Oslo-byråd Inga Marte Thorkildsen er ateist og byråd i Oslo. Sist fredag ba hun en kristen bønn for barna under arrangementet «Bønn for Oslo».

– Som når foreldre setter seg ned med barna og skriver brev til julenissen

– Thorkildsen gjør som hun vil, men jeg synes det er nedlatende av en ateist å be med kristne, sier leder i Hedningssamfunnet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.01.2017 kl 17:27

Helsebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV) erklærer seg som ateist. Likevel ba hun en bønn under det tverrkirkelige arrangementet Bønn for Oslo sist fredag, melder Vårt Land.

Her er en del av bønnen Thorkildsen framførte til stor applaus fra tilhørerne på det kristne arrangementet.

«Kjære Gud, gi oss kraft og engasjement til å utgjøre en forskjell. Til å bry oss, hver dag. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Og inne i hver enkelt av oss finnes litt av deg, Gud, av din skaperkraft»

Velment, men overbærende og nedlatende

Leder i Hedningsamfunnet, Morten Guldberg, har full forståelse for at politikere er pragmatikere og at man må strekke seg for å framstå samlende.

Han mener likevel at bønnen til ateisten Thorkildsen sender et uheldig signal.

– Jeg er selvsagt ikke støtt eller krenket av dette på noe vis. Dette er hennes valg og hun er opplagt en dyktig politiker. Men når man på denne måten tydelig signaliserer at det ikke er noe problem å be selv om man er ateist, bidrar det til å legitimere at religion er en noe man bare kan shoppe rundt, og at det egentlig ikke betyr noe om man virkelig ikke tror eller ikke. Det er jeg uenig i, sier han.

Guldberg synes man skal ta religiøs tro på alvor.

– Når de kristne ber, er det en symbolsk og meningsladet handling for dem. Når en ateist gjør det samme, blir det litt som å gjøre narr av det hele, selv om det er velment som i Thorkildsens tilfelle. Bønnen kan jo aldri kan bli noe annet enn skuespill fra ateistens side, sier Guldberg.

Han mener det blir litt som når foreldre setter seg ned med barna for å skrive brev til julenissen.

– Foreldre er selvsagt snille og imøtekommende overfor barna sine, men samtidig er det noe nedlatende og overbærende over det. De jatter med, men hever seg samtidig over den andre, sier han.

En annen effekt som bekymrer Guldberg er at Thorkildsen på denne måten bidrar til å styrke troen på at bønn har reell effekt.

– Da kan kanskje flere tro at det holder å be en bønn og nøyer seg med å gjøre dette, isteden for å gjøre noe som faktisk hjelper, sier han.

Ville heller ha holdt en liten appell

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, mener Inga Marte Thorkildsen får gjøre som hun vil, men at hun selv aldri ville ha deltatt i bønn på denne måten.

– Bønn er en troshandling. Det hadde blitt helt feil for meg å gjøre noe slikt som ikke-religiøs. Jeg ville nok ha stilt på møtet, men kanskje heller holdt en liten tale som uttrykte et ønske eller et håp, sier hun.

Et lekende forhold til religiøse ritualer

Religionssosiolog Pål Repstad sier til Vårt Land at Thorkildsens bønn er et tegn på at religion er i ferd med å bli individualisert.

– Flere enn før har et lekende forhold til religiøse ritualer. Man kan gå inn og ut av dem uten å oppfylle det tradisjonelle kravet som stod sterkt i pietistisk kristendom og klassisk ateisme, nemlig at du skal stå 120 prosent inne for alt du sier og gjør, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Ikke fromhet, men maktpolitikk vil kjennetegne KrFs forsøk på å favorisere kristendommen

Samarbeidspartnere bør stålsette seg:

Ikke fromhet, men maktpolitikk vil kjennetegne KrFs forsøk på å favorisere kristendommen

HEFs generalsekretær håper at potensielle samarbeidspartnere har ryggrad til å motstå forsøk på tilbakeskritt.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...