Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell la fram forslag til nye formålsparagrafer for skole og barnehage i dag. Her viser han fram de gamle.

Solhjell: - De nye formålsparagrafene er ikke "kristne"

#I den grad skole og barnehage har en "kristen formålsparagraf" i dag, så vil den ikke ha det i framtiden. - Dette er ikke en kristen formålsparagraf,...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.04.2008 kl 14:56

I den grad skole og barnehage har en "kristen formålsparagraf" i dag, så vil den ikke ha det i framtiden. - Dette er ikke en kristen formålsparagraf, understreker kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Tekst og foto: Even Gran
Publisert: 4.4.2008

Solhjell og regjeringens forslag, som nå skal legges fram for Stortinget, er i prinsippet lik den som Bostad-utvalget ble enig om i juni i fjor.

Her ble et bredt sammensatt utvalg enig om en formulering som sier at skole og barnehage "skal bygge på respekt for menneskeverdet på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene".

Dette kommer til erstatning for dagens paragraf som sier at skolen skal "hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding". Barnehagen har en lignende formulering.

Konsekvenser for skolegudstjenester?

- Jeg er stolt over å kunne legge fram et samlende forslag som kan henges opp i klasserommene og på lærerværelsene, sa kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell da han la fram forslaget til nye formålsparagrafer i dag.

Solhjell understreket at den gamle formålsparagrafen har vært splittende, og at det føles godt å presentere noe som man kan samles om.

Fritanke.no spurte Solhjell om man, hvis dette blir vedtatt, kan si at "skolens kristne formålsparagraf" er avskaffet. Solhjell ville ikke svare entydig ja på dette, men understreket at den nye formålsparagrafen ihvertfall ikke kan kalles "kristen".

- Dette er ikke en "kristen formålsparagraf". Det er en samlende, universell og livssynsnøytral formålsparagraf. Ingen kan si at de har noe spesielt eierskap til den, verken Human-Etisk Forbund eller kristne, sa Solhjell.

- Skolens "kristne formålsparagraf" blir ofte brukt som argument for å arrangere skolegudstjenester, synge bordbønn og lignende. Vil den nye formålsparagrafen gjøre det vanskeligere å argumentere for dette?

- Nå er ikke dette vedtatt i Stortinget ennå, så jeg vil helst ikke spekulere i slike praktiske utslag. Det er vanskelig å si noe om hvordan det vil slå ut. Uansett er det ikke noe problem å argumentere for skolegudstjenester og slikt ut fra læreplanens generelle del. Og selvsagt skal det alltid være mulig å få fritak.

- Mange vil mene at den gamle formålsparagrafen er mer "kristen" enn den nye. Forventer du sterke reaksjoner fra kristne miljøer på grunn av dette?

- Nei, egentlig ikke. Det har vært bred enighet om at den gamle paragrafen måtte forandres. Den har i realiteten ikke vært brukt, fordi den har vært så kontroversiell. Bostad-utvalget var bredt sammensatt med mange kristne medlemmer, og de greide å samle seg rundt dette. Alle har strukket seg, så jeg tror ikke vi vil få så mye bråk rundt dette.

KrF krever tydeligere kristen forankring

KrF er det partiet som i størst grad har vært skeptisk til de nye formålsparagrafene. I en pressemelding på partiets nettsider opplyser KrFs første nestleder Dagrunn Eriksen at formålsparagrafen må få en langt tydeligere kristen forankring før det kan bli aktuelt for KrF å stemme for det.

- Får vi ikke gjennomslag for langt tydeligere kristen forankring blir det ingen bred enighet i Stortinget, slår Eriksen fast i pressemeldingen.

Hun mener at regjeringen skaper usikkerhet om hvilken plass den kristne kulturarven skal ha i samfunnet.

- Det er ikke slik at når et utvalg har lagt frem en sak, så skal Stortinget abdisere slik regjeringen har lagt opp til i denne saken, sier Eriksen.

Hun framholder også at forslaget fra Bostad-utvalget "ikke er et enstemmig forslag, men et konsensusforslag".

Eriksen tenker da på et mindretall på tre i Bostad-utvalget som ønsket en sterkere betoning av den kristne kulturarven. De bestemte seg likevel for å stemme på konsensusforslaget. Det gjorde også et flertall på åtte som hadde sine primærstandpunkt i den andre retningen og ikke ha med referanser til religioner og livssyn i formålsparagrafen i det hele tatt.

Skeptiske kristne organisasjoner

Vårt Land har snakket med to kristne utdanningsinstitusjoner, IKO og KPF, som begge mener at det kristne verdigrunnlaget bør komme tydeligere fram.

- Vi er glade for at regjeringen foreslår å nevne kristne og humanistiske verdier spesifikt, men vi synes at mindretallet i Bostad-utvalget hadde en bedre formulering. Mens regjeringen henviser til de konkrete verdiene som åndsfrihet, respekt og nestekjærlighet først, valgte mindretallet å henvise til arven først, sier Kristin Gunleiksrud i IKO, Institutt for kristen oppseding.

KPF, Kristelig pedagogisk forbund, synes ikke formålsparagrafen uttrykker "vår egen tradisjon" godt nok.

- Vi er glade for at de kristne og humanistiske verdiene nevnes spesielt og at de ulike religioner og livssyn er med. Men det er viktig at tradisjonen vi står i er tydeliggjort. Det er forskjeller innen ulike religioner og livssyn. Det er viktig at elevene blir kjent med forskjeller, samtidig som de er trygge på hvilken tradisjon de står i, sier Roland Vetvik fra KPF til Vårt Land.

Men Den norske kirke og HEF er positive
Derimot får regjeringens forslag til nye formålsparagrafer støtte fra Kirkerådet.

- De foreslåtte formuleringene ivaretar store deler av det vi påpekte i vår høringsuttalelse, sier assisterende direktør i Kirkerådet Gerd Karin Røsæg i en pressemelding.

Hun mener den nye paragrafen er en videreføring av tidligere formålsparagraf.

- Nå utvides tolkningsrammen til også å gjelde religioner og livssyn. Det kulturelle og religiøse mangfoldet i dagens elevflokk må gjenspeiles i skolens formål, mener Røsæg.

HEF synes forslaget fra regjeringen er en stor forbedring. Men generalsekretær Kristin Mile understreker i en pressemelding at også hun kunne ta tenkt seg forslaget litt annerledes.

- Mitt primærstandpunkt er at formålsparagrafene for barnehage og skole bør utformes på basis av sentrale fellesverdier. Dette bør være tydelige og konkrete verdier uten referanse til noen spesielle livssyn eller til en kulturarv. Men nå har vi oppnådd en vesentlig bedring av dagens kristne formålsparagrafer, og dette mener jeg er viktig og bra, sier Mile.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...