Hvis Gud finnes der ute et sted, og tenker slik de kristne forestiller seg, liker han nok ikke utviklingen blant ungdommer i Oslo.

Stadig færre tror på Gud

#I Dagsavisen på fredag kunne vi lese at kristendommen er på sterk retur blant ungdommer i Oslo. Dette ble også bekreftet i en undersøkelse for Aftenp...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.01.2007 kl 23:29

I Dagsavisen på fredag kunne vi lese at kristendommen er på sterk retur blant ungdommer i Oslo. Dette ble også bekreftet i en undersøkelse for Aftenposten i fjor. Andre undersøkelser peker også i retning av at de troende slett ikke har noen vind i seilene for tiden.

Tekst: Even Gran
Publisert: 15.1.2007

Dagsavisen viste i fredagens avis til to undersøkelser fra NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, utført i 1996 og 2006. I denne tiårsperioden har troen på Gud blant Oslo-ungdommer sunket sterkt. I 1996 var det 59 prosent av ungdommene i Oslo som betegnet seg som kristne, mens tallet har sunket til 43 prosent i 2006.

På fredag ble også en undersøkelse gjort av Morten Holmqvist fra Menighetsfakultetet offentliggjort. Han fikk 43 prosent ja-svar da han våren 2006 spurte norske ungdomsskolelever om de "tror på Gud". Samtidig fant Holmqvist et svært fragmentert og delvis selvmotsigende bilde. Flere av ungdommene mente at det var mulig å tro på flere religioner samtidig og til og med være ateist på toppen av det hele.

Færre troende og synkende tendens blant voksne
Hvis vi skal legge til Holmqvists tall til grunn, er imidlertid ungdomsskoleelever mer tilbøyelig til å tro på Gud enn voksne.

I en undersøkelse Aftenposten offentliggjorde i februar i fjor svarte nemlig kun 29 prosent av Norges voksne befolkning at de "tror på Gud". Aftenposten viste i denne sammenhengen til to eldre undersøkelser for å sannsynliggjøre at gudstroen er på nedadgående kurs. I 1986 svarte 57 prosent at de tror på Gud, mens 50 prosent svarte ja på det samme spørsmålet i 1992. Det var Norges markedsdata (1986) og Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (1992) som stod for de to sistnevnte undersøkelsene.

En internasjonal gallupundersøkelse fra 2005 underbygger dette bildet. Denne viste at 36 prosent i Norge betegner seg som "religiøse" - et begrep som er mer generelt enn det å "tro på Gud".

I Danmark ble det i fjor gjort en liknende undersøkelse av Phil Zuckerman. Her var det 62 prosent som kjente seg igjen i utsagnet "jeg tror ikke på Gud".

Et annet studium som underbygger en hypotese om at religion spiller mindre og mindre rolle i samfunnet (dvs. sekularisering), er statsviterne Pippa Norris' og Ronald Ingleharts analyse av de brede, globale befolkningsundersøkelsene «World Values Surveys» i perioden 1984-2004. Analysen viste at sekularisering er en klar trend over hele den vestlige verden, med mulig unntak av USA.

Ingen god forklaring

Religionssosiolog Pål Repstad ved Høgskolen i Agder finner ikke noen god forklaring på funnene i NOVA-undersøkelsen.

- Jeg får bare tenke litt høyt her. Undersøkelsen tyder i hvert fall på at funn fra Danmark, som viser at folk har blitt mer tilbøyelige til å betegne seg selv som kristne etter striden rundt Muhammed-karikaturene, ikke har gitt seg utslag blant ungdommer i Oslo, sier han.

Repstad legger til at det ofte blir nevnt i kristne miljø er at det kristne ungdomsarbeidet i Oslo er svekket, noe som også kan ha noe med saken å gjøre.

Når det gjelder Holmqvists undersøkelse, som finner at ungdom oppgir både "å tro på en høyere makt samtidig som man er ateist" poengterer Repstad at han ikke har lest denne og at han derfor ikke vil kommentere den konkret.

- Generelt kan det imidlertid være problematisk å stille veldig konkrete spørsmål om tro og religion til ungdommer som ikke har dannet seg en livssynsidentitet ennå. Dessuten er det alltid problematisk i spørreundersøkelser når man ikke har en felles forståelse av hva begreper som for eksempel ateisme betyr, sier Repstad.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...