I den grad skole og barnehage har en "kristen formålsparagraf" i dag, så vil den ikke ha det i framtiden. - Dette er ikke en kristen formålsparagraf, understreker kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Tekst og foto: Even Gran
Publisert: 4.4.2008

Solhjell og regjeringens forslag, som nå skal legges fram for Stortinget, er i prinsippet lik den som Bostad-utvalget ble enig om i juni i fjor.

Her ble et bredt sammensatt utvalg enig om en formulering som sier at skole og barnehage "skal bygge på respekt for menneskeverdet på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene".

Dette kommer til erstatning for dagens paragraf som sier at skolen skal "hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding". Barnehagen har en lignende formulering.

Konsekvenser for skolegudstjenester?

- Jeg er stolt over å kunne legge fram et samlende forslag som kan henges opp i klasserommene og på lærerværelsene, sa kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell da han la fram forslaget til nye formålsparagrafer i dag.

Solhjell understreket at den gamle formålsparagrafen har vært splittende, og at det føles godt å presentere noe som man kan samles om.

Fritanke.no spurte Solhjell om man, hvis dette blir vedtatt, kan si at "skolens kristne formålsparagraf" er avskaffet. Solhjell ville ikke svare entydig ja på dette, men understreket at den nye formålsparagrafen ihvertfall ikke kan kalles "kristen".

- Dette er ikke en "kristen formålsparagraf". Det er en samlende, universell og livssynsnøytral formålsparagraf. Ingen kan si at de har noe spesielt eierskap til den, verken Human-Etisk Forbund eller kristne, sa Solhjell.

- Skolens "kristne formålsparagraf" blir ofte brukt som argument for å arrangere skolegudstjenester, synge bordbønn og lignende. Vil den nye formålsparagrafen gjøre det vanskeligere å argumentere for dette?

- Nå er ikke dette vedtatt i Stortinget ennå, så jeg vil helst ikke spekulere i slike praktiske utslag. Det er vanskelig å si noe om hvordan det vil slå ut. Uansett er det ikke noe problem å argumentere for skolegudstjenester og slikt ut fra læreplanens generelle del. Og selvsagt skal det alltid være mulig å få fritak.

- Mange vil mene at den gamle formålsparagrafen er mer "kristen" enn den nye. Forventer du sterke reaksjoner fra kristne miljøer på grunn av dette?

- Nei, egentlig ikke. Det har vært bred enighet om at den gamle paragrafen måtte forandres. Den har i realiteten ikke vært brukt, fordi den har vært så kontroversiell. Bostad-utvalget var bredt sammensatt med mange kristne medlemmer, og de greide å samle seg rundt dette. Alle har strukket seg, så jeg tror ikke vi vil få så mye bråk rundt dette.

KrF krever tydeligere kristen forankring

KrF er det partiet som i størst grad har vært skeptisk til de nye formålsparagrafene. I en pressemelding på partiets nettsider opplyser KrFs første nestleder Dagrunn Eriksen at formålsparagrafen må få en langt tydeligere kristen forankring før det kan bli aktuelt for KrF å stemme for det.

- Får vi ikke gjennomslag for langt tydeligere kristen forankring blir det ingen bred enighet i Stortinget, slår Eriksen fast i pressemeldingen.

Hun mener at regjeringen skaper usikkerhet om hvilken plass den kristne kulturarven skal ha i samfunnet.

- Det er ikke slik at når et utvalg har lagt frem en sak, så skal Stortinget abdisere slik regjeringen har lagt opp til i denne saken, sier Eriksen.

Hun framholder også at forslaget fra Bostad-utvalget "ikke er et enstemmig forslag, men et konsensusforslag".

Eriksen tenker da på et mindretall på tre i Bostad-utvalget som ønsket en sterkere betoning av den kristne kulturarven. De bestemte seg likevel for å stemme på konsensusforslaget. Det gjorde også et flertall på åtte som hadde sine primærstandpunkt i den andre retningen og ikke ha med referanser til religioner og livssyn i formålsparagrafen i det hele tatt.

Skeptiske kristne organisasjoner

Vårt Land har snakket med to kristne utdanningsinstitusjoner, IKO og KPF, som begge mener at det kristne verdigrunnlaget bør komme tydeligere fram.

- Vi er glade for at regjeringen foreslår å nevne kristne og humanistiske verdier spesifikt, men vi synes at mindretallet i Bostad-utvalget hadde en bedre formulering. Mens regjeringen henviser til de konkrete verdiene som åndsfrihet, respekt og nestekjærlighet først, valgte mindretallet å henvise til arven først, sier Kristin Gunleiksrud i IKO, Institutt for kristen oppseding.

KPF, Kristelig pedagogisk forbund, synes ikke formålsparagrafen uttrykker "vår egen tradisjon" godt nok.

- Vi er glade for at de kristne og humanistiske verdiene nevnes spesielt og at de ulike religioner og livssyn er med. Men det er viktig at tradisjonen vi står i er tydeliggjort. Det er forskjeller innen ulike religioner og livssyn. Det er viktig at elevene blir kjent med forskjeller, samtidig som de er trygge på hvilken tradisjon de står i, sier Roland Vetvik fra KPF til Vårt Land.

Men Den norske kirke og HEF er positive
Derimot får regjeringens forslag til nye formålsparagrafer støtte fra Kirkerådet.

- De foreslåtte formuleringene ivaretar store deler av det vi påpekte i vår høringsuttalelse, sier assisterende direktør i Kirkerådet Gerd Karin Røsæg i en pressemelding.

Hun mener den nye paragrafen er en videreføring av tidligere formålsparagraf.

- Nå utvides tolkningsrammen til også å gjelde religioner og livssyn. Det kulturelle og religiøse mangfoldet i dagens elevflokk må gjenspeiles i skolens formål, mener Røsæg.

HEF synes forslaget fra regjeringen er en stor forbedring. Men generalsekretær Kristin Mile understreker i en pressemelding at også hun kunne ta tenkt seg forslaget litt annerledes.

- Mitt primærstandpunkt er at formålsparagrafene for barnehage og skole bør utformes på basis av sentrale fellesverdier. Dette bør være tydelige og konkrete verdier uten referanse til noen spesielle livssyn eller til en kulturarv. Men nå har vi oppnådd en vesentlig bedring av dagens kristne formålsparagrafer, og dette mener jeg er viktig og bra, sier Mile.