiller mindre og mindre rolle i samfunnet (dvs. sekularisering), er statsviterne Pippa Norris' og Ronald Ingleharts analyse av de brede, globale befolkningsundersøkelsene «World Values Surveys» i perioden 1984-2004. Analysen viste at sekularisering er en klar trend over hele den vestlige verden, med mulig unntak av USA.

Ingen god forklaring

Religionssosiolog Pål Repstad ved Høgskolen i Agder finner ikke noen god forklaring på funnene i NOVA-undersøkelsen.

- Jeg får bare tenke litt høyt her. Undersøkelsen tyder i hvert fall på at funn fra Danmark, som viser at folk har blitt mer tilbøyelige til å betegne seg selv som kristne etter striden rundt Muhammed-karikaturene, ikke har gitt seg utslag blant ungdommer i Oslo, sier han.

Repstad legger til at det ofte blir nevnt i kristne miljø er at det kristne ungdomsarbeidet i Oslo er svekket, noe som også kan ha noe med saken å gjøre.

Når det gjelder Holmqvists undersøkelse, som finner at ungdom oppgir både "å tro på en høyere makt samtidig som man er ateist" poengterer Repstad at han ikke har lest denne og at han derfor ikke vil kommentere den konkret.

- Generelt kan det imidlertid være problematisk å stille veldig konkrete spørsmål om tro og religion til ungdommer som ikke har dannet seg en livssynsidentitet ennå. Dessuten er det alltid problematisk i spørreundersøkelser når man ikke har en felles forståelse av hva begreper som for eksempel ateisme betyr, sier Repstad.