Kontakt
Dan S. Brattvik setter stor pris på at han får legge ned snublesten for sin familie. Foto: Arnfinn Pettersen
HEFs nye adresse var en gang hjemmet til ti holocaustofre. Nå skal de minnes med «snublesteiner». Dan S. Brattevik mistet sin farfar og to onkler og er glad for endelig å få et minnesmerke.
Aslaug Olette Klausen
Publisert: 26.05.2015 kl 15:29
I 1993 satte den tyske kunstneren Gunter Demnig i gang kunstprosjektet «Stolpersteine», som det heter på tysk. Snublesteinene er en liten minneplate på størrelse med en brostein, med navn, fødsels-, deportasjons- og dødsdato til holocaustofre under Andre verdenskrig, plassert ved adressen der ofrene bodde før de ble sendt til konsentrasjonsleirene.
De første steinene ble lagt ned uten tillatelse i 1997 i Kreutzberg i Berlin, men prosjektet ble etter hvert godkjent. Det er i dag lagt ned 48 000 slike steiner i 18 europeiske land. I Norge er det Jødisk museum som er ansvarlig for snublesteiner. Det har blitt lagt ned 236 snublesteiner over hele landet siden 2010.
– Når vi «snubler» over disse små minnesmerkene der vi bor eller arbeider, kan vi forstå at navnene representerer levende mennesker og ikke bare tall på døde. Snublesteinene er en påminnelse i lokalmiljøene om at Holocaust foregikk akkurat her og ikke bare et annet sted, langt vekk, skriver museumsdirektør Sidsel Levin på museets hjemmeside.
I anledning 70-årsjubileet for frigjøringen legges det ned i år ned dobbelt så mange steiner som tidligere. Utenfor Brugata 19, der Human-Etisk Forbund har holdt hus siden oktober i fjor, legges det 3. juni ned snublesteiner til minne om ti ofre for Holocaust. Bygården som fram til 1984 stod på samme adresse huset både innflyttere fra hele Norge og innvandrere fra forskjellige land, blant dem mange jøder. Ni av disse endte sine liv i konsentrasjonsleiren Auschwitz.
En av dem som vil være til stede på nedleggelsen av steinene, er Dan S. Brattvik. Han er direkte berørt: hans farfar, Simon Goldwasser (1890-1942), og to unge onkler Alf Abel Goldwasser (1927-1942) og Sigmund Goldwasser (1923-1942) var blant brugatabeboerne som ble som ble sendt til gasskamrene. Familien Goldwasser bodde i hjørnegården i Brugata.
– Min far bodde her på to rom og kjøkken. Han spøkte bestandig med at de kunne henge ut snøret rett i Akerselva. Han hadde en far og to brødre. De ble tatt i 1942 da politiet hentet alle jødiske menn i Oslo. Min far sparte livet ved at han hadde truffet min mor, som var trønder. Han bodde i Trondheim i 1942, forteller Brattvik.
Politiaksjonen var på det tidspunktet ikke iverksatt i Trondheim. Einar Levi Brattvik hørte at faren var tatt og klarte å få smuglet sin mor Selma og søsteren Edel ut av Oslo, til Trondheim og derfra videre til Sverige.
– De klarte å komme seg unna. Det var bare snakk om timer. Men jeg må med skam bekjenne at min far aldri snakket om det. Han sa aldri et ord krigen. Han nevnte aldri sin familie. Det er vondt for oss etterpå. Vi kjenner ikke historien. Han døde i 1977 uten at vi hadde hørt et ord om det, sier han, med tårer i øynene.
Brattviks søskenbarn, Siv og Max Krasnik, barn av Edel, er bosatt i København. De kommer også komme til Oslo og Brugata for markeringen. De har fortalt ham den samme historien om taushet fra hans tante som han opplevde hos faren. Det smerter.
– Det er helt lydløst. Det er antakelig så tungt å fordøye at en har valgt å ikke si noe. De valgte å tie det i hjel.
Det er fire år siden Dan Brattvik ble oppmerksom på prosjektet med snublesteiner. Kunstneren er svært etterspurt, slik at det tok nærmere tre år fra Brattvik tok kontakt med Jødisk museum til han kom med på listen over familier som skulle få en slik minnestein nedsatt. Det er museet som står for søknad og seremoni i forbindelse med nedleggelsen.
– Det er helt utrolig at vi nå får lov å gjøre noe. Vi må se det positive. Nå får vi minnes dem på en flott måte. Det har vært et savn, som en på en måte har blitt fortrengt. Nå får vi realisert det, og vi får realisert det der de bodde. Historien kommer bedre frem. Det er en minnestøtte på den jødiske kirkegården med alle navnene, men her får vi det utenfor hvor de levde. Jeg føler det er veldig viktig.
En trist historie er også skjebnen til hans farmor, Selma Goldwasser (1891-1959). Hun overlevde flukten, men klarte ikke påkjenningene etterpå. Hun kastet seg noen år etter krigen ut fra 6. etasje. Han har derfor også fått lov til å legge ned en sten til hennes minne.
– Vanligvis får en ikke legge ned slike steiner. Hennes død har jo ikke med jødeutryddelsen å gjøre. Men Jødisk museum her i Oslo har ment at dette var en etterfølgelse av historien, slik at de får legge ned en sten for henne også. Det er en usedvanlig fin gest.
Human-Etisk Forbund har stilt lokaler til rådighet for Brattvik og gjester etter seremonien. Blant de inviterte til minnestunden er journalisten Iver A. Skifjeld. Etter et museumsbesøk skrev han artikkelen «Gåten om Alf Goldwasser» som nettopp handler om Brattviks avdøde onkel. Artikkelen ble til av et møte med et passfoto og en kort informativ tekst i 2007. Brattvik fant den på nett. Skifjeld skriver:
«Alf ble arrestert den 26. oktober og sendt til Bredtvedt fengsel. Et par dager senere ble han sendt til Berg interneringsleir - Nå var kampen for «den endelige løsningen» av jødespørsmålet kommet i gang i Tyskland - og Norge slapp ikke unna. [...]
Morgenen 26. november ble Alf sammen med andre jøder utmarsjert fra Berg. Han fikk med seg proviant for fire dager, samt spisebestikk, arbeidsklær og sko og et ullteppe ... Kanskje også skjorta med de vanskelige knappene? Han ble sammen med nesten 600 andre norske jøder transportert med skip til Polen og endte som så mange andre i Auschwitz, der han slet og frøs og sultet til han ikke greidde mer, og det var ikke mange dagene. Den første dagen i desember, sluknet livsgnisten i barneøynene hans.»
I tillegg til Brattviks fire familiemedlemmer vil det også bli lagt ned steiner for seks andre holocaustofre fra Brugata 19:
Isak Leventhal, Flora Leventhal, Leo Løgård, Herman Millamed, Isja Pajkin, Ivar Pajkin.
Jødisk museum opplyser at det også vil være etterkommere etter noen av de andre ofrene til stede under nedleggelsen. Selve nedleggelsen skjer ved at kunstneren Gunter Demnig borer hull i fortauet, og deretter plasserer minneplatene. Deretter vil kanskje noen av etterkommerne si noe om de døde.
I Oslo legges det ned omkring 40 snublesteiner i løpet av mandag 1. juni og onsdag 3. juni, og det vil derfor holdes én fellesseremoni etter siste nedleggelse mandagen, i Hertzbergsgate 7B. Der vil byrådsleder Stian Berger Røsland holde tale, i tillegg til at det blir sunget en hebraisk bønn.
Her vil det bli lagt ned snublesteiner i år:
1. juni: Oslo
2. juni: Hamar, Strømmen, Bjørkelangen, Lillestrøm, Lørenskog
3. juni: Oslo, Moss, Fredrikstad
4. juni: Bergen
5. juni: Trondheim, Orkanger
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
