Dan S. Brattvik setter stor pris på at han får legge ned snublesten for sin familie. Foto: Arnfinn Pettersen

Legger ned minnesmerke for holocaustofre:

Snublesteiner foran Brugata 19

HEFs nye adresse var en gang hjemmet til ti holocaustofre. Nå skal de minnes med «snublesteiner». Dan S. Brattevik mistet sin farfar og to onkler og er glad for endelig å få et minnesmerke.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

I 1993 satte den tyske kunstneren Gunter Demnig i gang kunstprosjektet «Stolpersteine», som det heter på tysk. Snublesteinene er en liten minneplate på størrelse med en brostein, med navn, fødsels-, deportasjons- og dødsdato til holocaustofre under Andre verdenskrig, plassert ved adressen der ofrene bodde før de ble sendt til konsentrasjonsleirene.

De første steinene ble lagt ned uten tillatelse i 1997 i Kreutzberg i Berlin, men prosjektet ble etter hvert godkjent. Det er i dag lagt ned 48 000 slike steiner i 18 europeiske land. I Norge er det Jødisk museum som er ansvarlig for snublesteiner. Det har blitt lagt ned 236 snublesteiner over hele landet siden 2010.

– Når vi «snubler» over disse små minnesmerkene der vi bor eller arbeider, kan vi forstå at navnene representerer levende mennesker og ikke bare tall på døde. Snublesteinene er en påminnelse i lokalmiljøene om at Holocaust foregikk akkurat her og ikke bare et annet sted, langt vekk, skriver museumsdirektør Sidsel Levin på museets hjemmeside.

Også Brugata 19

I anledning 70-årsjubileet for frigjøringen legges det ned i år ned dobbelt så mange steiner som tidligere. Utenfor Brugata 19, der Human-Etisk Forbund har holdt hus siden oktober i fjor, legges det 3. juni ned snublesteiner til minne om ti ofre for Holocaust. Bygården som fram til 1984 stod på samme adresse huset både innflyttere fra hele Norge og innvandrere fra forskjellige land, blant dem mange jøder. Ni av disse endte sine liv i konsentrasjonsleiren Auschwitz.

En av dem som vil være til stede på nedleggelsen av steinene, er Dan S. Brattvik. Han er direkte berørt: hans farfar, Simon Goldwasser (1890-1942), og to unge onkler Alf Abel Goldwasser (1927-1942) og Sigmund Goldwasser (1923-1942) var blant brugatabeboerne som ble som ble sendt til gasskamrene. Familien Goldwasser bodde i hjørnegården i Brugata.

– Min far bodde her på to rom og kjøkken. Han spøkte bestandig med at de kunne henge ut snøret rett i Akerselva. Han hadde en far og to brødre. De ble tatt i 1942 da politiet hentet alle jødiske menn i Oslo. Min far sparte livet ved at han hadde truffet min mor, som var trønder. Han bodde i Trondheim i 1942, forteller Brattvik.

Historisk taushet

Politiaksjonen var på det tidspunktet ikke iverksatt i Trondheim. Einar Levi Brattvik hørte at faren var tatt og klarte å få smuglet sin mor Selma og søsteren Edel ut av Oslo, til Trondheim og derfra videre til Sverige.

– De klarte å komme seg unna. Det var bare snakk om timer. Men jeg må med skam bekjenne at min far aldri snakket om det. Han sa aldri et ord krigen. Han nevnte aldri sin familie. Det er vondt for oss etterpå. Vi kjenner ikke historien. Han døde i 1977 uten at vi hadde hørt et ord om det, sier han, med tårer i øynene.

Brattviks søskenbarn, Siv og Max Krasnik, barn av Edel, er bosatt i København. De kommer også komme til Oslo og Brugata for markeringen. De har fortalt ham den samme historien om taushet fra hans tante som han opplevde hos faren. Det smerter.

– Det er helt lydløst. Det er antakelig så tungt å fordøye at en har valgt å ikke si noe. De valgte å tie det i hjel.

Betyr mye

Det er fire år siden Dan Brattvik ble oppmerksom på prosjektet med snublesteiner. Kunstneren er svært etterspurt, slik at det tok nærmere tre år fra Brattvik tok kontakt med Jødisk museum til han kom med på listen over familier som skulle få en slik minnestein nedsatt. Det er museet som står for søknad og seremoni i forbindelse med nedleggelsen.

– Det er helt utrolig at vi nå får lov å gjøre noe. Vi må se det positive. Nå får vi minnes dem på en flott måte. Det har vært et savn, som en på en måte har blitt fortrengt. Nå får vi realisert det, og vi får realisert det der de bodde. Historien kommer bedre frem. Det er en minnestøtte på den jødiske kirkegården med alle navnene, men her får vi det utenfor hvor de levde. Jeg føler det er veldig viktig.

Klarte ikke sorgen

En trist historie er også skjebnen til hans farmor, Selma Goldwasser (1891-1959). Hun overlevde flukten, men klarte ikke påkjenningene etterpå. Hun kastet seg noen år etter krigen ut fra 6. etasje. Han har derfor også fått lov til å legge ned en sten til hennes minne.

– Vanligvis får en ikke legge ned slike steiner. Hennes død har jo ikke med jødeutryddelsen å gjøre. Men Jødisk museum her i Oslo har ment at dette var en etterfølgelse av historien, slik at de får legge ned en sten for henne også. Det er en usedvanlig fin gest.

Alfs historie

Human-Etisk Forbund har stilt lokaler til rådighet for Brattvik og gjester etter seremonien. Blant de inviterte til minnestunden er journalisten Iver A. Skifjeld. Etter et museumsbesøk skrev han artikkelen «Gåten om Alf Goldwasser» som nettopp handler om Brattviks avdøde onkel. Artikkelen ble til av et møte med et passfoto og en kort informativ tekst i 2007. Brattvik fant den på nett. Skifjeld skriver:

«Alf ble arrestert den 26. oktober og sendt til Bredtvedt fengsel. Et par dager senere ble han sendt til Berg interneringsleir - Nå var kampen for «den endelige løsningen» av jødespørsmålet kommet i gang i Tyskland - og Norge slapp ikke unna. [...]

Morgenen 26. november ble Alf sammen med andre jøder utmarsjert fra Berg. Han fikk med seg proviant for fire dager, samt spisebestikk, arbeidsklær og sko og et ullteppe ... Kanskje også skjorta med de vanskelige knappene? Han ble sammen med nesten 600 andre norske jøder transportert med skip til Polen og endte som så mange andre i Auschwitz, der han slet og frøs og sultet til han ikke greidde mer, og det var ikke mange dagene. Den første dagen i desember, sluknet livsgnisten i barneøynene hans.»

10 snublesteiner

I tillegg til Brattviks fire familiemedlemmer vil det også bli lagt ned steiner for seks andre holocaustofre fra Brugata 19:

Isak Leventhal, Flora Leventhal, Leo Løgård, Herman Millamed, Isja Pajkin, Ivar Pajkin.

Jødisk museum opplyser at det også vil være etterkommere etter noen av de andre ofrene til stede under nedleggelsen. Selve nedleggelsen skjer ved at kunstneren Gunter Demnig borer hull i fortauet, og deretter plasserer minneplatene. Deretter vil kanskje noen av etterkommerne si noe om de døde.

I Oslo legges det ned omkring 40 snublesteiner i løpet av mandag 1. juni og onsdag 3. juni, og det vil derfor holdes én fellesseremoni etter siste nedleggelse mandagen, i Hertzbergsgate 7B. Der vil byrådsleder Stian Berger Røsland holde tale, i tillegg til at det blir sunget en hebraisk bønn.

Her vil det bli lagt ned snublesteiner i år:

1. juni: Oslo

2. juni: Hamar, Strømmen, Bjørkelangen, Lillestrøm, Lørenskog

3. juni: Oslo, Moss, Fredrikstad

4. juni: Bergen

5. juni: Trondheim, Orkanger

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...